Majorstuen stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 17: | Linje 17: | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg|Det opprinnelige Majorstuhuset som ga stedet sitt navn lå omtrent der Majorstuen stasjon ligger nå, se [[Majorstuen (strøk)]]. Huset ble i 1913 flyttet til Husebyveien 12. | Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg|Det opprinnelige Majorstuhuset som ga stedet sitt navn lå omtrent der Majorstuen stasjon ligger nå, se [[Majorstuen (strøk)]]. Huset ble i 1913 flyttet til [[Husebyveien (Oslo)|Husebyveien]] 12. | ||
Fil:Majorstuen 1903 - no-nb digifoto 20160118 00023 NB NS 000059.jpg|Majorstuen stasjon i 1903.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | Fil:Majorstuen 1903 - no-nb digifoto 20160118 00023 NB NS 000059.jpg|Majorstuen stasjon i 1903.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1903}} | ||
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0453 1.jpg|Majorstuen stasjon i det første driftsåret.{{byline|''Akers historie''|1918}} | Fil:No-nb digibok 2012101007000 0453 1.jpg|Majorstuen stasjon i det første driftsåret.{{byline|''Akers historie''|1918}} | ||
Fil:Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg|Majorstuen stasjon med materiell fra [[Kristiania elektriske sporvei]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]] | Fil:Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg|Majorstuen stasjon med materiell fra [[Kristiania elektriske sporvei]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]] | ||
Fil:Majorstuen Fra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon en travel skisøndag. Majorstukrysset med bytrikken nærmest i bildet.{{byline|Byantikvarens verneplan}} | Fil:Majorstuen Fra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon en travel skisøndag. Majorstukrysset med bytrikken nærmest i bildet.{{byline|Byantikvarens verneplan}} | ||
Fil:Majorstuen stasjon mot øst 1918.PNG|Majorstuen stasjon sett mot øst 1918. Holmenkollbanen og Tryvannsbanen nærmest, med Smestadbanen (Røabanen) lenger bak. | Fil:Majorstuen stasjon mot øst 1918.PNG|Majorstuen stasjon sett mot øst 1918. Holmenkollbanen og Tryvannsbanen nærmest, med Smestadbanen (Røabanen) lenger bak. {{byline|Postkort}} | ||
Fil:Majorstuen- TryvannsbanenFra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon med sin første stasjonsbyging fra 1914. Holmenkollbanen med Tryvannsbanen til høyre, Smestadbanen (Røabanen) til venstre. <small>Fra Byantikvarens verneplan.</small> | Fil:Majorstuen- TryvannsbanenFra Byantikvarens verneplan.PNG|Majorstuen stasjon med sin første stasjonsbyging fra 1914. Holmenkollbanen med Tryvannsbanen til høyre, Smestadbanen (Røabanen) til venstre. <small>Fra Byantikvarens verneplan.</small> | ||
Fil:Majorstuen 1914. Kilde Ulvestad..png|Majorstuen stasjon etter 1914. Smestadbanen (Røabanen) nærmest, Holmenkollbanen med Tryvannsbanen bak til høyre. Kirkeveien rett fram. | Fil:Majorstuen 1914. Kilde Ulvestad..png|Majorstuen stasjon etter 1914. Smestadbanen (Røabanen) nærmest, Holmenkollbanen med Tryvannsbanen bak til høyre. Kirkeveien rett fram. {{byline|Fra Byantikvarens verneplan}} | ||
Fil:Ved Majorstuen Postkort.PNG|Ved Majorstuen stasjon, sett mot byen. Majorstuen hadde overgang mellom Holmenkollbanen og bytrikken. | Fil:Ved Majorstuen Postkort.PNG|Ved Majorstuen stasjon, sett mot byen. Majorstuen hadde overgang mellom Holmenkollbanen og bytrikken. {{byline|Postkort}} | ||
Fil:Majorstuen godsekspedisjon Fra Holmen-kollbanen 50 år.png|Majorstuen stasjon hadde fra startåret egen godsekspedisjon. | Fil:Majorstuen godsekspedisjon Fra Holmen-kollbanen 50 år.png|Majorstuen stasjon hadde fra startåret egen godsekspedisjon. {{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}} | ||
Fil:Godstrikk på Holmenkollbanen.jpg|Holmenkollbanens godstransport var av stor betydning for utbyggingen langs banen. Det gikk mange år før bilene overtok. | Fil:Godstrikk på Holmenkollbanen.jpg|Holmenkollbanens godstransport var av stor betydning for utbyggingen langs banen. Det gikk mange år før bilene overtok. {{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}} | ||
Fil:A-S Holmenkolbanen - no-nb digifoto 20160208 00318 NB NS 001033A.jpg|Fra venterommet.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 22. jun. 2020 kl. 13:56
Majorstuen stasjon åpnet 16. mars 1898 som endestasjon/utgangspunkt for Holmenkollbanen. Dette var landets første elektriske forstadsbane, og begivenheten vakte stor oppmerksomhet både i Norge og verden rundt oss. Selskapets administrasjon var de første årene plassert på Slemdal noen år, før den flyttet videre til Vinderen. Majorstuen stasjon hadde derfor ingen bygninger i starten, bortsett fra et godsskur og en sykkelstall ved Slemdalsveien.
