Mandrup Pedersen Schønnebøl: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Økonomi: lenkefiks
mIngen redigeringsforklaring
m (→‎Økonomi: lenkefiks)
Linje 26: Linje 26:


==Økonomi==
==Økonomi==
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø) i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[Skånlund (Steigen)|Skånlund]] i Steigen.  
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø)|Bertnes]] i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[Skånlund (Steigen)|Skånlund]] i Steigen.  


I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref>   
I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref>   


Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref>
Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref>


==Familie==
==Familie==
Skribenter
710

redigeringer