Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(Ny side: '''Mandrup Pedersen Schønnebøl''' (født 18. mai 1603 på Steigen (lagmannsgård), død 29. juni 1682 samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mandrup Pedersen Schønnebøl]]''' (født [[18. mai]] [[1603]] på [[Steigen | '''[[Mandrup Pedersen Schønnebøl]]''' (født [[18. mai]] [[1603]] på [[Steigen lagmannsgård|Steigen]], død [[29. juni]] [[1682]] samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]] fra 1648 til 1682. | ||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
Schønnebøl | Schønnebøl fikk ekspektanse på lagstolen i 1636 og etterfulgte sin svigerfar [[Jørgen Henriksen Staur]] i 1648. Schønnebøl fikk stadfestelse på embetet 8. juli 1670. Han hadde søkt om slik stadfestelse den 24. mai 1670 med bekreftelse på de inntekter som lå til lagstolen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:171.</ref> | ||
Schønnebøl gikk på skole i [[Bergen]] 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i [[Stavanger len]]. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen. | Schønnebøl gikk på skole i [[Bergen]] 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i [[Stavanger len]]. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme<ref>Flere saker Schønnebøl var involvert i, er nevnt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1667:21, 1668:8, 1669:7, 1675:2 og 1677:1.</ref> og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til [[trolldomsprosessene]] og hans frifinnelsesdommer i slike saker.<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet, 2014) om rettspraksis i kriminalsaker.</ref> | Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme<ref>Flere saker Schønnebøl var involvert i, er nevnt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1667:21, 1668:8, 1669:7, 1675:2 og 1677:1.</ref> og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til [[trolldomsprosessene]] og hans frifinnelsesdommer i slike saker.<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet, 2014) om rettspraksis i kriminalsaker.</ref> | ||
En av Schønnebøls tjenestejenter hadde i 1651 begått [[leiermål]] med en av tjenesteguttene. De ble benådet under forutsetning av at de giftet seg med hverandre. Soknepresten ville ikke la henne skrifte før hun var [[kakstryking|pisket til kaken]] fordi hun tidligere hadde vært straffet for to leiermål. Amtmannen, [[Preben von Ahnen]], fikk utvirket benådningen ved kongebrev.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 139.</ref> | |||
Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 64.</ref> | Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 64.</ref> | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
==Økonomi== | ==Økonomi== | ||
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø) i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[ | Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø)|Bertnes]] i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[Skånland (Steigen)|Skånland]] i Steigen. | ||
I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref> | I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref> | ||
Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref> | Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref> | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
:a. Peder, f. 163?, fenrik, døde 1657 under krigen med svenskene ved Fredericia. | :a. Peder, f. 163?, fenrik, døde 1657 under krigen med svenskene ved Fredericia. | ||
:b. Jørgen, var løytnant | :b. Jørgen, var løytnant | ||
:c. [[Gudrun Mandrupsdatter|Gudrun]], f. 163?; g.m. [[Christen Jensen Munchegaard]], neste lagmann. | :c. [[Gudrun Mandrupsdatter Schønnebøl|Gudrun]], f. 163?; g.m. [[Christen Jensen Munchegaard]], neste lagmann. | ||
:d. Maren, f. 1642, d. 1698. | :d. Maren, f. 1642, d. 1698. | ||
:e. Gjørild, f. ca. 1644, d. 1704. | :e. Gjørild, f. ca. 1644, d. 1704. | ||
:f. Karen, f. 163?, d. 1719, bodde på Skånland i Steigen. Gården var eid av faren. | :f. Karen, f. 163?, d. 1719, bodde på Skånland i Steigen. Gården var eid av faren. | ||
:g. [[Øllegard Mandrupsdatter|Øllegard]], f. 1647, d. 1694, g.m. oberstløytnant [[Johan von Hilhorst]]. | :g. [[Øllegard Mandrupsdatter Schønnebøl|Øllegard]], f. 1647, d. 1694, g.m. oberstløytnant [[Johan von Hilhorst]]. | ||
:h. [[Hans Mandrupsen Schønnebøl|Hans]], f. 1650, d. 1714; g.m. [[Josina Maria Macody]]; hadde sjømilitær karriere. | :h. [[Hans Mandrupsen Schønnebøl|Hans]], f. 1650, d. 1714; g.m. [[Josina Maria Macody]]; hadde sjømilitær karriere. | ||
:i. Dorothea, skal ha bodd på Laskestad i Steigen i 1724. | :i. Dorothea, skal ha bodd på Laskestad i Steigen i 1724. | ||
| Linje 51: | Linje 53: | ||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
Mandrup Schønnnebøl bodde på [[Steigen | Mandrup Schønnnebøl bodde på [[Steigen lagmannsgård|Steigen]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Lagmenn]] | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[Kategori:Steigen kommune]] | [[Kategori:Steigen kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1603]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1682]] | ||
{{bm}} | |||