7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 172: | Linje 172: | ||
|} | |} | ||
''Martinsen & Daleng'' fikk dermed gjennomslag. De vant ikke bare rent politisk, men gikk også seirende ut av strategien mot bygningsetaten. Strategien synes å ha vært todelt. På den ene siden vant de opinionens sympati ved at bilhuset heller enn firma i millionklassen fremstilte seg som to folkelige karer som etter uhell støtte på et livsfjernt byråkrati som ubrydd av hverdagens herværende utfordringer fordypet seg i juridiske teorier. Gjennom tekst og foto i ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' fikk lesere nærmest stifte personlig bekjentskap med Kjell Daleng og Håkon Martinsen. Bygningsetaten fremstod på sin side som ansiktsløs, samtidig som avisen ikke brakte intervju med naboer. Det skal samtidig sies at Daleng og Martinsen allerede var godt likt av mosjøværinger. Dette skulle bli fordelaktig for gjenoppbyggingssaken, siden de allerede før sakens begynnelse hadde betydelig velvilje å kapitalisere på. Strategiens andre del – dette var nok advokat Duckerts verk – gikk ut på å så så stor tvil om etatens juridiske argumentasjon, herunder tolkningen og anvendelsen av begrepet [[strøk]], at saken måtte overføres til politisk behandling. | ''Martinsen & Daleng'' fikk dermed gjennomslag. De vant ikke bare rent politisk, men gikk også seirende ut av strategien mot bygningsetaten. Strategien synes å ha vært todelt. På den ene siden vant de opinionens sympati ved at bilhuset heller enn firma i millionklassen fremstilte seg som to folkelige karer som etter uhell støtte på et livsfjernt byråkrati som ubrydd av hverdagens herværende utfordringer fordypet seg i juridiske teorier. Gjennom tekst og foto i ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'' fikk lesere nærmest stifte personlig bekjentskap med Kjell Daleng og Håkon Martinsen. Bygningsetaten fremstod på sin side som ansiktsløs, samtidig som avisen ikke brakte intervju med naboer. Det skal samtidig sies at Daleng og Martinsen allerede var godt likt av mosjøværinger. Dette skulle bli fordelaktig for gjenoppbyggingssaken, siden de allerede før sakens begynnelse hadde betydelig velvilje å kapitalisere på. Strategiens andre del – dette var nok advokat Duckerts verk – gikk ut på å så så stor tvil om etatens juridiske argumentasjon, herunder tolkningen og anvendelsen av begrepet [[strøk]], og antyde så store erstatningskrav at saken måtte overføres til politisk behandling. | ||
Helt avsluttet var saken likevel ikke. Etter videre drøftelser med byråkratene fikk de blant annet ikke beholde boligene som det gamle bygget hadde hatt. Dermed mistet bilhuset leieinntekter. I tillegg ble de pålagt å bygge tilfluktsrom, noe som skal ha fordyret prosjektet med en halv million. Krav om tilfluktsrom i større bygg var for øvrig vanlig under [[den kalde krigen]]. | Helt avsluttet var saken likevel ikke. Etter videre drøftelser med byråkratene fikk de blant annet ikke beholde boligene som det gamle bygget hadde hatt. Dermed mistet bilhuset leieinntekter. I tillegg ble de pålagt å bygge tilfluktsrom, noe som skal ha fordyret prosjektet med en halv million. Krav om tilfluktsrom i større bygg var for øvrig vanlig under [[den kalde krigen]]. | ||