276 462
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Motorvogn XV-42455 Mazda 323 1992 Martinsen Bil regnr.plate.png|Martinsen-familien har solgt tusentalls nybiler og bruktbiler, blant andre W-70, W-1116 og avbildede XV-42455}} | |||
<!-->{{thumb|Martinsen i Mosjøen jubileumslogo 2013.png|Familien rundet i 2013 nitti år som bilfolk. Dette ble blant annet feiret med jubileumslogo som inkluderer firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo}}<!--> | <!-->{{thumb|Martinsen i Mosjøen jubileumslogo 2013.png|Familien rundet i 2013 nitti år som bilfolk. Dette ble blant annet feiret med jubileumslogo som inkluderer firma [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo}}<!--> | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|''H. Martinsens'' firmalogo}} | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|''H. Martinsens'' firmalogo}} | ||
</includeonly>'''[[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]]''' er en | </includeonly>'''[[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)|Martinsen]]''' er en [[familie]] i [[Mosjøen]] [[by]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Nordland]]. </onlyinclude>De tilhører den større slekten Martinsen, som er etterkommere av [[Martin Edvardsen (1873–1949)|Martin på Stranden]] ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] på [[Helgelandskysten]]. | ||
<onlyinclude>Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som | <onlyinclude>Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som [[bilforhandler]]e. </onlyinclude>[[Chrysler]], [[Mazda]], [[Nissan]], [[Opel]] og [[Suzuki]] er noen av bilmerkene som de har forhandlet. Også fordums storheter som [[Pobeda]], [[Simca]] og [[Sunbeam]] finnes på listen. <onlyinclude>Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i [[1920-årene]], og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]], som i [[1925]] åpnet [[H. Martinsen Bilverksted|bilverksted]] i Alstahaug. Familien kom i [[1958]] til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset [[Martinsen & Daleng]].</onlyinclude> På det meste har familien solgt tre av ti nybiler i byen. Med sete i Mosjøen har selskapene betjent private personer, firmaer, organisasjoner, kommunalsektor og stat på store deler av Helgeland, herunder i nabobyene [[Sandnessjøen]] og [[Brønnøysund]]. Kunder har funnes fra [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] i sør til [[Rødøy kommune|Rødøy]] i nord og fra [[Dønna kommune|Dønna]] i vest til [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] i øst. | ||
I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper | I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper. Siden [[1970-åra|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har både støttet [[Mosjøen IL]] og «hjemmelaget» [[Halsøy IL]]. Da Mosjøens første idrettshall – [[Mosjøhallen]] – skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. De har også inngått utstyrsavtaler med idrettsutøvere, herunder en deltaker i rallycross-NM. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og tilfeldige gaver til lokale organisasjoner. | ||
Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et | Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst, og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et [[gjestgiver]]i som var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen (1769–1831)|Jon Larssen]] ([[1769]]-[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815|Stortinget]], og som blant små og store lover var med på å vedta [[Riksakten]] av [[1815]]. | ||
== Familiehistorie == | == Familiehistorie == | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
== Firmahistorie == | == Firmahistorie == | ||
=== H. Martinsen Bilverksted === | === H. Martinsen Bilverksted === | ||
{{ | {{Thumb|H Martinsen foretaksmerke.png|[[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] logo}} | ||
{{ | {{Thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug forhandlerområde.png|[[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] kunde- og forhandlerområde, som i alle fall omfattet dagens [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] (herunder [[Sandnessjøen]]), [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]]. Kanskje var også [[Vega kommune|Vega]] med}} | ||
Den første bilen på [[Helgeland]] ankom i [[1915]], og var hjemmehørende i [[Mosjøen|Mosjøen by]]. I begynnelsen av [[1920-åra|tjueårene]] var det folk i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] som fikk oppleve nyvinningen.<ref name="N2013 p 3"/> Angivelig fant begivenheten sted i [[1921]], da [[poståpner]] Ole Jenssen på Søvikmoen etter sigende kom hjem med et [[Ford]]-eksemplar.<ref name="HA 10.04.1978"/> To år senere, i [[1923]], nevnes [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] ([[1901]] | Den første bilen på [[Helgeland]] ankom i [[1915]], og var hjemmehørende i [[Mosjøen|Mosjøen by]]. I begynnelsen av [[1920-åra|tjueårene]] var det folk i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] som fikk oppleve nyvinningen.<ref name="N2013 p 3"/> Angivelig fant begivenheten sted i [[1921]], da [[poståpner]] Ole Jenssen på Søvikmoen etter sigende kom hjem med et [[Ford]]-eksemplar.<ref name="HA 10.04.1978"/> To år senere, i [[1923]], nevnes [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] ([[1901]]-[[1976]]) som motormaskinist.<ref name="N2013 p 3"/> | ||
For den som tok sikte på å drive bilnæring, var det nødvendig å ha førerkort. Herlof Martinsen reiste derfor for å kjøre opp, og etter bestått prøve mottok han sitt førerkort, som var nummer 187 på Helgeland.<ref name="N2013 p 3"/><ref name="N2014 p 29"/> Martinsen var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Oppkjøringen fant sted i [[1924]].<ref name="N2013 p 3"/> | For den som tok sikte på å drive bilnæring, var det nødvendig å ha førerkort. Herlof Martinsen reiste derfor for å kjøre opp, og etter bestått prøve mottok han sitt førerkort, som var nummer 187 på Helgeland.<ref name="N2013 p 3"/><ref name="N2014 p 29"/> Martinsen var dermed en av vel [[Kjeldearkiv:De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland|to hundre helgelendinger som hadde rett til å kjøre bil]]. Oppkjøringen fant sted i [[1924]].<ref name="N2013 p 3"/> | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
;Tiltakende bilvirksomhet | ;Tiltakende bilvirksomhet | ||
I [[1930-åra|trettiårene]] kom det stadig flere biler til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], noe som gjorde at bilvirksomheten tiltok.<ref name="N2013 p 4"/> Virksomheten ble senere utvidet til salg av nye og brukte biler samt persontransport, bensinstasjon, assuranse med mer. Ved siden av grunnleggende tjenester som reparasjon | |||
{{Thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bilderamme.png|Rammer med ''H. Martinsen''-logo hang på mange stuevegger i Alstahaug|align=left|bredde=350}} | |||
{{Thumb|Iglebæk, Ole A. Trondheim Sverresborg FTTF.SCH.K.005690.01.jpg|''[[Ole A. Iglebæk (firma)|Ole A. Iglebæk]]s'' bilforretning i [[Trondheim]]. Iglebæk var en av [[H. Martinsen Bilverksted|H. Martinsens]] forbindelser der i byen. Som underforhandler kunne foretaket i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] blant annet formidle [[Chevrolet]] fra [[Anco]] og [[Ford]] fra [[Gaden & Larsen]]}} | |||
I [[1930-åra|trettiårene]] kom det stadig flere biler til [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], noe som gjorde at bilvirksomheten tiltok.<ref name="N2013 p 4"/> Virksomheten ble senere utvidet til salg av nye og brukte biler samt persontransport, bensinstasjon, assuranse med mer. Ved siden av grunnleggende tjenester som reparasjon tilbød bilverkstedet blant annet sveising, sprøytelakkering, vulkanisering og banepålegging.<ref name="N2013 p 4"/><ref name="tiltakskommisjon"/> Verkstedet hadde utstyr som dreiebenk, smergelskive, bormaskin, gjengeverktøyer og autogensveis.<ref name="N2013 p 4"/> Senere fikk verkstedet også løftebukk. På grunn av sin rødbrune farge som minnet om karamell, ble den kalt [[Smørbukken (løftebukk)|Smørbukken]]. Bilverkstedet hadde delelager og rekvisita.<ref name="N2013 p 4"/> Vareutvalget omfattet stort sett alt som bileiere kunne forlange, blant annet poleringspasta, slipepapir, maskeringsbånd, batterier, batterisyre, lyspærer, lamper, tenningsdeler, kardangledd, kjettinger, vinduspussere, bildekk, gummi, membran, frostvæske, bremsevæske og støtdemperolje.<ref name="N2013 p 4"/><ref name="N2013 p 5"/> Ikke minst kunne Martinsen skaffe reservedeler «av alle merker».<ref name="tiltakskommisjon"/> | |||
Foretaket ''H. Martinsen'' hadde også [[bensinstasjon]],<ref name="N2013 p 5"/> men uten dagens innslag av pølser og brus. Når kunden stanset på plassen, gikk [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] eller en av sønnene nedover, låste opp pumpen og fylte drivstoff på tanken. Den gangen var der ingenting som het selvbetjening. Martinsen hadde flere drivstoffkunder, og særlig busser og lastebiler i området tanket hos ham. Det gjorde også sykehusbilen. Ikke minst hadde foretaket drosjebil.<ref name="N2013 p 5"/> Siden [[1927]] hadde Martinsen nemlig hatt tillatelse til å drive offentlig befordring.<ref name="N2013 p 5"/> Kundene var for det meste embetsmenn og handelsmenn som skulle til og fra møte i [[Sandnessjøen]]. Andre måtte ta til takke med rutebil. For [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]] solgte foretaket bilforsikring.<ref name="N2013 p 5"/> Foretaket foretok også besiktigelse av biler og utarbeidelse av skadetakster med mer.<ref name="N2013 p 5"/> | Foretaket ''H. Martinsen'' hadde også [[bensinstasjon]],<ref name="N2013 p 5"/> men uten dagens innslag av pølser og brus. Når kunden stanset på plassen, gikk [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] eller en av sønnene nedover, låste opp pumpen og fylte drivstoff på tanken. Den gangen var der ingenting som het selvbetjening. Martinsen hadde flere drivstoffkunder, og særlig busser og lastebiler i området tanket hos ham. Det gjorde også sykehusbilen. Ikke minst hadde foretaket drosjebil.<ref name="N2013 p 5"/> Siden [[1927]] hadde Martinsen nemlig hatt tillatelse til å drive offentlig befordring.<ref name="N2013 p 5"/> Kundene var for det meste embetsmenn og handelsmenn som skulle til og fra møte i [[Sandnessjøen]]. Andre måtte ta til takke med rutebil. For [[Thule Gjensidig Biltrygdelag]] i [[Bodø]] solgte foretaket bilforsikring.<ref name="N2013 p 5"/> Foretaket foretok også besiktigelse av biler og utarbeidelse av skadetakster med mer.<ref name="N2013 p 5"/> | ||