Trinnvis utbygging
Da Smestadbanen åpnet i 1914, ble det bygget en felles, liten stasjonsbygning med billettekspedisjon og uværstak for reisende på de to banene. Dette var en trebygning i nasjonal nybarokk, tegnet av Kristofer Lange.
I 1928 ble begge banene forlenget til Nationaltheatret stasjon, og samtidig ble det bygget en ny vognhall vest for publikumsområdet, som samtidig ble helt bygget om som følge av at banene skulle passere stasjonen på sin videre reise til Nationaltheatret. Majorstuhuset i nyklassisistisk stil, også dette med Kristofer Lange som arkitekt, ble påbegynt i 1928 og ferdigstilt i 1932 i forbindelse med åpningen av Sognsvannsbanen. Majorstuhuset fungerte også som stasjonsbygning, med en vestibyle som hadde venteområde for reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På plattformen for vestgående linjer ble det bygget et leskur i funksjonalisme, støpt i betong, mens det på den andre siden ble bygget en skistall for oppbevaring av ski. I denne bygningen hadde senere Tomm Murstad en klesbutikk, mens det nå er en glassvarebutikk.
I 1942 ble forbindelsen mellom Sørbyhaugen og Jar åpnet, og linjen fra Nationaltheatret stasjon over Majorstuen til Kolsås ble kalt Kolsåsbanen.
I 1960-årene flyttet så Holmenkollbanens administrasjon inn i Majorstuhuset, der det ble ledige lokaler etter Philips som flyttet til eget, nyoppført bygg i nærheten.
Galleri
Det opprinnelige Majorstuhuset som ga stedet sitt navn lå omtrent der Majorstuen stasjon ligger nå, se Majorstuen (strøk). Huset ble i 1913 flyttet til Husebyveien 12.
Majorstuen stasjon i 1903.Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1903).
Majorstuen stasjon i det første driftsåret.Foto: Akers historie (1918).
Majorstuen stasjon en travel skisøndag. Majorstukrysset med bytrikken nærmest i bildet.Foto: Byantikvarens verneplan
Majorstuen stasjon sett mot øst 1918. Holmenkollbanen og Tryvannsbanen nærmest, med Smestadbanen (Røabanen) lenger bak.Foto: Postkort
Majorstuen stasjon med sin første stasjonsbyging fra 1914. Holmenkollbanen med Tryvannsbanen til høyre, Smestadbanen (Røabanen) til venstre. Fra Byantikvarens verneplan.
Majorstuen stasjon etter 1914. Smestadbanen (Røabanen) nærmest, Holmenkollbanen med Tryvannsbanen bak til høyre. Kirkeveien rett fram.Foto: Fra Byantikvarens verneplan
Ved Majorstuen stasjon, sett mot byen. Majorstuen hadde overgang mellom Holmenkollbanen og bytrikken.Foto: Postkort
Majorstuen stasjon hadde fra startåret egen godsekspedisjon.Foto: Fra Holmenkollbanen 50 år
Holmenkollbanens godstransport var av stor betydning for utbyggingen langs banen. Det gikk mange år før bilene overtok.Foto: Fra Holmenkollbanen 50 år
Fra venterommet.Foto: Nasjonalbiblioteket
Nyere utvikling
I forbindelse med oppgradering av forstadsbanene til T-banestandard ble også Majorstuen vesentlig bygget om i 1992. Arkitekt for denne ombyggingen var Arne Henriksen. Majorstuen stasjon er etter dette en av T-banens tre baseområder for vedlikehold og klargjøring av materiellet, sammmen med Ryen stasjon og Avløs stasjon.
Majorstuen stasjon er den siste fellesstasjonen før de vestgående T-banelinjene skilles ad. Stasjonen ligger i bydel Frogner. Majorstuen er det nest største kollektivknutepunktet i Oslo med rundt 30 millioner på- og avstigninger i året (2017). Stasjonen trafikkeres av alle T-banens linjer, og er derfor et av T-banens største trafikknutepunkter. I tillegg ligger tre av sporveislinjer og fem busslinjer i stasjonens umiddelbare nærhet.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.