Marie Finnskog: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kat.)
 
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">{{ Kilde bok | forfatter = Peder Borgen | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar  | isbn = 82-519-1249-0 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 | side = }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon|sørsamisk gåptoe]], med den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">{{ Kilde bok | forfatter = Peder Borgen | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar  | isbn = 82-519-1249-0 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 | side = }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>
{{thumb|Marie stengel.jpg|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898|Norsk Folkemuseum}}
{{thumb|Marie stengel.jpg|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898|Norsk Folkemuseum}}
<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927  | tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 | utgivelsessted = Fredrikstad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 | side =  }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240  SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = Marie Finnskog | artikkel = Svar til Furevik | tittel = Bergens tidende 17. april 1916 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 | side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening».  Svar på {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = M Furuvik | artikkel = Fru Marie Finskog | tittel = Bergens tidende 12. april 1916 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 | side = }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene '''Marie Finskog''' og '''Maria Finnskog''', og som ugift '''Maria Kjelsberg''' og '''Marie Stengel'''. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927  | tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 | utgivelsessted = Fredrikstad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 | side =  }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240  SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = Marie Finnskog | artikkel = Svar til Furevik | tittel = Bergens tidende 17. april 1916 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 | side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening».  Svar på {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916 | forfatter = M Furuvik | artikkel = Fru Marie Finskog | tittel = Bergens tidende 12. april 1916 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 | side = }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001221141 Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg)]; Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)</ref> kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038330007955 Johan Christian Kjeldsberg Stengele]; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet</ref></noinclude> Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052379008205 Kristian Jensen Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld</ref></noinclude> og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Orkdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. I følge [[Lappekommisjonen av 1889]] var Kristian sønn av en gårdbruker  i Rørostraktene. Mora var samisk.<noinclude><ref name="PMAJ">Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma</ref></noinclude> Farens livsreise fra Røros til Tydal og videre til Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre.
Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001221141 Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg)]; Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)</ref> kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038330007955 Johan Christian Kjeldsberg Stengele]; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet</ref></noinclude> Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052379008205 Kristian Jensen Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld</ref></noinclude> og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Orkdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. Sammen med kona Ane Kristine bærer han barn til dåpen i Orkdal både i 1867 og i 1901; i 1867 oppgis bostedet som ''Røraas'', slik at oppholdet i Orkdal i 1867 kan ha vært sommerbeite.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004622271 Far: Christian Jenssen Kjelsberg ]; Fødte og døpte: 1867-07-21; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1854-1869 (1638P)</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009507278 Far: Kristian Jenssen Kjelsberg]; Fødte og døpte: 1901-05-16; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1894-1913 (1638P)</ref> Farens livsreise mellom Røros, Tydal og Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre. I følge [[Lappekommisjonen av 1889]] var Kristian sønn av en gårdbruker  i Rørostraktene. Mora var samisk.<noinclude><ref name="PMAJ">Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma</ref></noinclude>


Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<noinclude><ref name="PMAJ"/></noinclude> Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322000865 Maria Christiansdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.</ref></noinclude> Mora Sara bodde sammen med ''sin'' mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk ''sijte'' eller storfamiliegruppe.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322004772 Sara Grethe Jonasdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld</ref> Marie ble konfirmert i 1867<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/202 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 194</ref> og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/391 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 512</ref>
Maries mor var [[Sara Grethe Jonasdatter]] (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<noinclude><ref name="PMAJ"/></noinclude> Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322000865 Maria Christiansdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.</ref></noinclude> Mora Sara bodde sammen med ''sin'' mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk ''sijte'' eller storfamiliegruppe.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322004772 Sara Grethe Jonasdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld</ref>  


Hun giftet seg en gang mellom 1902 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov];  Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Håkon | utgivelsesår = 1945 | tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger | utgivelsessted = Orkanger | forlag = Orkanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 | side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> Da hun døde i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/>  
Marie ble konfirmert i 1867<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/202 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 194</ref> og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/391 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 512</ref>


Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.
Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref>  En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262  Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.
 
Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov];  Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Håkon | utgivelsesår = 1945 | tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger | utgivelsessted = Orkanger | forlag = Orkanger kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 | side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. I folketellinga 1920 er hun ført i Orkanger, og har oppgitt at hun var ugift. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>


== Predikantvirksomhet ==
== Predikantvirksomhet ==
I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> Det må ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), Frelsesarmeen (1890) eller Adventistsamfunnet (1894).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. (1955-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = }} </ref>  
Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), [[Frelsesarmeen]] (1890) eller [[Adventistsamfunnet]] (1894).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. (1955-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = }} </ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.