Mens man skulle tro at et lite bilverksted ute ved [[Helgeland]]skysten utelukkende drev for seg selv, var ''H. Martinsen Bilverksted'' del av et stort, landsdekkende nettverk. Viktig for bilverkstedet var samarbeidet som det hadde med andre. Mens Herlof Martinsen nok mestret det meste, hadde han sine bilfaglige mangler. Ikke minst var plassen og utstyret i verkstedet begrenset. Derfor inngikk Martinsen samarbeidsavtaler med [[Løvseths Sveiseverksted]] og med [[Velo Galvanisk Anlegg]],<ref name="N2013 p 5"/> begge i [[Trondheim]]. Disse tok seg av spesialreparasjoner. Foretaket hadde også mange leverandører.<ref name="N2013 p 5"/><ref name="N2013 p 6"/> Et utvalg i Trondheim er [[Gaden & Larsen]], [[Anco]], [[Maskinagentur]], [[Bilmateriell]], [[Cylinderservice]] og [[Ole A. Iglebæk (firma)|Ole A. Iglebæk]]. Fra [[Andr. L. Riis]] mottok foretaket bilglass, mens [[Axel Bruun (firma)|Axel Bruun]] leverte sportsartikler, hvorav sykkelseter. Surstoff fikk foretaket fra [[Norsk Surstof- og Vandstoffabrik]] i [[Oslo]]. [[Esso]] stod for bensinleveranser. I hovedstaden var velkjente [[Kolberg, Caspary]] en av foretakets forbindelser, og det samme var [[Automagnet]] og [[Norsk Jugner]], som var leverandører av industrielt verktøy. | |||
Lite kjennes om ''H. Martinsen Bilverksted'' i trettiårene, som stort sett er et kildeløst tiår. Likevel gir et brev av [[1939]] innblikk i bilverkstedets interne arbeidsbetingelser før inngangen til [[1940]]. «H. Martinsen Automobil-reparasjonsverksted», som verkstedet kalte seg, søkte nemlig [[Tiltakskommisjonen]] om støtte på 5.000 kroner (2014-verdi: vel 150.000 kroner) til å utvide verkstedet.<ref name="tiltakskommisjon"/> I denne forbindelsen skrev Herlof Martinsen at han hadde en til to hjelpere og at han med større drift kunne beskjeftige mange flere. Formannskapet, med [[ordfører]] [[Jens Steiro]] i spissen, stilte seg sammen med [[lensmann]] [[Caspar Haugen]] bak søknaden, og bekreftet at «herr bilreparatør H. Martinsen [...] har drevet med bilreparasjoner i ca. 15 år, og har rikelig arbeide», men at det var utfordrende å finansiere større bygg og fornyelse av verktøyer og maskiner. Informasjonen kan tolkes dit at både ordrepågang og omsetning var høvelig gode, men at Martinsen ikke klarte å akkumulere investeringskapital, siden han – med formannskapets ord – hadde «så stor familie å forsørge» (kone og sju, senere åtte barn). Med andre ord var verkstedet i trettiårene ikke større enn at det gav levebrød til Martinsen-familien samt noen deltidsansatte. | |||
{{Sitat|[H]err bilreparatør H. Martinsen [...] er en særdeles strevsom mann, flink til sitt arbeide|[[Jens Steiro]] (29.03.1939)}} | |||
;Krigsår | ;Krigsår | ||
| Linje 45: | Linje 52: | ||
;Bilvirksomhet i vekst og utvidelse | ;Bilvirksomhet i vekst og utvidelse | ||
{{ | {{Thumb|Reidar Bjoernvold Herlof Martinsen Sandnessjoeen.jpg|[[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsen]] (t.h.) sammen med rutebileier [[Reidar Bjørnvold]]. Martinsen var både venn og bransjekollega med [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)|Bjørnvold-karene]], som var [[Sandnessjøen]]s ledende handelsslekt}} | ||
{{Thumb|Martinsen, H. Bilverksted Alstahaug bygg 1950-år.png|To kvinner på Søvikstranda. I bakgrunnen sees bilverkstedet samt noen kjøretøyer. Enda lengre bak skimtes [[Dønnamannen]]}} | |||
{{Thumb|MiM FFA-2-11-068a Kontrakt.png|Med en aksjepost på 1.200 kroner (2016-verdi: vel 16.600 kroner) ble familien i [[1956]] medeiere av [[Bokreditt]]: [[Norge]]s første [[forbrukslån]]selskap. ''Bokreditt'' gikk senere inn i [[DNB]]-konsernet|bredde=500}} | |||
Fra [[1945]] begynte foretaket ''H. Martinsen'' å satse ytterligere på bilvirksomheten.<ref name="N2013 p 6"/> En stadig økende oppdragsmengde gjorde at foretaket måtte ansette flere folk, og til slutt ble også nytt og større bilverksted oppført. Nybygget stod ferdig i [[1950]].<ref name="N2013 p 6"/> Det var av rød teglsten, og avløste det lille trehuset som i alle år hadde stått på Søvikstranda. Med over fem meters høyde var det et synlig bygg i det flate jordbrukslandskapet. Bredden var 10 meter. Lengden var 15. Verkstedets gulvflate var litt over 100 kvadratmeter,<ref name="N2013 p 7"/> noe som gav plass til tre-fire lastebiler eller til seks vanlige biler. I tillegg kom blant annet kontor og salmakerverksted (10 m²) samt tilbygg med smie (30 m²). Til oppvarming hadde verkstedet ovn med oljefyring.<ref name="N2013 p 7"/> Senere gikk man til anskaffelse av noe som da var et sjeldent syn på landet, nemlig en dynamoelektrisk maskin. | Fra [[1945]] begynte foretaket ''H. Martinsen'' å satse ytterligere på bilvirksomheten.<ref name="N2013 p 6"/> En stadig økende oppdragsmengde gjorde at foretaket måtte ansette flere folk, og til slutt ble også nytt og større bilverksted oppført. Nybygget stod ferdig i [[1950]].<ref name="N2013 p 6"/> Det var av rød teglsten, og avløste det lille trehuset som i alle år hadde stått på Søvikstranda. Med over fem meters høyde var det et synlig bygg i det flate jordbrukslandskapet. Bredden var 10 meter. Lengden var 15. Verkstedets gulvflate var litt over 100 kvadratmeter,<ref name="N2013 p 7"/> noe som gav plass til tre-fire lastebiler eller til seks vanlige biler. I tillegg kom blant annet kontor og salmakerverksted (10 m²) samt tilbygg med smie (30 m²). Til oppvarming hadde verkstedet ovn med oljefyring.<ref name="N2013 p 7"/> Senere gikk man til anskaffelse av noe som da var et sjeldent syn på landet, nemlig en dynamoelektrisk maskin. | ||
| Linje 54: | Linje 65: | ||
;Mekanisk industri i landbrukssamfunn | ;Mekanisk industri i landbrukssamfunn | ||
''H. Martinsen Bilverksted'' lå i et samfunn hvor landbruk fremdeles var dominerende. Bilverkstedet var ikke bare enerådende bilverksted i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]], men trolig også det eneste som fantes av mekanisk industri der. I en beskrivelse av Alstahaugs næringsliv i [[1950-åra|femtiårene]] valgte daværende [[ordfører]] å fremheve bilverkstedet.<ref name="Sætherskar 1954 p 241"/> | |||
{{Sitat|En har ingen større bedrifter i Alstahaug. [...] Her er et bilverksted som eieren for det meste driver med egen og families arbeidskraft. Dessuten er her et par mindre fiskematprodusenter|[[Jarle Storheil]] (1954)}} | |||
Bilverkstedet var også et forsamlingssted i bygda.<ref name="N2013 p 7"/> Utenfor bygget hang folk fra morgen til kveld, mens praten livlig gikk om vær, om politikk og ikke minst om biler. Samtidig kunne kjøpelystne beskue bilhefter som var på utstilling i byggets hjørnevindu. På landet var det ikke vanlig å stille ut fysiske nybiler, så de måtte nøye seg med brosjyrer. Bak bilverkstedet stod for øvrig lastebilen [[Maro (lastebil)|Maro]]. Denne ble blant annet brukt til å frakte unge og voksne til fotballbanen på [[Belsvåg (Alstahaug)|Belsvåg]], hvor bygdelagene ofte møttes til kamp. Det var trolig på en av disse turene bilen fikk sitt umiskjennelige navn, som betyr ''maren'' eller ''marerittet''. Maro hadde nemlig slik en merkelig hjulstilling at den gav seg til å hoppe opp og ned og svinge til side på den smale landeveien når den oppnådde en viss hastighet. På det verste fryktet folk at denne skranglekassen av et kjøretøy kom til å styrte rett i grøften. Det fortelles at ungene lo og skrålte, og kanskje var der en voksen person som stille foldet sine hender. Ingen skadetilfeller kjennes. | Bilverkstedet var også et forsamlingssted i bygda.<ref name="N2013 p 7"/> Utenfor bygget hang folk fra morgen til kveld, mens praten livlig gikk om vær, om politikk og ikke minst om biler. Samtidig kunne kjøpelystne beskue bilhefter som var på utstilling i byggets hjørnevindu. På landet var det ikke vanlig å stille ut fysiske nybiler, så de måtte nøye seg med brosjyrer. Bak bilverkstedet stod for øvrig lastebilen [[Maro (lastebil)|Maro]]. Denne ble blant annet brukt til å frakte unge og voksne til fotballbanen på [[Belsvåg (Alstahaug)|Belsvåg]], hvor bygdelagene ofte møttes til kamp. Det var trolig på en av disse turene bilen fikk sitt umiskjennelige navn, som betyr ''maren'' eller ''marerittet''. Maro hadde nemlig slik en merkelig hjulstilling at den gav seg til å hoppe opp og ned og svinge til side på den smale landeveien når den oppnådde en viss hastighet. På det verste fryktet folk at denne skranglekassen av et kjøretøy kom til å styrte rett i grøften. Det fortelles at ungene lo og skrålte, og kanskje var der en voksen person som stille foldet sine hender. Ingen skadetilfeller kjennes. | ||
| Linje 69: | Linje 80: | ||
{{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen & Daleng]]s forhandlerområde, som omfattet Vefsn-distriktet, Brønnøy-distriktet og Alstahaug-distriktet. Bilhuset hadde også kunder fra [[Hemnes kommune|Hemnes]]. For å dekke det vidstrakte området som Søndre Helgeland utgjør, hadde de blant annet salgsdager i [[Grane kommune|Grane]], i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] og omreisende selgere ute på kysten}} | {{thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen & Daleng]]s forhandlerområde, som omfattet Vefsn-distriktet, Brønnøy-distriktet og Alstahaug-distriktet. Bilhuset hadde også kunder fra [[Hemnes kommune|Hemnes]]. For å dekke det vidstrakte området som Søndre Helgeland utgjør, hadde de blant annet salgsdager i [[Grane kommune|Grane]], i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] og omreisende selgere ute på kysten}} | ||
