Marius Hægstad: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Marius Hægstad]]''', egentlig ''Kristoffer Marius Hægstad'', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. Fra 1899 ble han utnevt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». Han satt i dette professoratet til han gikk av med pensjon i 1920. | '''[[Marius Hægstad]]''', egentlig ''Kristoffer Marius Hægstad'', ([[15. juli]] [[1850]] i [[Borgund kommune (Møre og Romsdal)|Borgund]], død [[21. november]] [[1927]] i [[Oslo]]) var språkgransker, politiker og målmann. Fra 1899 ble han utnevt til landets første professor i «[[Nynorsk|landsmaalet]] og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». Han satt i dette professoratet til han gikk av med pensjon i 1920. | ||
Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på [[Stortinget]] for [[Venstre]] fra 1882 og var fast | Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for [[mellomskole]]n og inspektør for folkeskolen på [[Steinkjer]]. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av ''[[Namdals Tidene]]'', før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av ''[[Namdalsposten]]''. I 1883 var han med på å starte venstrebladet ''[[Nordtrønderen]]'' som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det [[Frilynt|frilynte]] ungdomsbladet ''Dag'', som kom hver 14. dag. | ||
Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på [[Stortinget]] for [[Venstre]] fra 1882 og var fast representant i to perioder fra 1889 til 1900, unntatt perioden 1894–1896 da han ikke ble gjenvalgt. Han var aktiv på Stortinget, særlig i kultur- og samferdselssaker. Han skrev saksframlegget og var saksordfører for lovforslaget ''Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig'', en sak alle var enige om, men striden sto om lovens språkform, som Hægstad fikk drevet igjennom. | |||
Han er særlig kjent som forkjemper for målsaken, og da [[Bjørnstjerne Bjørnson]] åpnet sitt felttog mot nadsmålet i 1899, fikk han svar fra Hægstad. I 1906, på det første landsmålsstevnet, innledet Hægstad til debatt med overskriften «Norsk stil til studenteksamen», og han ble valgt til den første formannen i [[Noregs Mållag|Norigs Maallag]]. På et møte i [[Bondeungdomslaget]] 28. januar 1912 var det Hægstad som holdt den talen for statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] som gjorde at Konow i sin takketale uttrykte seg så positivt om landsmålet at det utløste de indre spenningene i [[Wollert Konows regjering|regjeringen]] slik at den gikk, og ble erstattet av [[Jens Bratlies regjering|en ny regjering]] fra de samme partiene. | Han er særlig kjent som forkjemper for målsaken, og da [[Bjørnstjerne Bjørnson]] åpnet sitt felttog mot nadsmålet i 1899, fikk han svar fra Hægstad. I 1906, på det første landsmålsstevnet, innledet Hægstad til debatt med overskriften «Norsk stil til studenteksamen», og han ble valgt til den første formannen i [[Noregs Mållag|Norigs Maallag]]. På et møte i [[Bondeungdomslaget]] 28. januar 1912 var det Hægstad som holdt den talen for statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]] som gjorde at Konow i sin takketale uttrykte seg så positivt om landsmålet at det utløste de indre spenningene i [[Wollert Konows regjering|regjeringen]] slik at den gikk, og ble erstattet av [[Jens Bratlies regjering|en ny regjering]] fra de samme partiene. | ||
Sideversjonen fra 15. jul. 2018 kl. 06:55
Marius Hægstad, egentlig Kristoffer Marius Hægstad, (15. juli 1850 i Borgund, død 21. november 1927 i Oslo) var språkgransker, politiker og målmann. Fra 1899 ble han utnevt til landets første professor i «landsmaalet og dets dialekter», en tittel som 1917 ble endret til «nordisk sprogvidenskap». Han satt i dette professoratet til han gikk av med pensjon i 1920.
Før han ble professor hadde han vært skolestyrer i årene 1874–1884 ved Namsos Borger- og Almueskole. I 1884 stiftet han Namdals Folkehøgskule og var styrer ved denne til 1892, da han ble styrer for mellomskolen og inspektør for folkeskolen på Steinkjer. Samtidig med skoletjenesten var han blant annet med i ledelsen av Namdals Tidene, før bladet gjekk inn i 1877, og deretter noen deler av Namdalsposten. I 1883 var han med på å starte venstrebladet Nordtrønderen som han også redigerte i årene 1883–1892. I årene 1885–1890 ga han ut det frilynte ungdomsbladet Dag, som kom hver 14. dag.
Hægstad var også politiker, og møtte som varamann på Stortinget for Venstre fra 1882 og var fast representant i to perioder fra 1889 til 1900, unntatt perioden 1894–1896 da han ikke ble gjenvalgt. Han var aktiv på Stortinget, særlig i kultur- og samferdselssaker. Han skrev saksframlegget og var saksordfører for lovforslaget Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig, en sak alle var enige om, men striden sto om lovens språkform, som Hægstad fikk drevet igjennom.
Han er særlig kjent som forkjemper for målsaken, og da Bjørnstjerne Bjørnson åpnet sitt felttog mot nadsmålet i 1899, fikk han svar fra Hægstad. I 1906, på det første landsmålsstevnet, innledet Hægstad til debatt med overskriften «Norsk stil til studenteksamen», og han ble valgt til den første formannen i Norigs Maallag. På et møte i Bondeungdomslaget 28. januar 1912 var det Hægstad som holdt den talen for statsminister Wollert Konow som gjorde at Konow i sin takketale uttrykte seg så positivt om landsmålet at det utløste de indre spenningene i regjeringen slik at den gikk, og ble erstattet av en ny regjering fra de samme partiene.