276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Skolemann== | ==Skolemann== | ||
I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men | I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etter hvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer. | ||
Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for [[Drammens Adresse]]. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken. | Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for [[Drammens Adresse]]. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Thranerørsla== | ==Thranerørsla== | ||
Dermed var det duka for det som ble hans livsverk. Den [[27. desember]] [[1848]] grunnla han sin første arbeiderforening i Drammen. I mars 1849 grunnla han en forening i Christiania, og 5. mai samme år starta han ukeavisa ''[[Arbeiderforeningernes Blad]]''. Den kom nokså raskt opp i et opplag på 21 000 med 6000 abonnenter. Thrane dro på rundtur på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]], og i juli 1849 skal det ifølge hans egen avis ha vært hele 24 arbeiderforeninger med tilsammen 2360 medlemmer i rørsla. De største foreningene var i Drammen med 602 medlemmer, i Kongsberg med 270 medlemmer, og i Kristiania med 243 medlemmer. Flertallet av de lokale foreningene på dette tidspunktet hørte hjemme i [[Buskerud]].<ref>''Arbeiderforeningernes Blad'' 1849.07.21. {{ | Dermed var det duka for det som ble hans livsverk. Den [[27. desember]] [[1848]] grunnla han sin første arbeiderforening i Drammen. I mars 1849 grunnla han en forening i Christiania, og 5. mai samme år starta han ukeavisa ''[[Arbeiderforeningernes Blad]]''. Den kom nokså raskt opp i et opplag på 21 000 med 6000 abonnenter. Thrane dro på rundtur på [[Sørlandet]] og [[Østlandet]], og i juli 1849 skal det ifølge hans egen avis ha vært hele 24 arbeiderforeninger med tilsammen 2360 medlemmer i rørsla. De største foreningene var i Drammen med 602 medlemmer, i Kongsberg med 270 medlemmer, og i Kristiania med 243 medlemmer. Flertallet av de lokale foreningene på dette tidspunktet hørte hjemme i [[Buskerud]].<ref>''Arbeiderforeningernes Blad'' 1849.07.21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderforeningernesblad_null_null_18490721_1_12_1}}.</ref> | ||
Et av hovedtiltaka fra thranittene var en petisjon til kongen. Den ble forfatta av juristen [[Paul Hjelm Hansen]], og krevde lavere toll – særlig på korn – utvida handelsfrihet, bedre kår for husmenn, tiltak mot brennevinsmisbruket, bedre skolevesen, en juryordning, allmenn verneplikt og alminnnelig stemmerett for menn. Dette kan virke som omfattende krav, men realiteten er at også bondeopposisjonen på [[Stortinget]] jobba for flere av sakene. Etter februarrevolusjonen hadde til og med regjeringsavisene vært positive til å utvide stemmeretten. Det var dermed nokså realistiske krav som ble stilt. | Et av hovedtiltaka fra thranittene var en petisjon til kongen. Den ble forfatta av juristen [[Paul Hjelm Hansen]], og krevde lavere toll – særlig på korn – utvida handelsfrihet, bedre kår for husmenn, tiltak mot brennevinsmisbruket, bedre skolevesen, en juryordning, allmenn verneplikt og alminnnelig stemmerett for menn. Dette kan virke som omfattende krav, men realiteten er at også bondeopposisjonen på [[Stortinget]] jobba for flere av sakene. Etter februarrevolusjonen hadde til og med regjeringsavisene vært positive til å utvide stemmeretten. Det var dermed nokså realistiske krav som ble stilt. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||