Martinsen-familien kom i [[1958]] til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 10"/> [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsens]] sønn, [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]] | Martinsen-familien kom i [[1958]] til [[Mosjøen|Mosjøen by]].<ref name="N2013 p 10"/> [[Herlof Martinsen (bilforhandler)|Herlof Martinsens]] sønn, [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]]-[[2003]]), gikk inn i [[bilbransje]]n der. Fra [[1963]] var også han [[Norges Automobil-Forbund|NAFs]] tekniske konsulent for Mosjøen og omland.<ref name="N2013 p 14"/> Sammen med [[Kjell Daleng]] stiftet han i [[1969]] ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 14"/> Det beskjedne bilverkstedet i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]] på [[Vollan (byområde i Mosjøen)|Vollan]] skulle på fire-fem år vokse til å bli et av de store bilhusene i Mosjøen og en betydelig bransjeaktør på [[Helgeland]].<ref name="N2013 p 17"/> | ||
I sitt første år var ''Martinsen & Daleng'' et vanlig bilverksted. Der gikk likevel ingen lang tid før de begynte å forhandle biler. Om sommeren i [[1970]] inngikk de avtale om forhandling av bilmerkene [[Simca]] og [[Sunbeam]].<ref name="N2013 p 15"/> Påfølgende år utvidet de forretningen med [[Chrysler]].<ref name="N2013 p 15"/> Dermed hadde de på et halvt års tid sikret seg tre bilmerker å tilby folk i Mosjøen. De tok også inn [[Plymouth]].<ref name="N2013 p 15"/> Ønske om større omsetning var blant grunnene til at ''Martinsen & Daleng'' begynte med nybilsalg. Dessuten var det nødvendig. Fra [[1970-åra|syttiårene]] var utviklingen nemlig slik at det ble vanskeligere å overleve som alenestående verksted. [[Mazda]]-forhandlerens bilverksted spesialiserte seg i økende grad på Mazda, og det samme gjorde [[Ford]]-forhandleren og [[Lada]]-forhandleren med sine. Hensikten var å få hånd over det innbringende ettermarkedet, det vil si reparasjon og salg av deler. Fordi ''Martinsen & Daleng'' var spesialister på [[Volvo]], fryktet Kjell Daleng og Håkon Martinsen at [[Bjarne Wist (firma)|Bjarne Wist]], som nylig hadde overtatt Volvo-agenturet i byen, på sikt ville kapre verkstedets kundegrunnlag. Da Chryslers bilmerker ble ledige etter [[Lars Vik (bilforhandler)|Lars Viks]] bilforretning [[Halvdan Vik (firma)|Halvdan Vik]], grep ''Martinsen & Daleng'' muligheten – og sikret seg dette attraktive agenturet. | I sitt første år var ''Martinsen & Daleng'' et vanlig bilverksted. Der gikk likevel ingen lang tid før de begynte å forhandle biler. Om sommeren i [[1970]] inngikk de avtale om forhandling av bilmerkene [[Simca]] og [[Sunbeam]].<ref name="N2013 p 15"/> Påfølgende år utvidet de forretningen med [[Chrysler]].<ref name="N2013 p 15"/> Dermed hadde de på et halvt års tid sikret seg tre bilmerker å tilby folk i Mosjøen. De tok også inn [[Plymouth]].<ref name="N2013 p 15"/> Ønske om større omsetning var blant grunnene til at ''Martinsen & Daleng'' begynte med nybilsalg. Dessuten var det nødvendig. Fra [[1970-åra|syttiårene]] var utviklingen nemlig slik at det ble vanskeligere å overleve som alenestående verksted. [[Mazda]]-forhandlerens bilverksted spesialiserte seg i økende grad på Mazda, og det samme gjorde [[Ford]]-forhandleren og [[Lada]]-forhandleren med sine. Hensikten var å få hånd over det innbringende ettermarkedet, det vil si reparasjon og salg av deler. Fordi ''Martinsen & Daleng'' var spesialister på [[Volvo]], fryktet Kjell Daleng og Håkon Martinsen at [[Bjarne Wist (firma)|Bjarne Wist]], som nylig hadde overtatt Volvo-agenturet i byen, på sikt ville kapre verkstedets kundegrunnlag. Da Chryslers bilmerker ble ledige etter [[Lars Vik (bilforhandler)|Lars Viks]] bilforretning [[Halvdan Vik (firma)|Halvdan Vik]], grep ''Martinsen & Daleng'' muligheten – og sikret seg dette attraktive agenturet. | ||
{{Sitat|Martinsen & Daleng A/S er det nye ledd i kjeden av omhyggelig utvalgte, autoriserte Chrysler-forhandlere|Chrysler Norge (14.07.1970)}} | {{Sitat|Martinsen & Daleng A/S er det nye ledd i kjeden av omhyggelig utvalgte, autoriserte Chrysler-forhandlere|[[Chrysler Norge]] (14.07.1970)}} | ||
Forretningen førte også sesongbaserte produkter som husvogner, firhjulstraktorer, tohjulstraktorer, snefresere og motorsager.<ref name="N2013 p 15"/> | Forretningen førte også sesongbaserte produkter som husvogner, firhjulstraktorer, tohjulstraktorer, snefresere og motorsager.<ref name="N2013 p 15"/><ref name="HA 01.07.1981"/> Salget av slike varer var i betydelig grad avhengig av årstid. Husvogner solgte de forståelig mest av i sommermånedene. I tillegg hadde de utleie av slike vogner.<ref name="N2013 p 15"/> I syttiårene var karavan populær luksus, men mange måtte bare glemme å kjøpe. Med ''leiet'' vogn fikk flere dra på bilferie med hus på slep. | ||
''Martinsen & Daleng'' begynte tidlig med [[Bilberger|bilberging]] som kommisjonær for [[Viking Redningstjeneste]].<ref name="N2013 p 15"/><ref name="N2013 p 16"/> Der ble stadig flere biler på veiene, og dermed økte behovet for assistanse etter utforkjøringer og etter motorstopp. Som vaktområde hadde ''Martinsen & Daleng'' Helgeland sør for [[Korgfjellet]]. Bilberging var i seg selv ingen gullgruve. Fortjenesten lå i at de dro inn penger på reparasjoner. Det var nemlig den uheldige bileieren som avgjorde valget av verksted. Mange lot bilen frakte til Lyngenvegen 1. Bilberging innebar utrykningsplikt gjennom hele døgnet og både på hverdager og i helger. Selv på julaften rykket de ut for å hjelpe bilister i nød. I helgene unnlot Kjell Daleng og Håkon Martinsen å sende ansatte; de fór selv for å berge biler. Antallet utrykninger ville avhengig av føre gå opp og ned. To til tre ganger i uken var vanlig. | ''Martinsen & Daleng'' begynte tidlig med [[Bilberger|bilberging]] som kommisjonær for [[Viking Redningstjeneste]].<ref name="N2013 p 15"/><ref name="N2013 p 16"/> Der ble stadig flere biler på veiene, og dermed økte behovet for assistanse etter utforkjøringer og etter motorstopp. Som vaktområde hadde ''Martinsen & Daleng'' Helgeland sør for [[Korgfjellet]]. Bilberging var i seg selv ingen gullgruve. Fortjenesten lå i at de dro inn penger på reparasjoner. Det var nemlig den uheldige bileieren som avgjorde valget av verksted. Mange lot bilen frakte til Lyngenvegen 1. Bilberging innebar utrykningsplikt gjennom hele døgnet og både på hverdager og i helger. Selv på julaften rykket de ut for å hjelpe bilister i nød. I helgene unnlot Kjell Daleng og Håkon Martinsen å sende ansatte; de fór selv for å berge biler. Antallet utrykninger ville avhengig av føre gå opp og ned. To til tre ganger i uken var vanlig. | ||
;Litt om ansatte og ledelse | ;Litt om ansatte og ledelse | ||
{{ | {{Thumb|MARTINSEN Håkon.png|[[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]]|bredde=663}} | ||
{{Thumb|Gullarmbånd 34 gram.jpeg|Familien har hatt en økonomisk velstand som overstiger gjennomsnittet, blant annet månedlig forbruk på 30.000-50.000 kroner (2016-verdi: vel 110.000-180.000 kroner) i [[1980-årene]].<!-->Her er 1980 anvendt som referansepunkt for omregning av kroneverdi og for nedenstående lønn ved Mosal. Vel 30.000 kroner var privat finansiert forbruk, vel 5.000-10.000 kroner var firmafinansierte frynsegoder som fri bil m/drivstoff og fri telefon og vel 10.000-20.000 kroner var importørfinansierte goder, blant annet reiser med alt betalt, herunder konvolutter med sedler i ved ankomst. Kilde: flere informanter; dokumenter.<!--> Samtidig tjente arbeidere i Mosjøen 4.000 kroner i måneden.<!-->Kilde: lønnsslipper.</!--> Bildet viser et gullarmbånd i familien}} | |||
{{ | {{Thumb|Helgeland Arbeiderblad 1977-JUL-02 Martinsen & Daleng.png|Salgsfolk fra ''Martinsen & Daleng'' demonstrerte den [[2. juli]] [[1977]] [[Chrysler (Europa)|Chrysler]] med toliters motor og automatgear utenfor [[gjestgiver]]iet i [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]]}} | ||
Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for. | Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for. | ||
| Linje 97: | Linje 110: | ||
;Brann | ;Brann | ||
{{ | {{Thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen Helgeland Arbeiderblad 03.02.1978.png|[[Helgeland Arbeiderblad]]s forside den 3. februar 1978. Storbrannen og den påfølgende oppbyggingssaken fikk stor oppmerksomhet i [[Mosjøen]]. I det offentlige ordskiftet inngikk blant annet omfattende nyhetsdekning, leserinnlegg og ikke minst debatt mellom lokalpolitikere}} | ||
{{ | {{Thumb|Martinsen Daleng annonse Fladskeposten.jpg|Martinsen & Daleng-navnet var å se på fotballbane, i aviser og videre. Selv for Mosjøens ungdommer var navnet synlig. I denne parodiske annonsen i [[Fladskeposten]], som er fra åttiårene, spøkte rødrussen med [[Opel]]-modellen ''Rekord''}} | ||
{{Thumb|Motorvogn XV-10775 Opel GT 1969 Martinsen & Daleng.png|XV-10775 ([[Opel GT]] 1969-modell) ble i [[1982]] tatt i innbytte av ''Martinsen & Daleng'', og ble deretter blant annet montert turbo på og lakkert fra grå til blå og lilla}} | |||
Storhetstiden møtte i begynnelsen av [[1978]] en brå nedgang da ''Martinsen & Dalengs'' forretningsbygg brant ned til grunnen.<ref name="N2013 p 17"/> Tidlig om natten gikk alarmen. Brannvesenet var raskt på plass. Det var også eierne, som gikk i gang med å redde biler ut fra anleggets deler som foreløpig ikke var blitt rammet. Det så lenge ut til at brannvesenet hadde fått overtak på brannen og at i det minste bilverkstedet lot seg redde, men plutselig spredte flammene seg og slukte bygget. Åtte mennesker bodde i bygget, nemlig to unge samboerpar i tredje etasje og en tobarnsfamilie i etasjen under. Til alt hell klarte de å redde seg ut av flammene. En av beboerne var nødt til å hoppe ned fra et vindu, mens en annen rømte ut på verkstedets tak. En kvinne ble reddet ned med stige. Dramatiske sekunder i flammehavet, som [[Helgeland Arbeiderblad|byens avis]] beskrev det. | Storhetstiden møtte i begynnelsen av [[1978]] en brå nedgang da ''Martinsen & Dalengs'' forretningsbygg brant ned til grunnen.<ref name="N2013 p 17"/> Tidlig om natten gikk alarmen. Brannvesenet var raskt på plass. Det var også eierne, som gikk i gang med å redde biler ut fra anleggets deler som foreløpig ikke var blitt rammet. Det så lenge ut til at brannvesenet hadde fått overtak på brannen og at i det minste bilverkstedet lot seg redde, men plutselig spredte flammene seg og slukte bygget. Åtte mennesker bodde i bygget, nemlig to unge samboerpar i tredje etasje og en tobarnsfamilie i etasjen under. Til alt hell klarte de å redde seg ut av flammene. En av beboerne var nødt til å hoppe ned fra et vindu, mens en annen rømte ut på verkstedets tak. En kvinne ble reddet ned med stige. Dramatiske sekunder i flammehavet, som [[Helgeland Arbeiderblad|byens avis]] beskrev det. | ||