<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.
<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.
Linje 24: Linje 26:
<gallery>
<gallery>
Marie Stengel 2.jpg|Foto tatt ca 1900 i Gävle
Marie Stengel 2.jpg|Foto tatt ca 1900 i Gävle
Fil:Marie Kjelsberg RomsdalsAmtstidende Kristiansund 20jan1880.JPG|Dette er sannsynligvis den samme Marie. I Kristiansund som syerske i 1880
Fil:Marie Stengel Adressa 19feb1895.JPG|Foredrag i Trondheim i 1895
Marie Stengel Tromsø stiftstidende 24 apr 1898.jpg|Hun holdt flere møter i Tromsø i 1898
Marie Stengel Tromsø stiftstidende 24 apr 1898.jpg|Hun holdt flere møter i Tromsø i 1898
Fil:Marie Stengel Tromsø stiftstidende 4 sept 1898.jpg|Tromsø 1898
Fil:Marie Stengel Tromsø stiftstidende 4 sept 1898.jpg|Tromsø 1898
Fil:Marie Stengel Tromsø stiftstidende 16 okt 1898.jpg|Tromsø 1898
Fil:Marie Stengel Tromsø stiftstidende 16 okt 1898.jpg|Tromsø 1898
Fil:Annonse fra Marie Stengel i Tromsø Amtstidende 17.11. 1898.jpg|Harstad 1898
Fil:Marie Stengel Indtrøndelagen 13 juni 1902.jpg|Steinkjer i 1902
Fil:Marie Stengel Indtrøndelagen 13 juni 1902.jpg|Steinkjer i 1902
Fil:Marie Stengel Adressa 21mars1903.JPG|Trondheim i 1903. Merk «Det lappiske brudepar»
Fil:Marie Stengel Vesterålen 13mai1904.JPG|Hadsel i Vesterålen 1904
Fil:Marie finnskog Hedmark Amtstidende 6 mars 1914.jpg|Hamar 1914
Fil:Marie finnskog Hedmark Amtstidende 6 mars 1914.jpg|Hamar 1914
Fil:Marie Finnskog NordreBergenhusFolkeblad Florø 9mars1916.JPG|Vestlandsturneen i 1916 førte henne til Florø i mars og ...
Fil:Marie Finnskog HaugesundsAvis 28april1916.JPG|... til Bergen og Haugesund i april.
Fil:Marie Finskog Smaalenenes socialdemokrat 11 juni 1927.JPG|Pussig nok døde hun i Østfold.  
Fil:Marie Finskog Smaalenenes socialdemokrat 11 juni 1927.JPG|Pussig nok døde hun i Østfold.  
</gallery>
</gallery>
Linje 34: Linje 43:
== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>
== Litteratur ==
* Håkon Hermanstrand. «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». ''Heimen''; nr 4; 2021. Om Marie Finnskog og [[Martin Sivertsen]]. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2021-04-04 Tilgjengelig online].
* {{Hbr1-1|pg00000004178512|Marie Finnskog}}.


{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}
{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}
[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikanter]]
[[Kategori:Predikanter]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Røros kommune]]
[[Kategori:Røros kommune]]
[[Kategori:Orkdal kommune]]
[[Kategori:Orkdal]]
[[Kategori:Orkland kommune]]
 
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
{{bm}}
{{bm}}
{{f2}}
{{f2}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Nåværende revisjon fra 10. jan. 2023 kl. 08:55

Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»[1]Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.
Maleri: Astri Aasen
Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898
Foto: Norsk Folkemuseum

Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927)[2][3][4][5] var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.[6] Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel.

Familie

Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)[7] kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.[8] Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,[9] og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Orkdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. Sammen med kona Ane Kristine bærer han barn til dåpen i Orkdal både i 1867 og i 1901; i 1867 oppgis bostedet som Røraas, slik at oppholdet i Orkdal i 1867 kan ha vært sommerbeite.[10][11] Farens livsreise mellom Røros, Tydal og Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre. I følge Lappekommisjonen av 1889 var Kristian sønn av en gårdbruker i Rørostraktene. Mora var samisk.[12]

Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.[12] Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.[13] Mora Sara bodde sammen med sin mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk sijte eller storfamiliegruppe.[14]

Marie ble konfirmert i 1867[15] og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.[16]

Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.[17] En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige Marie Kristiansdatter, født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.[18] Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.[2][19] Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.[20] Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.[1] I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,[21] og dette kan vel bety at de var på flyttefot. I folketellinga 1920 er hun ført i Orkanger, og har oppgitt at hun var ugift. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».[4] I 1938 bor han på Rygg i Randaberg og yrket oppgis som «kurvmaker».[22]

Predikantvirksomhet

Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), Frelsesarmeen (1890) eller Adventistsamfunnet (1894).[23] Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.

Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.[6] I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.

I forkant av samemøtet i juni 1921 skrev hun et leserbrev i Dagsposten i Trondheim, 21. mai:[1]

«Da jeg fik se i vor spalte, at navnespørsmaalet skal behandles paa møtet, blev jeg glad, fordi jeg tror at vi nu endelig kan faa vort rette navn. Det kjære samenavn fra vort eget morsmaal, maa vi faa lov til at faa som vort officielle navn. Jeg vil ikke si mere om dette nu, saken skal jo behandles paa møtet, herved vilde jeg gjøre daroerne oppmerksomme paa, hvor gjerne vi ønsker samenavnet, fordi det er vort morsmaal, og at det er meningsløst at kalde os ved andre navn.»

Innlegget reflekterer både at spørsmålet om bruken av ordene «lapp» eller «same» skulle behandles på møtet i 1921, og at avisen Dagsposten siden samemøtet i 1917 hadde hatt en fast samisk spalte.

Galleri

  • Foto tatt ca 1900 i Gävle

    Foto tatt ca 1900 i Gävle

  • Dette er sannsynligvis den samme Marie. I Kristiansund som syerske i 1880

    Dette er sannsynligvis den samme Marie. I Kristiansund som syerske i 1880

  • Foredrag i Trondheim i 1895

    Foredrag i Trondheim i 1895

  • Hun holdt flere møter i Tromsø i 1898

    Hun holdt flere møter i Tromsø i 1898

  • Tromsø 1898

    Tromsø 1898

  • Tromsø 1898

    Tromsø 1898

  • Harstad 1898

    Harstad 1898

  • Steinkjer i 1902

    Steinkjer i 1902

  • Trondheim i 1903. Merk «Det lappiske brudepar»

    Trondheim i 1903. Merk «Det lappiske brudepar»

  • Hadsel i Vesterålen 1904

    Hadsel i Vesterålen 1904

  • Hamar 1914

    Hamar 1914

  • Vestlandsturneen i 1916 førte henne til Florø i mars og ...

    Vestlandsturneen i 1916 førte henne til Florø i mars og ...

  • ... til Bergen og Haugesund i april.

    ... til Bergen og Haugesund i april.

  • Pussig nok døde hun i Østfold.

    Pussig nok døde hun i Østfold.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Peder Borgen (1997) Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar – Tapir, Trondheim. ISBN 82-519-1249-0.
  2. ↑ 2,0 2,1 Marie K. Finskog; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»
  3. ↑ Viede og døde i Glemmen juni 1927. Anonym (1927) Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 – Fredrikstad.
  4. ↑ 4,0 4,1 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234; Digitalarkivet
  5. ↑ Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.
  6. ↑ 6,0 6,1 Marie Finnskog (1916) «Svar til Furevik» – i: Bergens tidende 17. april 1916 – Bergen. Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på M Furuvik (1916) «Fru Marie Finskog» – i: Bergens tidende 12. april 1916 – Bergen.
  7. ↑ Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg); Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)
  8. ↑ Johan Christian Kjeldsberg Stengele; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet
  9. ↑ Kristian Jensen Kjelsberg; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld
  10. ↑ Far: Christian Jenssen Kjelsberg ; Fødte og døpte: 1867-07-21; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1854-1869 (1638P)
  11. ↑ Far: Kristian Jenssen Kjelsberg; Fødte og døpte: 1901-05-16; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1894-1913 (1638P)
  12. ↑ 12,0 12,1 Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma
  13. ↑ Maria Christiansdatter; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.
  14. ↑ Sara Grethe Jonasdatter; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld
  15. ↑ SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878, s. 194
  16. ↑ SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878, s. 512
  17. ↑ Marie Kjelsberg; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad
  18. ↑ Bosted land: 010* Skjærli; Folketellingen 1891; Digitalarkivet
  19. ↑ Halvor O. Finskov; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet
  20. ↑ Hoff, Håkon (1945) Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger, s. 249 – Orkanger kommune, Orkanger.
  21. ↑ Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25. Orkdal 1918. Side 3 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  22. ↑ Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  23. ↑ Bratberg, Terje T.V. (1955-) (1996) Trondheim byleksikon – Kunnskapsforl., Oslo. ISBN 8257306428.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Marie_Finnskog&oldid=1811599»