Mangangruvene ved Briskemyrputt: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Myresetersvensken1.JPG|Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal}}'''[[Mangangruvene ved Briskemyrputt]]''' i [[Finnemarka]], litt sør for vannet [[Glitre]] i [[Nedre Eiker kommune]], var i drift fra [[1904]] til [[1915]]. Manganforekomstene ble funnet av [[Ole Svendsen]], også kalt «Myresetersvensken», som [[Leksikon:Mute|mute]]t området og startet drift der i [[1904]]. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til [[Sjåstad]] i [[Lier kommune|Lier]]. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til [[Christiania Spigerverk]] i [[Oslo]]. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Myresetersvensken1.JPG|Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal}}'''[[Mangangruvene ved Briskemyrputt]]''' i [[Finnemarka]], litt sør for vannet [[Glitre]] i [[Nedre Eiker kommune]], var i drift fra [[1904]] til [[1915]]. Manganforekomstene ble funnet av [[Ole Svendsen («Myresetersvensken»)|Ole Svendsen]], også kalt «Myresetersvensken», som [[Leksikon:Mute|mute]]t området og startet drift der i [[1904]]. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til [[Sjåstad]] i [[Lier kommune|Lier]]. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til [[Christiania Spigerverk]] i [[Oslo]]. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.</onlyinclude> | ||
[[A/S Børresen]] kjøpte skogen i [[1909]], og Ole Svendsen mistet da rettighetene til drift, da det viste seg at mutingsbrevet kun gjaldt for drift i fjell og ikke slik som her, der manganen lå på overflaten. A/S Børresen utvidet driften og anla skinnegang ned til [[Bordvika]], noe en ser rester etter den dag i dag. | [[A/S Børresen]] kjøpte skogen i [[1909]], og Ole Svendsen mistet da rettighetene til drift, da det viste seg at mutingsbrevet kun gjaldt for drift i fjell og ikke slik som her, der manganen lå på overflaten. A/S Børresen utvidet driften og anla skinnegang ned til [[Bordvika]], noe en ser rester etter den dag i dag. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1904]] | [[Kategori:Etableringer i 1904]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1915]] | [[Kategori:Opphør i 1915]] | ||
{{ | {{F2}} |
Sideversjonen fra 2. mar. 2016 kl. 14:02
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.
A/S Børresen kjøpte skogen i 1909, og Ole Svendsen mistet da rettighetene til drift, da det viste seg at mutingsbrevet kun gjaldt for drift i fjell og ikke slik som her, der manganen lå på overflaten. A/S Børresen utvidet driften og anla skinnegang ned til Bordvika, noe en ser rester etter den dag i dag.
I 1915 ønsket grunneierne å overta driften selv. Malmen ble skipet til England for foredling der, men kom i retur fordi mangankonsentrasjonen var for lav. Med dette ble gruven nedlagt.
Også i nyere tid er det funnet molybden ved sør og vestenden av Glitre, men forekomstene er ikke så store at en lønnsom drift kan sikres. Norsk Hydro har sikret seg mutingsrettighetene i området.
Kilder
- Finnemarka II. Utg.2001. (Red: Bjarne Røgeberg)
- Nedre Eikers underjordiske skatter. Utg.2004. (Red.: Jørn Hurum, Merethe Frøyland, Ørnulf L. Nordli, Randi Stensmyren og Reidar Andresen)
- Artikkel på nettstedet Eiker.org