Markusmesse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Markusmesse}} | {{leksikon|Markusmesse}} | ||
{{thumb|Ev Markus.JPG|Evangelisten Markus i Tjølling kirke i [[Larvik kommune]].|Arnfinn Rønning|2008}} | |||
'''[[Markusmesse]]''' (''festum Marci evangeliste''), den 25. april, er en katolsk messedag for evangelisten Markus og merkedag på [[primstav]]en. Tegnet for dagen kunne være en [[gjøk]], en [[fjærpenn]], ei [[målestang]] med prikker rundt, eller noe annet. Evangelisten Markus er etter tradisjonen forfatter av Markusevangeliet, og er skytshelgen for diverse yrker, som [[murer]]e, [[bygningsarbeider]]e og [[glassmester]]e. Dessuten er han skytshelgen for [[Venezia]], og Markuskirka der i byen er en av de største helligdommene viet til ham. I [[Oslo]] er [[Markus kirke (Oslo)|Markus kirke]] viet til ham. | '''[[Markusmesse]]''' (''festum Marci evangeliste''), den 25. april, er en katolsk messedag for evangelisten Markus og merkedag på [[primstav]]en. Tegnet for dagen kunne være en [[gjøk]], en [[fjærpenn]], ei [[målestang]] med prikker rundt, eller noe annet. Evangelisten Markus er etter tradisjonen forfatter av Markusevangeliet, og er skytshelgen for diverse yrker, som [[murer]]e, [[bygningsarbeider]]e og [[glassmester]]e. Dessuten er han skytshelgen for [[Venezia]], og Markuskirka der i byen er en av de største helligdommene viet til ham. I [[Oslo]] er [[Markus kirke (Oslo)|Markus kirke]] viet til ham. | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
Markusmesse var også «store [[Leksikon:Gangdager|gangdag]]»: I katolsk tid gikk presten og menigheta i prosesjon med helgenbilder og relikvier rundt den dyrkede marka for å sikre ei god avling. Det skal ha vært pave Gregor den store (590-604) som opprettet gangdag på markusmesse etter en stor pest.<ref>Alver, side 119.</ref> | Markusmesse var også «store [[Leksikon:Gangdager|gangdag]]»: I katolsk tid gikk presten og menigheta i prosesjon med helgenbilder og relikvier rundt den dyrkede marka for å sikre ei god avling. Det skal ha vært pave Gregor den store (590-604) som opprettet gangdag på markusmesse etter en stor pest.<ref>Alver, side 119.</ref> | ||
I [[Trøndelag]] kalte de denne dagen ''gamle sommarmål'', og i [[Stod]] ( nå i [[Steinkjer kommune]]) het det seg at det graset som hadde grodd før denne dagen ville fryse bort igjen. Samme sted het det seg at slik været ble den 27. april - tredje sommerdag - ville det bli tre uker framover. I [[Sunnfjord]] skulle villfuglene ha to egg i reiret denne dagen.<ref>Alver, side 120.</ref> | I [[Trøndelag]] kalte de denne dagen ''gamle sommarmål'', og i [[Stod]] (nå i [[Steinkjer kommune]]) het det seg at det graset som hadde grodd før denne dagen ville fryse bort igjen. Samme sted het det seg at slik været ble den 27. april - tredje sommerdag - ville det bli tre uker framover. I [[Sunnfjord]] skulle villfuglene ha to egg i reiret denne dagen.<ref>Alver, side 120.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
* Brynjulf Alver. ''Dag og Merke, folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon''. Universitetsforlaget, 1970. | * Brynjulf Alver. ''Dag og Merke, folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon''. Universitetsforlaget, 1970. | ||
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Evangelisten_Markus «Evangelisten Markus» på kunsthistorie.no.] | * [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Evangelisten_Markus «Evangelisten Markus» på kunsthistorie.no.] | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]] | [[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]] | ||
[[Kategori:Merkedager i april]] | [[Kategori:Merkedager i april]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:48
Markusmesse (festum Marci evangeliste), den 25. april, er en katolsk messedag for evangelisten Markus og merkedag på primstaven. Tegnet for dagen kunne være en gjøk, en fjærpenn, ei målestang med prikker rundt, eller noe annet. Evangelisten Markus er etter tradisjonen forfatter av Markusevangeliet, og er skytshelgen for diverse yrker, som murere, bygningsarbeidere og glassmestere. Dessuten er han skytshelgen for Venezia, og Markuskirka der i byen er en av de største helligdommene viet til ham. I Oslo er Markus kirke viet til ham.
Markusmesse i Norge
Markusmesse var også «store gangdag»: I katolsk tid gikk presten og menigheta i prosesjon med helgenbilder og relikvier rundt den dyrkede marka for å sikre ei god avling. Det skal ha vært pave Gregor den store (590-604) som opprettet gangdag på markusmesse etter en stor pest.[1]
I Trøndelag kalte de denne dagen gamle sommarmål, og i Stod (nå i Steinkjer kommune) het det seg at det graset som hadde grodd før denne dagen ville fryse bort igjen. Samme sted het det seg at slik været ble den 27. april - tredje sommerdag - ville det bli tre uker framover. I Sunnfjord skulle villfuglene ha to egg i reiret denne dagen.[2]
Referanser
Kilder
- Brynjulf Alver. Dag og Merke, folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget, 1970.
- «Evangelisten Markus» på kunsthistorie.no.