| Linje 111: | Linje 126: | ||
Videre ble det påstått at området [[Øya (byområde i Mosjøen)|Øya]], som var anlagt for tyngre næringer og lettindustri, var bedre egnet for bilvirksomhet.<ref name="N2013 p 19"/> Bygningssjefen ønsket at virksomheten ble flyttet dit. Dette motsatte både Kjell Daleng og Håkon Martinsen seg. Innvendingene var flere, og alt i alt regnet de med å tape inntil 300.000 kroner (2014-verdi: vel 1.200.000 kroner) hvis de måtte flytte til motsatt side av byen.<ref name="N2013 p 19"/> ''Martinsen & Daleng'' svarte med å engasjere [[advokat]] [[Dag Duckert]], som virkelig gav etaten motstand. Drøftelsen mellom advokaten og kommunebyråkratene gikk til tider dypt i lover og forskrifter. Juridiske begreper ble utredet til det ytterste. De drøftet blant annet hvorvidt ''Martinsen & Dalengs'' kvartal etter bygningsloven var å anse som et strøk, noe som hadde vesentlig å si for spørsmålet om gjenoppbygging. | Videre ble det påstått at området [[Øya (byområde i Mosjøen)|Øya]], som var anlagt for tyngre næringer og lettindustri, var bedre egnet for bilvirksomhet.<ref name="N2013 p 19"/> Bygningssjefen ønsket at virksomheten ble flyttet dit. Dette motsatte både Kjell Daleng og Håkon Martinsen seg. Innvendingene var flere, og alt i alt regnet de med å tape inntil 300.000 kroner (2014-verdi: vel 1.200.000 kroner) hvis de måtte flytte til motsatt side av byen.<ref name="N2013 p 19"/> ''Martinsen & Daleng'' svarte med å engasjere [[advokat]] [[Dag Duckert]], som virkelig gav etaten motstand. Drøftelsen mellom advokaten og kommunebyråkratene gikk til tider dypt i lover og forskrifter. Juridiske begreper ble utredet til det ytterste. De drøftet blant annet hvorvidt ''Martinsen & Dalengs'' kvartal etter bygningsloven var å anse som et strøk, noe som hadde vesentlig å si for spørsmålet om gjenoppbygging. | ||
Vefsns folkevalgte hadde et annet syn på saken, og ikke få stilte seg kritiske til bygningssjefen samt -rådet.<ref name="N2013 p 19"/> Da saken kom opp i formannskapet, fremmet [[Svein Wika]] forslag til ny innstilling. Etter samlet bedømmelse, og på grunn av omstendighetene som brannrammede ''Martinsen & Daleng'' befant seg i, kunne vedtaket ikke godkjennes, lød Wikas begrunnelse. Med tolv stemmer mot én vedtok formannskapet Wikas innstilling,<ref name="N2013 p 19"/> som deretter ble sendt til kommunestyret for endelig avgjørelse. Sist i april kom kommunestyret sammen, som med overbevisende flertall stemte ja til gjenoppbygging.<ref name="N2013 p 19"/> Seks representanter stemte nei.<ref name="N2013 p 19"/> En representants mening var at ''Martinsen & Daleng'' ble brukt som «prøveklut», mens flere andre pekte på at foretaket, som var en næringsbedrift med vekt på salg og betjening, ikke hadde noe å bestille på industridominerte Øya. ''Martinsen & Daleng'' fikk dermed gjennomslag. Helt avsluttet var saken likevel ikke. Etter videre drøftelser med byråkratene fikk de blant annet ikke beholde boligene som det gamle bygget hadde hatt. Dermed mistet bilhuset leieinntekter. | Vefsns folkevalgte hadde et annet syn på saken, og ikke få stilte seg kritiske til bygningssjefen samt -rådet.<ref name="N2013 p 19"/> Da saken kom opp i formannskapet, fremmet [[Svein Wika]] forslag til ny innstilling. Etter samlet bedømmelse, og på grunn av omstendighetene som brannrammede ''Martinsen & Daleng'' befant seg i, kunne vedtaket ikke godkjennes, lød Wikas begrunnelse. Med tolv stemmer mot én vedtok formannskapet Wikas innstilling,<ref name="N2013 p 19"/> som deretter ble sendt til kommunestyret for endelig avgjørelse. Sist i april kom kommunestyret sammen, som med overbevisende flertall stemte ja til gjenoppbygging.<ref name="N2013 p 19"/> Seks representanter stemte nei.<ref name="N2013 p 19"/> En representants mening var at ''Martinsen & Daleng'' ble brukt som «prøveklut», mens flere andre pekte på at foretaket, som var en næringsbedrift med vekt på salg og betjening, ikke hadde noe å bestille på industridominerte Øya. ''Martinsen & Daleng'' fikk dermed gjennomslag. Helt avsluttet var saken likevel ikke. Etter videre drøftelser med byråkratene fikk de blant annet ikke beholde boligene som det gamle bygget hadde hatt. Dermed mistet bilhuset leieinntekter. I tillegg ble de pålagt å bygge tilfluktsrom, noe som skal ha fordyret prosjektet med en halv million. Krav om tilfluktsrom i større bygg var for øvrig vanlig under [[den kalde krigen]]. | ||
{{Sitat|Jeg vil rose formannskapet som kunne vedta å gå inn for at Martinsen og Daleng får bygge på sin egen tomt i Lyngenvegen|Nabo (24.04.1978)}} | {{Sitat|Jeg vil rose formannskapet som kunne vedta å gå inn for at Martinsen og Daleng får bygge på sin egen tomt i Lyngenvegen|Nabo (24.04.1978)}} | ||
| Linje 117: | Linje 132: | ||
;Nytt bygg og nytt bilmerke | ;Nytt bygg og nytt bilmerke | ||
{{ | {{Thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen annonse 11.10.1980.png|''Martinsen og Daleng'' var etter sigende et begrep i Vefsn|align=left|bredde=350}} | ||
{{Thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen 11.10.1980.png|Åpning av nybygget i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]]. I tillegg til et større utvalg av [[Opel]]s modeller bød bilhuset på kaffe og kake. Arkitektonisk var bygget noe helt nytt i [[Mosjøen]], blant annet med store vegger av glass. Med tykke bjelker av mørkt limtre bidro [[Bjørn Grimsby|Grimsby]] til et eksklusivt interiør}} | |||
{{Thumb|Motorvogn XV-34650 & XV-34651 Opel Commodore 1980 Martinsen & Daleng.png|XV-34650 og XV-34651 ([[Opel Commodore]] 1980-modell) fra ''Martinsen & Daleng''. De var henholdsvis i trafikk til [[1998]] på [[Sortland]] og til [[2007]] i [[Mo i Rana]]}} | |||
{{ | {{Thumb|Martinsen & Daleng Mosjøen Opel-annonse 09.10.1980.png|[[Opel]]-annonse fra 1980. Utvalget omfattet alt fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950). Etter 2014-verdi kostet en Monza vel 670.000 kroner}} | ||
I [[1980]] åpnet ''Martinsen & Daleng'' ny forretning i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]].<ref name="N2013 p 20"/> Arkitektonisk representerte bygget noe helt nytt og fremtidsrettet i byen, blant annet med vegger av glass. En slik bilforretning hadde [[Mosjøen]] ikke sett før. [[Kjell Daleng]] og [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] hadde gitt arkitekt [[Bjørn Grimsby]] fri hender. Praktbygget hadde stor salgsavdeling samt butikk, kontorer, oppholdsrom, varelager, bilhall, vaskehall og flere driftsrom, hvorav kompressorrom.<ref name="N2013 p 20"/> Ikke minst kunne de ta et skinnende nytt bilverksted i bruk, og mekanikerne var fulle av lovord om hvor lyst og trivelig det var. Samlet var grunnflaten 1.500 m².<ref name="N2013 p 20"/> Bygget kostet nesten 4.000.000 kroner (2014-verdi: vel 13.500.000 kroner) å oppføre.<ref name="N2013 p 20"/> | I [[1980]] åpnet ''Martinsen & Daleng'' ny forretning i [[Lyngenvegen (Mosjøen)|Lyngenvegen]] [[Lyngenvegen 1 (Mosjøen)|1]].<ref name="N2013 p 20"/> Arkitektonisk representerte bygget noe helt nytt og fremtidsrettet i byen, blant annet med vegger av glass. En slik bilforretning hadde [[Mosjøen]] ikke sett før. [[Kjell Daleng]] og [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] hadde gitt arkitekt [[Bjørn Grimsby]] fri hender. Praktbygget hadde stor salgsavdeling samt butikk, kontorer, oppholdsrom, varelager, bilhall, vaskehall og flere driftsrom, hvorav kompressorrom.<ref name="N2013 p 20"/> Ikke minst kunne de ta et skinnende nytt bilverksted i bruk, og mekanikerne var fulle av lovord om hvor lyst og trivelig det var. Samlet var grunnflaten 1.500 m².<ref name="N2013 p 20"/> Bygget kostet nesten 4.000.000 kroner (2014-verdi: vel 13.500.000 kroner) å oppføre.<ref name="N2013 p 20"/> | ||
I forbindelse med nybyggets oppføring, hadde ''Martinsen & Daleng'' valgt å gi oppdrag til forretninger i byen.<ref name="N2013 p 20"/> Dette gavnet [[Næringsliv i Mosjøen|næringslivet lokalt]]. [[Mosjøen Fargehandel]] fikk besørge malervarer. [[Johan Lind (firma)|Johan Lind]] utførte [[Taktekker|taktekking]]. Sanitæranlegget ble levert og montert av [[rørlegger]]forretningen [[H.A. Søttar]], og byggets ventilasjonsanlegg installerte [[Mosjøen Blikk & Ventilasjon]]. Alt av glass og aluminium mottok [[Hansen (glassforhandlere i Mosjøen)|J. Eberg Hansen]] oppdraget med å levere. [[Siemens]] stod for elektriske installasjoner. Fra firma [[Agnar Lindbak (firma)|Agnar Lindbaks]] filial i Mosjøen fikk de kontormøbler og -maskiner. Byggmesteren var firma [[Elmar Svendsen (firma)|Elmar Svendsen]]. | I forbindelse med nybyggets oppføring, hadde ''Martinsen & Daleng'' valgt å gi oppdrag til forretninger i byen.<ref name="N2013 p 20"/> Dette gavnet [[Næringsliv i Mosjøen|næringslivet lokalt]]. [[Mosjøen Fargehandel]] fikk besørge malervarer. [[Johan Lind (firma)|Johan Lind]] utførte [[Taktekker|taktekking]]. Sanitæranlegget ble levert og montert av [[rørlegger]]forretningen [[H.A. Søttar]], og byggets ventilasjonsanlegg installerte [[Mosjøen Blikk & Ventilasjon]]. Alt av glass og aluminium mottok [[Hansen (glassforhandlere i Mosjøen)|J. Eberg Hansen]] oppdraget med å levere. [[Siemens]] stod for elektriske installasjoner. Fra firma [[Agnar Lindbak (firma)|Agnar Lindbaks]] filial i Mosjøen fikk de kontormøbler og -maskiner. Byggmesteren var firma [[Elmar Svendsen (firma)|Elmar Svendsen]]. | ||
{{Sitat|Fjoråret viste en svært stor byggeaktivitet i Vefsn, vi hadde jo leveranser til Salgslaget, yrkesskolen, sykehjemmet og Martinsen og Daleng i tillegg til flere bygg på Øya|[[Norcem|Norcem Mosjøen]]-sjef Terje Iversen (04.01.1980)<ref name="HA 04.01.1980"/>}} | |||
Samtidig begynte ''Martinsen & Daleng'' å forhandle [[Opel]].<ref name="N2013 p 20"/> Dette bilmerket ble umiddelbart en suksess. Etter kun en måneds salg hadde bilmerket oppnådd en markedsandel i [[Vefsn kommune|Vefsn]] på tretti prosent. Det vil si at tre av ti nybiler ble kjøpt i Lyngenvegen 1. Opel hadde et forholdsvis bredt utvalg av modeller, fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950). ''Martinsen & Daleng'' gikk dermed over til å være et bilhus for alle, – så vel for arbeidsfolk som for direktør. Uansett hvor tynn eller tykk pengeboken var, kunne man heretter finne passende bil hos ''Martinsen & Daleng''. Igjen var ''Martinsen & Daleng'' store, men ikke nok med det: målt i omsetning var de jevnstore med [[Lind & Greva]]. De to omsatte i [[1982]] for henholdsvis tjue og tjueen millioner.<ref name="N2013 p 20"/> Med 2014-verdi var omsetningen langt over 50.000.000 kroner. ''Lind & Greva'' var likevel større på andre områder. De hadde avdelinger i [[Brønnøysund]] og i [[Sandnessjøen]], mens ''Martinsen & Daleng'' «bare» hadde omreisende selgere. Med grunnleggelse i [[1946]] hadde ''Lind & Greva'' også atskillig lengre fartstid. ''Martinsen & Daleng'' må nøye seg med en god annenplass. | Samtidig begynte ''Martinsen & Daleng'' å forhandle [[Opel]].<ref name="N2013 p 20"/> Dette bilmerket ble umiddelbart en suksess. Etter kun en måneds salg hadde bilmerket oppnådd en markedsandel i [[Vefsn kommune|Vefsn]] på tretti prosent. Det vil si at tre av ti nybiler ble kjøpt i Lyngenvegen 1. Opel hadde et forholdsvis bredt utvalg av modeller, fra populære Kadett (56.800 kroner) til luksusvarianter som Senator og Monza (180.500 og 196.950). ''Martinsen & Daleng'' gikk dermed over til å være et bilhus for alle, – så vel for arbeidsfolk som for direktør. Uansett hvor tynn eller tykk pengeboken var, kunne man heretter finne passende bil hos ''Martinsen & Daleng''. Igjen var ''Martinsen & Daleng'' store, men ikke nok med det: målt i omsetning var de jevnstore med [[Lind & Greva]]. De to omsatte i [[1982]] for henholdsvis tjue og tjueen millioner.<ref name="N2013 p 20"/> Med 2014-verdi var omsetningen langt over 50.000.000 kroner. ''Lind & Greva'' var likevel større på andre områder. De hadde avdelinger i [[Brønnøysund]] og i [[Sandnessjøen]], mens ''Martinsen & Daleng'' «bare» hadde omreisende selgere. Med grunnleggelse i [[1946]] hadde ''Lind & Greva'' også atskillig lengre fartstid. ''Martinsen & Daleng'' må nøye seg med en god annenplass. | ||
| Linje 131: | Linje 152: | ||
{{Sitat|To karer som stjal en bil fra forretninga til Martinsen og Daleng i Mosjøen lørdag kveld, endte sin bilferd mot en portstolpe i [[Austerbygdvegen]]. I hui og hast forlot de bilen med lysene på[.] Bilen ble påført store skader|[[Helgeland Arbeiderblad]] (11.01.1983)}} | {{Sitat|To karer som stjal en bil fra forretninga til Martinsen og Daleng i Mosjøen lørdag kveld, endte sin bilferd mot en portstolpe i [[Austerbygdvegen]]. I hui og hast forlot de bilen med lysene på[.] Bilen ble påført store skader|[[Helgeland Arbeiderblad]] (11.01.1983)}} | ||
{{Thumb|Motorvogn XV-35488 Opel Manta 1983 Martinsen & Daleng.png|Opel Manta 1983-modell fra ''Martinsen & Daleng''. Bildet er fra [[Fylkesvei 355|Melfjordveien]] mellom [[Rana kommune|Rana]] og [[Rødøy kommune|Rødøy]]}} | {{Thumb|Motorvogn XV-35488 Opel Manta 1983 Martinsen & Daleng.png|Opel Manta 1983-modell fra ''Martinsen & Daleng''. Bildet er fra [[Fylkesvei 355|Melfjordveien]] mellom [[Rana kommune|Rana]] og [[Rødøy kommune|Rødøy]]. Da bilen i [[1999]] gikk ut av trafikk, hadde den tilhold ved [[Sarpsborg]]}} | ||
Begynnelsen av [[1980-åra|åttiårene]] var likevel preget av vanskeligheter for ''Martinsen & Daleng''.<ref name="N2013 p 21"/> Enda bilhusets gode vekst hadde fortsatt etter at nybygget stod ferdig, slet de med ettervirkninger av brannen i [[1978]]. Praktbygget var blitt for kostbart. Avdragene på lånet var så store at man selv med vanlig godt salg ikke klarte med dem. Det skal også nevnes at renten den gangen lå på ti til femten prosent. En innhyret økonomiekspert laget innsparingsplan som blant annet innebar kuttede kostnader og oppsigelse av ansatte. Blant annet måtte en sekretær forlate bilhuset. Alle gjenværende måtte omstille seg ved å yte ekstra. | |||
Etter sigende var tiltakene virkningsfulle. Ting begynte å gå bedre, og lenge så det ut til at firmaøkonomien kunne komme til å stabilisere seg. Da inntraff det som skulle bli avgjørende for bilhusets skjebne. På våren i [[1984]] gikk [[Tyskland]]s største fagforbund, ''IG Metall'', til omfattende arbeidsnedleggelse. Ikke bare [[streik]], men ''dobbeltstreik''. Dette gjorde at landets bilindustri stanset opp, og hos Opel opphørte nesten all produksjon. Først uteble bildeler fra Tyskland. Til slutt fikk de heller ingen biler. ''Martinsen & Daleng'' ble dermed nødt til å heve et tjuetalls nybilavtaler. Tapet var på 1.300.000 kroner (2014-verdi: vel 3.000.000 kroner).<ref name="N2013 p 21"/> Da valgte de å gi seg. | |||
{{Sitat|Er bilbransjen i Mosjøen nå i ferd med å klappe fullstendig sammen? I løpet av 1984 måtte flere store og velrenommerte forhandlere se i øynene at firmaene var konkurs|[[Helgeland Arbeiderblad]] (04.02.1985)}} | {{Sitat|Er bilbransjen i Mosjøen nå i ferd med å klappe fullstendig sammen? I løpet av 1984 måtte flere store og velrenommerte forhandlere se i øynene at firmaene var konkurs|[[Helgeland Arbeiderblad]] (04.02.1985)}} | ||
Konkursen kom neppe brått. Allerede tidlig i 1983 hadde det svirret rykter i byen om at [[Meyer (handelsmenn i Mo)|Meyer-familien]] i [[Mo i Rana|Mo]] hadde kjøpt Lyngenvegen 1 fra ''Martinsen & Daleng''. Dette ble til slutt avkreftet av Ørjan Rimer i handelshuset [[L.A. Meyer]], som likevel innrømte at samtaler hadde funnet sted.<ref name="HA 28.01.1983"/> En | Konkursen kom neppe brått. Allerede tidlig i 1983 hadde det svirret rykter i byen om at [[Meyer (handelsmenn i Mo)|Meyer-familien]] i [[Mo i Rana|Mo]] hadde kjøpt Lyngenvegen 1 fra ''Martinsen & Daleng''. Dette ble til slutt avkreftet av Ørjan Rimer i handelshuset [[L.A. Meyer]], som likevel innrømte at samtaler hadde funnet sted.<ref name="HA 28.01.1983"/> En uke senere bekreftet Kjell Daleng overfor ''Helgeland Arbeiderblad'' at forretningen så etter nye lokaler.<ref name="HA 04.02.1983"/> | ||
Men helt slått var Daleng og Martinsen ikke. Da ledelsen i ''Martinsen & Daleng'' tidlig i 1984 hadde sett hvor økonomien bar hen, hadde de i all | Men helt slått var Daleng og Martinsen ikke. Da ledelsen i ''Martinsen & Daleng'' tidlig i 1984 hadde sett hvor økonomien bar hen, hadde de i all stillhet stiftet [[Bil og Caravan]] som reservefirma. Straks etter ''Martinsen & Dalengs'' konkurs var det nye selskapet i gang. Den første tiden var ''Bil og Caravan'' å treffe ved Martin Andreassens [[M. Andreassen Bilverksted|bilverksted]] i [[Brugata 12 (Mosjøen)|Brugata 12]] på [[Øya (byområde i Mosjøen)|Øya]]. Målet var å gjenvinne Opel-agenturet samt kjøpe bygg og utstyr tilbake fra boet. Importøren [[General Motors]] var også positive til at Daleng og Martinsen skulle fortsette. Slik gikk det likevel ikke. ''Bil og Caravan'' fortsatte derfor som leietakere i Lyngenvegen 1 med bilverksted og med salg av bruktbiler, karavan og tilhengere. Virksomheten bestod til og med mars [[1985]], da de blant annet hadde opphørssalg på Adria-husvogner og Duun-hengere. | ||
{{Sitat|Martinsen og Daleng er igang igjen!|[[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984)}} | {{Sitat|Martinsen og Daleng er igang igjen!|[[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984)}} | ||
| Linje 146: | Linje 169: | ||
=== Martinsen Bil === | === Martinsen Bil === | ||
{{ | {{Thumb|Martinsen Bil Mosjøen førstedagsbrev Kjærstad 18.08.1987.png|Åpningen av [[Mosjøen lufthavn]] i 1987 var en stor begivenhet – og et mangeårig krav fra [[Næringsliv i Mosjøen|byens næringsliv]]. ''Martinsen Bil'' feiret dagen med førstedagsbrev. På dette finnes blant annet [[Martinsen Bil]]s logo. Bemerk også særstempelet}} | ||
{{Thumb|Martinsen Bil Mosjøen forhandlerområde.png|[[Martinsen Bil]]s forhandlerområde, som lar seg inndele i et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]], av [[Grane kommune|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Brønnøy kommune|Brønnøy]] med [[Brønnøysund|Brønnøysund by]] og [[Hemnes kommune|Hemnes]]}} | |||
{{ | {{Thumb|Martinsen Bil Mosjøen bilshow 1986.png|[[Martinsen Bil]] arrangerte i [[1986]] bil- og stuntshow i [[Mosjøen]]. Gjennom fire dager til ende kunne folk la seg underholde av tohjulskjøring med bil, høytsvevende hopp med motorsykkel og andre halsbrekkende stykker}} | ||
{{Thumb|Motorvogn XV-42455 Mazda 323 1992 Martinsen Bil.png|I [[2010-årene]] kjørte ''Martinsen Bil''-biler fremdeles i [[Gater i Mosjøen|Mosjøens gater]]. XV-42455 ([[Mazda 323]] 1992-modell) er her avbildet ved [[Byparken (Mosjøen)|Byparken]] i [[2012]]. To år senere ble bilen parkert for godt}} | |||
{{Sitat|De dyreste kommer opp i 150.000/160.000 kroner, men da kan en si som kjerringa som red på purka: – På kjøretøyet skal storfolk kjennes!|Håkon Martinsen (30.04.1985) om | [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsen]] ([[1935]]-[[2003]]) grunnla i [[1985]] [[Martinsen Bil]] i [[Håreks gate (Mosjøen)|Håreks gate]] [[Håreks gate 7 (Mosjøen)|7]] på [[Byflata]].<ref name="N2013 p 25"/> Samtidig begynte Martinsen å forhandle bilmerket [[Mazda]]. I byen var han da den tredje Mazda-forhandleren på under tre år, så folk spurte seg om hvorvidt ''han'' kom til å lykkes. Ved årets slutt skal Mazda ha vært det mest solgte merket på [[Helgeland]] sør for [[Korgfjellet]]. Veksten fortsatte, og nådde i både [[1986]] og [[1987]] nærmere 20.000.000 kroner (2014-verdi: vel 40.000.000 kroner).<ref name="N2013 p 25"/> Forhåndsdømte Mazda var blitt en suksess. Fortjenesten var likevel ikke bare bilforretningens. De nøt godt av oppgangstider og av folks ubekymrede pengebruk, også kjent som [[jappetiden]]. | ||
{{Sitat|De dyreste kommer opp i 150.000/160.000 kroner, men da kan en si som kjerringa som red på purka: – På kjøretøyet skal storfolk kjennes!|Håkon Martinsen (30.04.1985) om Mazda}} | |||
''Martinsen Bil'' var for øvrig uten eget verksted.<ref name="N2013 p 26"/> Derfor ble reparasjoner utført i [[Bjarne «Basse» Nilsskog]]s verksted i nabobygget, som de hadde samarbeide med. Nilsskog forhandlet selv Mazda før Håkon Martinsen overtok. Da Nilsskog også la ned verkstedet, valgte den yngste av Martinsens sønner i [[1988]] å overta. Mens dette bilverkstedet var frittstående, fungerte det i praksis som verksted for ''Martinsen Bil''. | ''Martinsen Bil'' var for øvrig uten eget verksted.<ref name="N2013 p 26"/> Derfor ble reparasjoner utført i [[Bjarne «Basse» Nilsskog]]s verksted i nabobygget, som de hadde samarbeide med. Nilsskog forhandlet selv Mazda før Håkon Martinsen overtok. Da Nilsskog også la ned verkstedet, valgte den yngste av Martinsens sønner i [[1988]] å overta. Mens dette bilverkstedet var frittstående, fungerte det i praksis som verksted for ''Martinsen Bil''. | ||
Som de første i [[Norge]] | Som de første i [[Norge]] gikk i 1986 fjorten forhandlere av Mazda i [[Nord-Norge]] sammen om å tilby leie av biler.<ref name="N2013 p 26"/> Samarbeidet fikk navnet [[Mazda Bilutleie]]. Tilbudet gikk ut på at en kunde for eksempel kunne leie bil i [[Kirkenes]] og sette denne fra seg hos forhandleren i Mosjøen. Tilbudet omfattet alle slags biler, fra rimelige småbiler til pickups og varebiler. Den som hadde bil til reparasjon hos en forhandler, fikk dessuten avslag i leieprisen hvis han imens valgte leiebil. Bilforretningene som deltok i samarbeidet, var [[Hansens Auto & Co.]] i [[Alta]], [[Vøling Auto]] på Andøya, [[Martinussen Bil]] i [[Bodø]], [[Haugens Bilforretning]] i [[Hammerfest]], [[Seljestad Bil]] i [[Harstad]], [[Kirkenes Motor]] i [[Kirkenes]], [[A. Andreassen (bilforretning)|A. Andreassen]] i [[Mo i Rana]], ''Martinsen Bil'' i Mosjøen, [[Centrum Autoservice]] på Myre og på Sortland, [[Fagerthun Bil]] i [[Narvik]], [[Einmo Bil]] i [[Sandnessjøen]], [[Lofoten Bil & Maskin]] i [[Svolvær]], [[Bakkehaug Bil]] i [[Sørreisa kommune|Sørreisa]] og [[Saga Bil]] i [[Tromsø]].<ref name="N2013 p 26"/> | ||
Etter 1987 var gullalderen i norsk bilbransje ugjenkallelig forbi. Folk hadde tatt opp store lån, og tiden for nedbetaling var kommet. Ikke minst ble kronen devaluert. Der var rett og slett nedgangstider i Norge. For ''Martinsen Bils'' del sank salget fra over 200 biler i 1987 til vel 115 i 1988 og videre ned til vel 80 i 1989.<ref name="N2013 p 26"/> Dermed passet det saktens å utvide vareutvalget. Fra [[1989]] begynte ''Martinsen Bil'' å forhandle [[Saab]] i tillegg til Mazda.<ref name="N2013 p 26"/> Dette bilmerket tok ikke av i [[Stor-Vefsn|Vefsn-distriktet]], men var likevel et viktig komplement i bilsortimentet. Flere år senere, i 1995, introduserte ''Martinsen Bil'' sitt tredje bilmerke: [[Hyundai]].<ref name="N2013 p 28"/> Bilforretningen var Mosjøens første forhandler av dette merket, som skulle stå for den billigere delen av ''Martinsen Bils'' nybilsalg. | Etter 1987 var gullalderen i norsk bilbransje ugjenkallelig forbi. Folk hadde tatt opp store lån, og tiden for nedbetaling var kommet. Ikke minst ble kronen devaluert. Der var rett og slett nedgangstider i Norge. For ''Martinsen Bils'' del sank salget fra over 200 biler i 1987 til vel 115 i 1988 og videre ned til vel 80 i 1989.<ref name="N2013 p 26"/> Dermed passet det saktens å utvide vareutvalget. Fra [[1989]] begynte ''Martinsen Bil'' å forhandle [[Saab]] i tillegg til Mazda.<ref name="N2013 p 26"/> Dette bilmerket tok ikke av i [[Stor-Vefsn|Vefsn-distriktet]], men var likevel et viktig komplement i bilsortimentet. Flere år senere, i 1995, introduserte ''Martinsen Bil'' sitt tredje bilmerke: [[Hyundai]].<ref name="N2013 p 28"/> Bilforretningen var Mosjøens første forhandler av dette merket, som skulle stå for den billigere delen av ''Martinsen Bils'' nybilsalg. | ||
| Linje 162: | Linje 189: | ||
{{Sitat|Vi satser på høy kvalitet og lave priser. Dette er bilen for «hvermansen», tilpasset pengeboka til folk flest|Håkon Martinsen (02.09.1995) om Hyundai}} | {{Sitat|Vi satser på høy kvalitet og lave priser. Dette er bilen for «hvermansen», tilpasset pengeboka til folk flest|Håkon Martinsen (02.09.1995) om Hyundai}} | ||
Etter tolv år med Mazda gikk Håkon Martinsen i [[1997]] til [[Alstahaug skifterett|skifteretten]] og begjærte selskapet avviklet.<ref name="N2013 p 30"/> Selv med oppgangstider i næringen maktet bilforretningen ikke å få endene til å møtes. Grunnen var sammensatt. Vannskader i [[1990]] og brann- og røkskader i [[1995]], med langvarig salgsstans som følge, hadde gjort innhugg i økonomien. Hard konkurranse i | Etter tolv år med Mazda gikk Håkon Martinsen i [[1997]] til [[Alstahaug skifterett|skifteretten]], og begjærte selskapet avviklet.<ref name="N2013 p 30"/> Selv med oppgangstider i næringen maktet bilforretningen ikke å få endene til å møtes. Grunnen var sammensatt. Vannskader i [[1990]] og brann- og røkskader i [[1995]], med langvarig salgsstans som følge, hadde gjort innhugg i økonomien. Det samme hadde sviktende nybilsalg som følge av bankkrise og stupende boligpriser i Norge. Hard konkurranse i den lokale bilbransjen hadde også sitt å si: i [[1990-årene]] hadde [[Vefsn-distriktet]] blant Norges høyeste antall bilforhandlere ''per capita''. | ||
Hos importøren [[Kolberg Motors]] hadde de sett med bekymring på ''Martinsen Bils'' regnskapstall. Først mistet ''Martinsen Bil'' derfor sin kreditt hos importøren. En måned senere ble forhandleravtalen oppsagt. Rolf Solberg, som var ansvarlig for forhandlernettet, uttalte i denne forbindelsen at ''Martinsen Bil'' var blitt en «økonomisk risiko» for importøren.<ref name="HA 05.04.1997"/> Den virkelige grunnen mente ''Martinsen Bil'' var bilforretningens tilhold i samme bygg som en Nissan-forhandler. Importørens begrunnelse er nok mest underbygget: tallenes tale var tydelig. Samtidig var det ingen hemmelighet at bilimportører på denne tiden ikke likte sammenblanding av egne merker og konkurrerende. Men ''Martinsen Bil'' var ikke den eneste som fikk nådestøtet. Omtrent samtidig sa ''Kolberg Motors'' opp avtalen med [[Einmo Bil]] i [[Sandnessjøen]]. | |||
{{Sitat|Vi fant ut at det ikke var riktig å ha et kommisjonsforhold med Martinsen Bil lenger. Økonomien er veldig svak og egenkapitalen har vært sterk[t] negativ. Med bakgrunn i det sa vi opp avtalen|[[Kolberg Motors]]-representant (05.04.1997)}} | |||
Etter ''Martinsen Bils'' nedleggelse valgte Martinsen å tre ut av bilbransjen. Likevel var han til stadighet innom hos sine sønner, som drev bilforretninger i [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]] [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)|52-54]], i [[Strandgata (Mosjøen)|Strandgata]] [[Strandgata 3 (Mosjøen)|3]] og i [[Solbakkgata (Mosjøen)|Solbakkgata]] [[Solbakkgata 31 (Mosjøen)|31]].<ref name="N2013 p 30"/> Brødrene forhandlet bilmerkene [[Nissan]], [[Chrysler]], [[Jeep]] og [[Suzuki]].<ref name="N2013 p 30"/> Sist i [[1990-åra|nittiårene]] tok de store markedsandeler på Helgeland sør for Korgfjellet, noe som fikk [[Helgeland Arbeiderblad]] til å omtale dem som «brødre med bilsuksess». På sine eldre dager ble Martinsen selv benevnt som «nestoren blant Mosjøens bilforhandlere»<ref name="N2013 p 31"/> og som den som hadde lengst fartstid i byens bilnæring.<ref name="N2013 p 31"/> Da hadde han i over femti år drevet på med bil. | |||
;Litt om kunder | ;Litt om kunder | ||
| Linje 169: | Linje 202: | ||
{{Thumb|Mosjoehallen fremside.jpg|[[Mosjøhallen]], som [[Martinsen Bil]] og [[BM Auto]] i 1994 skjenket 50.000 kroner til. Siden nittiårene har unge og voksne idrettsutøvere, musikere og ikke minst bilbransjen selv hatt nytte av hallen}} | {{Thumb|Mosjoehallen fremside.jpg|[[Mosjøhallen]], som [[Martinsen Bil]] og [[BM Auto]] i 1994 skjenket 50.000 kroner til. Siden nittiårene har unge og voksne idrettsutøvere, musikere og ikke minst bilbransjen selv hatt nytte av hallen}} | ||
{{Thumb|BM Auto avd. C.M. Havigs g. 52-54 Mosjøen | {{Thumb|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png|Som administrerende direktør i [[Nissan Norge]] fra [[1993]] til [[1997]] var [[Yuji Shishime]] fra [[Marubeni]] Martinsen-familiens sjef. Bildet er tatt hos kollega [[Alta Autosenter]] i 1993, og viser også administrerende visedirektør [[Terje Hassel]] (t.v.)}} | ||
{{Thumb|BM Auto avd. C.M. Havigs g. 52-54 Mosjøen 1998.png|Interiør fra BM Auto avd. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)|C.M. Havigs gate]], som forhandlet [[Nissan]] for det [[japan]]ske konglomeratet [[Marubeni]]. BM Auto avd. [[Strandgata 3-5 (Mosjøen)|Strandgata]] forhandlet på sin side [[Chrysler]] og [[Jeep]] for [[MøllerGruppen|Møller-familien]]}} | |||
{{Thumb|Angermobygget.jpg|Angermo-bygget i [[Chr. Qvales gate (Mosjøen)|Chr. Qvales gate]] [[Chr. Qvales gate 1-3 (Mosjøen)|1-3]], hvor [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsens]] svigersønn hadde forretningssted. Sammen med [[Per Angermo d.y. (slakter)|Per Angermo]], av [[Angermo (slaktere i Mosjøen)|Angermo-familien]], drev svigersønnen bilimportfirma}} | {{Thumb|Angermobygget.jpg|Angermo-bygget i [[Chr. Qvales gate (Mosjøen)|Chr. Qvales gate]] [[Chr. Qvales gate 1-3 (Mosjøen)|1-3]], hvor [[Håkon Martinsen (bilforhandler)|Håkon Martinsens]] svigersønn hadde forretningssted. Sammen med [[Per Angermo d.y. (slakter)|Per Angermo]], av [[Angermo (slaktere i Mosjøen)|Angermo-familien]], drev svigersønnen bilimportfirma}} | ||
{{Thumb|Autopro Mosjoeen skilt.jpg|Skilt som viser til et bilverksted i familien. For øvrig er skiltet illustrerende for hvordan amerikansk populærkultur, i dette tilfellet Kalifornias legendariske blå og gule nummerplater i 1970-årene, finner vei fra [[USA]] til en nordlandsk småby|bredde=390}} | |||
Flertallet av ''Martinsen Bils'' kunder var private personer.<ref name="N2013 p 27"/> I bilforretningens kundelister finnes blant andre lærere, gårdbrukere og – i stort antall – arbeidere ved [[Mosjøen Aluminiumverk|aluminiumverket]]. I likhet med [[Martinsen & Daleng]]s kunder, var ''Martinsen Bils'' kunder fra store deler av [[Helgeland]]. Forretningens forhandlerområde lar seg dele i to, nemlig i en indre del eller et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]], av [[Grane kommune|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Hemnes kommune|Hemnes]] og [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Dette gjaldt også i ''Martinsen & Dalengs'' tid, skjønt disses kjerneområde var større. | Flertallet av ''Martinsen Bils'' kunder var private personer.<ref name="N2013 p 27"/> I bilforretningens kundelister finnes blant andre lærere, gårdbrukere og – i stort antall – arbeidere ved [[Mosjøen Aluminiumverk|aluminiumverket]]. I likhet med [[Martinsen & Daleng]]s kunder, var ''Martinsen Bils'' kunder fra store deler av [[Helgeland]]. Forretningens forhandlerområde lar seg dele i to, nemlig i en indre del eller et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune|Vefsn]], av [[Grane kommune|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Hemnes kommune|Hemnes]] og [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Dette gjaldt også i ''Martinsen & Dalengs'' tid, skjønt disses kjerneområde var større. | ||
| Linje 177: | Linje 214: | ||
Av bedrifter nevnes i fleng [[Almås Sport]], [[H.R. Barth (foretak)|H.R. Barth]], [[Gjensidige Bank]], [[Helgeland Bilruter]], [[Helgeland Byggservice]], [[Helgeland Holding]], [[Helgeland Sparebank]], [[Konsvik Porselen & Blomster]], [[Lindseth Trafikkskole]], [[I.E. Lundestad & Sønn]], [[Mosjøen Glass og Fasade]], [[Mosjøen Parkettsliperi]], [[Mosjøen Vaskeri]], [[Nygaard Malerforretning]], [[Rødøy-Lurøy Kraftverk]], [[Rørco]], [[Statens Skoger]], [[Elmar Svendsen (firma)|Elmar Svendsen]], [[Svenningdal Trevarefabrikk]], [[Torghatten Trafikkselskap]], [[Vefsn Røde Kors]] og [[Vefsn landbruksskole|landbruksskolen]].<ref name="N2013 p 27"/><ref name="N2013 p 28"/> Målt både i pengebeløp og i antallet biler var ''Helgeland Bilruter'' forretningens største kunde. Over flere år kjøpte selskapet et tjuetalls biler. Hakk i hæl fulgte ''Torghatten Trafikkselskap'' med vel femten. | Av bedrifter nevnes i fleng [[Almås Sport]], [[H.R. Barth (foretak)|H.R. Barth]], [[Gjensidige Bank]], [[Helgeland Bilruter]], [[Helgeland Byggservice]], [[Helgeland Holding]], [[Helgeland Sparebank]], [[Konsvik Porselen & Blomster]], [[Lindseth Trafikkskole]], [[I.E. Lundestad & Sønn]], [[Mosjøen Glass og Fasade]], [[Mosjøen Parkettsliperi]], [[Mosjøen Vaskeri]], [[Nygaard Malerforretning]], [[Rødøy-Lurøy Kraftverk]], [[Rørco]], [[Statens Skoger]], [[Elmar Svendsen (firma)|Elmar Svendsen]], [[Svenningdal Trevarefabrikk]], [[Torghatten Trafikkselskap]], [[Vefsn Røde Kors]] og [[Vefsn landbruksskole|landbruksskolen]].<ref name="N2013 p 27"/><ref name="N2013 p 28"/> Målt både i pengebeløp og i antallet biler var ''Helgeland Bilruter'' forretningens største kunde. Over flere år kjøpte selskapet et tjuetalls biler. Hakk i hæl fulgte ''Torghatten Trafikkselskap'' med vel femten. | ||
Gjennom sine år hadde ''Martinsen Bil'' vel 1.300 bruktbil- og nybilkunder,<ref name="N2013 p 28"/> noe som gir vel 100 bilsalg i året. På den annen side gikk antallet kraftig opp og ned. I årene [[1985]], [[1986]] og [[1987]] solgte bilforretningen omtrent 200–250 biler i året. I [[1988]] var salget nede i vel 115 biler. Dårligst var salget i [[1994]] med kun et femtitalls biler. Dette viser først og fremst hvor utsatt denne næringen er for høy- og lavkonjunktur. Samtidig var den lokale konkurransen i [[1990-åra|nittiårene]] hard. | Gjennom sine år hadde ''Martinsen Bil'' vel 1.300 bruktbil- og nybilkunder,<ref name="N2013 p 28"/> noe som gir vel 100 bilsalg i året. På den annen side gikk antallet kraftig opp og ned. I årene [[1985]], [[1986]] og [[1987]] solgte bilforretningen omtrent 200–250 biler i året. I [[1988]] var salget nede i vel 115 biler. Dårligst var salget i [[1994]] med kun et femtitalls biler. Dette viser først og fremst hvor utsatt denne næringen er for høy- og lavkonjunktur. Sagt på en annen måte: folk må alltid ha melk og brød, mens nybilkjøp på sin side kan vente noen år. Samtidig var den lokale konkurransen i [[1990-åra|nittiårene]] hard. | ||
Men det var ikke bare kunder som avla forretningen besøk. I oktober [[1996]] ble det stjålet en bil og et sjekkhefte fra ''Martinsen Bil''.<ref name="HA 25.02.1997"/> Mannen la straks i vei oppover til [[Trofors]], hvor han hos [[Grane Samvirkelag]] storhandlet på ''Martinsen Bils'' regning. Et halvt år senere ble mannen dømt til atten dagers betinget [[fengsel]]. | |||
;Sponsoraktiviteter | ;Sponsoraktiviteter | ||
Familiens firmaer har alltid gitt støtte til gode formål. Gjennom årene har så vel [[Mosjøen IL]] som «hjemmelaget» [[Halsøy IL]] mottatt penger. Det samme har veldedige foreninger som [[Frelsesarmeen]]. | Familiens firmaer har alltid gitt støtte til gode formål. Gjennom årene har så vel [[Mosjøen IL]] som «hjemmelaget» [[Halsøy IL]] mottatt penger. Det samme har veldedige foreninger som [[Frelsesarmeen]]. | ||
Særlig begunstiget ble byens idrettsliv. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen | Særlig begunstiget ble byens idrettsliv. Idrett engasjerer ikke bare ungdom og voksne i hopetall, men også disses slekt og venner. Ved å synliggjøre seg overfor denne målgruppen skaffet man seg omdømmefordeler. ''Martinsen Bil'' var intet unntak.<ref name="N2013 p 30"/> Forretningen gav ofte til dem som kom innom og spurte. Det kunne være rede penger eller gavekort og produkter til utlodding. Det hendte også at forretningen bidro med midler til arrangementer som idrettslag og andre hadde. For eksempel gav forretningen i [[1993]] støtte til [[Fustvassveko]], som [[Hellfjell UL]] stod bak. | ||
Sammen med andre storbedrifter bidro ''Martinsen Bil'' og [[BM Auto]] i [[1994]] med et større beløp til [[Mosjøhallen]].<ref name="N2013 p 30"/> De to forretningene gav i fellesskap 50.000 kroner (2014-verdi: vel 75.000 kroner). I hallen hang derfor et større skilt med begges firmalogoer på. Støtten til Mosjøens første idrettshall bunnet nok i et oppriktig ønske om å gi idretten tak over hodet, men uegennyttig var støtten ikke. Reklameeffekten var nemlig svær. I tillegg så byens bilforretninger muligheter for å avholde salgsfremmende messer. Før hallen kom, var bilbransjen henvist til byens gater og torv. | Sammen med andre storbedrifter bidro ''Martinsen Bil'' og [[BM Auto]] i [[1994]] med et større beløp til [[Mosjøhallen]].<ref name="N2013 p 30"/> De to forretningene gav i fellesskap 50.000 kroner (2014-verdi: vel 75.000 kroner). I hallen hang derfor et større skilt med begges firmalogoer på. Støtten til Mosjøens første idrettshall bunnet nok i et oppriktig ønske om å gi idretten tak over hodet, men uegennyttig var støtten ikke. Reklameeffekten var nemlig svær. I tillegg så byens bilforretninger muligheter for å avholde salgsfremmende messer. Før hallen kom, var bilbransjen henvist til byens gater og torv. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small><references /></small> | |||
< | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
;Bøker | ;Bøker | ||
* [[Einar Barth-Heyerdahl|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]], 52-60. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55. | |||
* [[Kristian Halse|Halse, Kristian]] [[1971]]. ''Lys og kraft på Helgeland'' [[1971]]: [[Helgeland Kraftlag]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011100705002}} Side 94. | |||
* Johnsen, Bjørn: ''Mosjøens pophistorie'' 2012, Mosjøen. Jerv Forlag. ISBN 9788299698122 | * Johnsen, Bjørn: ''Mosjøens pophistorie'' 2012, Mosjøen. Jerv Forlag. ISBN 9788299698122 | ||
* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}} | * {{Lillegaard/Mentzoni 1989}} | ||
* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}} | * {{Lillegaard/Lillegaard 1979}} | ||
* [[K. Milborg|Milborg, K.]] [[1942]]. ''Norges Bygningsindustri'' : ''Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk'' [[Oslo]]: [[Industriforlaget]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017032048072}} Side 231. | |||
* {{Nordenstjerne 2013a}} <small>(2013a)</small> | * {{Nordenstjerne 2013a}} <small>(2013a)</small> | ||
* {{Nordenstjerne 2013b}} <small>(2013b)</small> | * {{Nordenstjerne 2013b}} <small>(2013b)</small> | ||
| Linje 238: | Linje 247: | ||
;Aviser og tidsskrifter | ;Aviser og tidsskrifter | ||
* Andersen, Are [[1978]]. «Nytt bygg skal opp så snart som mulig, – håp om at permitteringer kan unngås». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[3. februar]], 49 (29): 11. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderblad_null_null_19780203_49_29_1}} | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!--> | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!--> | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (20.06.1973): ''Chrysler forbi Ford i Mosjøen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (20.06.1973): ''Chrysler forbi Ford i Mosjøen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.04.1974): ''Brann i Lyngenvegen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.04.1974): ''Brann i Lyngenvegen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (21.08.1975). | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (23.08.1976). | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.06.1977): ''Dårlig vær gir rekordartet salg av camping-vogner'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.06.1977): ''Dårlig vær gir rekordartet salg av camping-vogner'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Dramatiske sekunder i flammehavet for beboere i bygningen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Dramatiske sekunder i flammehavet for beboere i bygningen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.02.1978): ''Martinsen & Daleng får lokaler hos Am-car?'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.02.1978): ''Martinsen & Daleng får lokaler hos Am-car?'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.02.1978): ''10 permittert etter brann'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.02.1978): ''10 permittert etter brann'' | ||
| Linje 256: | Linje 264: | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.04.1978): [Meningsinnlegg fra leser.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.04.1978): [Meningsinnlegg fra leser.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (27.04.1978): ''Lyngenvegen 1 for Martinsen & Daleng'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (27.04.1978): ''Lyngenvegen 1 for Martinsen & Daleng'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (23.05.1978): ''Gearboksen ble stjålet'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.06.1978): ''AMCAR-klubben leter fremdeles etter «sitt eget sted»'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.01.1979): ''68 utrykninger for brannvernet i fjor'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.11.1979): ''– Vefsningene kjøper nybilene som aldri før'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.11.1979): ''– Vefsningene kjøper nybilene som aldri før'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (20.11.1979): ''Lån og tilskott til bedrifter på Helgeland'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.07.1980): ''Folk vil ha campingvogner med luksus og kvalitet'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.01.1980). | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (10.10.1980): ''Nyåpning hos Martinsen & Daleng'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (10.10.1980): ''Nyåpning hos Martinsen & Daleng'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (11.10.1980): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (11.10.1980): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.01.1981): ''Nytt bilfirma i Mosjøen satser på kjent merke'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.01.1981): ''Nytt bilfirma i Mosjøen satser på kjent merke'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.08.1981): ''Varslingsanlegg skremte tyvene'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.07.1982): ''Tre pågrepet etter innbrudd'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.08.1982): [Takkekunngjørelse fra forening.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.08.1982): [Takkekunngjørelse fra forening.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.07.1982): ''Tre pågrepet etter innbrudd'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.07.1982): ''Tre pågrepet etter innbrudd'' | ||
| Linje 267: | Linje 283: | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.11.1983): ''Bilbransjen med ryggen mot veggen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.11.1983): ''Bilbransjen med ryggen mot veggen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.12.1983): ''Bil tatt'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.12.1983): ''Bil tatt'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (06.03.1984): ''Budene lå for lavt på tvangsauksjon'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.07.1984): ''Martinsen og Daleng konkurs'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.07.1984): ''Martinsen og Daleng konkurs'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984): ''Konkursrammet prøver seg igjen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984): ''Konkursrammet prøver seg igjen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984): ''Opel-forhandleren stifter nytt firma'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.07.1984): ''Opel-forhandleren stifter nytt firma'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.09.1984): ''Første gang, andre gang … solgt'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (19.11.1984): ''Feil om auksjon'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (23.01.1985): ''Opel-eierne må smøre seg med tålmodighet'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (23.01.1985): ''Opel-eierne må smøre seg med tålmodighet'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (04.03.1985): ''Mosjøen kan få sin andre Rema-butikk' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (29.03.1985): ''Martinsen Bil overtar Mazda'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (29.03.1985): ''Martinsen Bil overtar Mazda'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.04.1985): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.04.1985): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.] | ||
| Linje 280: | Linje 300: | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.01.1991): ''Full stopp på grunn av lekkasje'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.01.1991): ''Full stopp på grunn av lekkasje'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (19.08.1991): [Kunngjørelse fra BM Auto.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (19.08.1991): [Kunngjørelse fra BM Auto.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.09.1991): ''Ny bilforhandler'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.03.1993): ''HA retter'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.03.1993): [Takkekunngjørelse fra forening.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (01.03.1993): [Takkekunngjørelse fra forening.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.09.1993): ''Skreddersyr biler for funksjonshemmede'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.10.1993): ''Verksted på kveldstid'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.10.1993): ''Verksted på kveldstid'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (12.11.1993). | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.12.1994): ''Næringslivet inn med millionbeløp i hallen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.12.1994): ''Næringslivet inn med millionbeløp i hallen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.12.1994): ''Stjal radio og kassettspiller'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (08.02.1995): ''Store prisforskjeller hos bilverksteder'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.08.1995): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (30.08.1995): [Kunngjørelse fra Martinsen Bil.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (02.09.1995): ''Suksess på åpningsdagen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (02.09.1995): ''Suksess på åpningsdagen'' | ||
| Linje 292: | Linje 318: | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1996): ''Egen avdeling for salg av Chrysler'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1996): ''Egen avdeling for salg av Chrysler'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.05.1996): ''Hedret for lang og tro tjeneste'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.05.1996): ''Hedret for lang og tro tjeneste'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (19.06.1996): ''Lokket med gigant-bil'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (15.07.1996): ''Mosjøen billigst på bilreparasjoner'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (23.10.1996): ''Slutt for kombibilen'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (19.02.1997): ''Deler lokaler'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (25.02.1997): ''Dømt for vinningsforbrytelser'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.04.1997): ''Bilforretning konkurs'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.04.1997): ''Bilforretning konkurs'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (10.05.1997): ''Til NM i rallycross'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.05.1997): [Kunngjørelse fra Autopro.] | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.05.1997): [Kunngjørelse fra Autopro.] | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (15.05.1997): ''Selger Suzuki i Mosjøen'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (15.05.1997): ''Selger Suzuki i Mosjøen'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.06.1997): ''Ny bilforretning satser på Opel'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (05.08.1997): ''Splitter ny bilforretning'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (20.09.1997). | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.01.1998): ''Brødre med suksess'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.01.1998): ''Brødre med suksess'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.03.1998): ''Ikke eneste'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1998): ''Tredje best på Suzuki | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1998): ''Tredje best på Suzuki | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.12.1998): ''BM Auto konkurs'' | * [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.12.1998): ''BM Auto konkurs'' | ||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.02.1999): ''Nissan + Opel er sant'' | |||
* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.10.1999): ''Slår seg opp på Opel'' | |||
* ''[[Helgelands Blad]]'' [[2013]]. «Jubileum for bilfamilie». ''[[Helgelands Blad]]'', [[30. september]]-[[1. oktober]], 110 (114): 14. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20131001_110_114_1}} | |||
* [[Steinbjørn Mentzoni|Mentzoni, Steinbjørn]] [[2008]]. «Kafebyen Sandnessjøen». ''[[Helgelands Blad]]'', [[7. april|7.]]-[[8. april]], 105 (37): 20-21. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}} | |||
* [[NAF Mosjøen og Omegn]] [[1963]]. «N. A. F.». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[24. juni]], 34 (69): 3. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19630624_34_69_1}} | |||
* {{Nordenstjerne 2018d}} | |||
* [[Tor Martin Leines Nordaas|Nordaas, Tor Martin Leines]] [[2018]]. «Maks mekking». ''[[Helgelendingen]]'', [[28. mars]], 88 (50): 14-15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_helgelendingen_null_null_20180328_88_50_1}} | |||
{{MiM navigasjon}} | {{MiM navigasjon}} | ||
[[Kategori:Slekter]] | [[Kategori:Slekter]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bilhandel]] | ||
[[Kategori:Alstahaug kommune]] | [[Kategori:Alstahaug kommune]] | ||
[[Kategori:Vefsn kommune]] | [[Kategori:Vefsn kommune]] | ||
[[Kategori:Mosjøen]] | [[Kategori:Mosjøen]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{bm}} | |||