Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Oslo kommune|Oslo]]/[[Aker herred|Aker]], og fylkesgrense mellom [[Viken fylke|Viken]]/[[Akershus]] og Oslo. | Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Oslo kommune|Oslo]]/[[Aker herred|Aker]], og fylkesgrense mellom [[Viken fylke|Viken]]/[[Akershus]] og Oslo. | ||
== | == Eierforhold == | ||
Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)|Øraker]], [[Vold (Bærum)|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)|Øraker]], [[Vold (Bærum)|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | ||
Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. Særlig eierne av Bogstad kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]]. | |||
== Virke langs vassdraget == | |||
Vannkraften ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann. | Vannkraften ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann. | ||
{{thumb|LysakerelvaFabrofossen.jpg|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.|Leif-Harald Ruud|2006}} | {{thumb|LysakerelvaFabrofossen.jpg|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.|Leif-Harald Ruud|2006}} | ||
I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]]. | I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)|Fåbrofossen]]. | ||