Majorstuveien: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Bygninger: bilde nr 30) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(42 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Majorstuveien]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Professor Dahls gate]] til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Veien, som opprinnelig var en arm av [[Hegdehaugsveien]], ble i 1879 oppkalt etter løkka [[Majorstua ( | {{Thumb| Majorstuveien Oslo 2013.jpg|Motiv fra Majorstuveien i Oslo (midtre del). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Majorstuveien]]''' i [[Oslo]] strekker seg fra [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Veien, som opprinnelig var en arm av [[Hegdehaugsveien]], ble i 1879 oppkalt etter løkka [[Majorstua (løkke)|Majorstua]]. | |||
De eldste beboelseshusa i veien ble trolig bygd på 1700-tallet, og tilhørte da plassen [[Hegdehaugen]]. | |||
== Bygninger == | == Bygninger == | ||
Linje 13: | Linje 16: | ||
|ca. [[1865]] | |ca. [[1865]] | ||
|Tømmerhus | |Tømmerhus | ||
|Panelt tømmerhus i [[sveitserstil]]. Kjøpmann [[William Aars]] eide det til [[1897]], og kalte det ''Williamsborg''. Prof. [[Kristine Bonnevie]] bodde her | |Panelt tømmerhus i [[sveitserstil]]. Kjøpmann [[William Aars]] eide det til [[1897]], og kalte det ''Williamsborg''. Prof. [[Kristine Bonnevie]] bodde her fra ca. 1915 til ca. 1930. | ||
|[[Fil:Majorstuveien 4 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|7 | |||
| | |||
| | |||
|Her bodde lærer og underoffiser [[Peder Chr. Blikseth]] ca. 1900-18. Han solgte bygningen til ingeniør [[Gunnar Holst]] i 1918. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
|8 | |8 | ||
| | |Ca. 1800 | ||
|[[Bernerløkken]] | |[[Bernerløkken]] | ||
| | |Løkkeanlegg, navn etter garver [[Ole Morten Berner (1731–1806)|Ole Morten Berner]]. Kunstmaler [[Amaldus Nielsen]] bodde her 1869-1932. Solgt til [[Thor Heyerdahl]] i 1954. Oslo kommune overtok huset i 1964. Fredet. | ||
| | ||[[Fil:Bernerløkken Majorstuveien 8.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|12 | |||
|1960 | |||
|Bygård | |||
|Bygård fra 1960 med to oppganger, 12A og 12B. Blant de første beboerne i 12A var admiral [[Niels Bruun (1893-1970)]]. | |||
||[[Fil:Majorstuveien 12 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
| | |1935 | ||
| | |Bygård | ||
|[[Christian Emil Stoud Platou]] bodde her med kone og barn fra før [[1910]] og minst til [[1918]]. | |Arkitekter [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. [[Christian Emil Stoud Platou]] bodde her med kone og barn fra før [[1910]] og minst til [[1918]] (i tidligere bygning). | ||
| | |[[Fil:Majorstuveien 17 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|18 | |||
|1936 | |||
|Bygård | |||
|Arkitekter Henning & [[Thorvald Astrup]]. | |||
|[[Fil:Majorstuveien 18 Oslo 2013.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|20 | |||
|1889 | |||
|Bygård | |||
|Ark.: [[Frithjof Aslesen]] | |||
|[[Fil:Majorstuveien 20.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|21b | |21b | ||
| | |Ca 1850 | ||
|[[Katarinahjemmet (Oslo)|Katarinahjemmet]] | |[[Katarinahjemmet (Oslo)|Sta. Katarinahjemmet]] | ||
|Har nå adr. [[Gjørstads gate (Oslo)|Gjørstads gate]] 5-11. Katolsk [[kloster]], [[dominikanerordenen|dominikanerinner]]. | |Har nå adr. [[Gjørstads gate (Oslo)|Gjørstads gate]] 5-11. Katolsk [[kloster]], [[dominikanerordenen|dominikanerinner]], grunnlagt 1928. Også studiehjem for kvinner og pensjonat for publikum, samt møtelokaler. Eiendommen tiligere eid og bebygget av [[Christian August Grosch]]. | ||
| | |[[Fil:Katarinahjemmet1.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|25d | |25d | ||
| | |1917-1918 | ||
| | |Bygård | ||
| | |Har nå adr. [[Gjørstads gate (Oslo)|Gjørstads gate]] 4. [[Nicolai Beer]]s gjennombrudd som arkitekt. | ||
|[[Fil: Gjørstads gate 4 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil: Gjørstads gate 4 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 45: | Linje 72: | ||
|Postmoderne bygning. I tidl. bygning [[Lorentz Mineralvannfabrikk]]. | |Postmoderne bygning. I tidl. bygning [[Lorentz Mineralvannfabrikk]]. | ||
|[[Fil:Majorstuveien 30 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil:Majorstuveien 30 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|31 | |||
|1937 | |||
|Bygård | |||
|Tidl. bygård i mur på tomta. Næringslivsleder [[Ulf Styren]] vokste opp her. Kunstmaleren [[Signe Scheel]] bodde her i 1910. I en annen leilighet bodde på samme tid senere NS-kvinneleder [[Øyvor Hansson]]. Tekstilagent Ole Grevstad og familien bodde en tid i 31b. [[Rosa Grevstad]] (1894-2000) flytta først som 104-åring til Uranienborghjemmet. | |||
| | |||
|- | |- | ||
|33 | |33 | ||
|1898 | |1898 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|[[Karen Fauchald|Karen]] og [[Kristian Adolf Fauchald]] bodde her fra noe før [[1910]]. | |Arkitekt [[Fin Horn]]. [[Karen Fauchald|Karen]] og [[Kristian Adolf Fauchald]] bodde her fra noe før [[1910]]. | ||
|[[Fil:Majorstuveien 33 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil:Majorstuveien 33 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 68: | Linje 101: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
{{artikkelkoord|59.924|N|10.71971|Ø}} | |||
[[Kategori:Veger | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Hegdehaugen]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:10
Majorstuveien i Oslo strekker seg fra Professor Dahls gate til Kirkeveien. Veien, som opprinnelig var en arm av Hegdehaugsveien, ble i 1879 oppkalt etter løkka Majorstua.
De eldste beboelseshusa i veien ble trolig bygd på 1700-tallet, og tilhørte da plassen Hegdehaugen.
Bygninger
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
4 | ca. 1865 | Tømmerhus | Panelt tømmerhus i sveitserstil. Kjøpmann William Aars eide det til 1897, og kalte det Williamsborg. Prof. Kristine Bonnevie bodde her fra ca. 1915 til ca. 1930. | |
7 | Her bodde lærer og underoffiser Peder Chr. Blikseth ca. 1900-18. Han solgte bygningen til ingeniør Gunnar Holst i 1918. | |||
8 | Ca. 1800 | Bernerløkken | Løkkeanlegg, navn etter garver Ole Morten Berner. Kunstmaler Amaldus Nielsen bodde her 1869-1932. Solgt til Thor Heyerdahl i 1954. Oslo kommune overtok huset i 1964. Fredet. | |
12 | 1960 | Bygård | Bygård fra 1960 med to oppganger, 12A og 12B. Blant de første beboerne i 12A var admiral Niels Bruun (1893-1970). | |
17 | 1935 | Bygård | Arkitekter Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Christian Emil Stoud Platou bodde her med kone og barn fra før 1910 og minst til 1918 (i tidligere bygning). | |
18 | 1936 | Bygård | Arkitekter Henning & Thorvald Astrup. | |
20 | 1889 | Bygård | Ark.: Frithjof Aslesen | |
21b | Ca 1850 | Sta. Katarinahjemmet | Har nå adr. Gjørstads gate 5-11. Katolsk kloster, dominikanerinner, grunnlagt 1928. Også studiehjem for kvinner og pensjonat for publikum, samt møtelokaler. Eiendommen tiligere eid og bebygget av Christian August Grosch. | |
25d | 1917-1918 | Bygård | Har nå adr. Gjørstads gate 4. Nicolai Beers gjennombrudd som arkitekt. | |
30 | 1988 | Boliggård | Postmoderne bygning. I tidl. bygning Lorentz Mineralvannfabrikk. | |
31 | 1937 | Bygård | Tidl. bygård i mur på tomta. Næringslivsleder Ulf Styren vokste opp her. Kunstmaleren Signe Scheel bodde her i 1910. I en annen leilighet bodde på samme tid senere NS-kvinneleder Øyvor Hansson. Tekstilagent Ole Grevstad og familien bodde en tid i 31b. Rosa Grevstad (1894-2000) flytta først som 104-åring til Uranienborghjemmet. | |
33 | 1898 | Bygård | Arkitekt Fin Horn. Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde her fra noe før 1910. | |
34 | 1931 | Bygård | Nambo restaurant og bar, tidl. Petit Bistro. | |
36 | 1973 | Bygård | Fra 1974 til 1993 Majorstua politistasjon. Tidl. restauranten Norberto, nå restaurant Gandhi. |
Kilder og litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket