Mathias Wildaasen: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende). | '''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende). | ||
Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved [[Gjøvik skole|skolen på Gjøvik]], en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894. | Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved [[Gjøvik skole|skolen på Gjøvik]], en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894. | ||
Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909). | Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909). | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* {{hbr1-1|pf01038054000104|Mathias Wildaasen}}. | |||
*{{folketelling|pf01038054000104|Mathias Wildaasen|1865|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01038054000104|Mathias Wildaasen|1865|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{folketelling| | *{{folketelling|pf01053261000749|Mathias Wildaasen|1885|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01037090003653|Mathias Wildaasen|1900|Vardal herred}} | *{{folketelling|pf01037090003653|Mathias Wildaasen|1900|Vardal herred}} | ||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908]. | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908]. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Redaktører]] | [[Kategori:Redaktører]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1827]] | [[Kategori:Fødsler i 1827]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1910]] | [[Kategori:Dødsfall i 1910]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 23:08
Mathias Wildaasen (født 29. juli 1827 på Villåsen i Vardal, død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på Gjøvik. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i Gjøviks Blad (Christians Amtstidende).
Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra Asker seminar og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier Ole Mustad i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i Drammen. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i Storgata 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre Torke i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved O. Mustad & Søns fabrikkskole på Brusveen (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.
Han var først gift med Helle Gabrielle Wildaasen (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera Sofie Gunhilde Gerrard fra Kristiansand (født 1848, død 1909).
Kilder og litteratur
- Mathias Wildaasen i Historisk befolkningsregister.
- Mathias Wildaasen i folketelling 1865 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Mathias Wildaasen i folketelling 1885 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Mathias Wildaasen i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket