Skribenter
710
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Økonomi: lenkefiks) |
||
Linje 26: | Linje 26: | ||
==Økonomi== | ==Økonomi== | ||
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø) i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[Skånlund (Steigen)|Skånlund]] i Steigen. | Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø)|Bertnes]] i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[Skånlund (Steigen)|Skånlund]] i Steigen. | ||
I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref> | I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref> | ||
Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref> | Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref> | ||
==Familie== | ==Familie== |