277 588
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og [[Sverige]] fra 1815 til 1897, altså i størstedelen av [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. Det var lave tollsatser på varer innafor unionen, men høyere satser på varer fra tredjeland. I 1890 ble loven i det store og hele videreført. | |||
'''[[Mellomriksloven]]''' er et felles navn på de avtalene som regulerte de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Sverige fra 1815 til 1897, altså i [[unionstida]]. Avtalene gjaldt både handelen og skipsfarten. Den første loven av 1815 ble utvida i 1825, og ved revisjonen i 1874 fikk loven karakter av tollunion. I 1890 ble loven i det store og hele videreført. | |||
Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna. | Gjennom mellomriksloven hadde norske bedrifter store fordeler på det svenske markedet. På slutten av 1800-tallet gikk imidlertid Sverige, i likhet med flere andre land, over til en mer proteksjonistisk handelspolitikk. I 1895 sa svenskene opp mellomriksloven, med virkning fra 1897. Dette skulle bli en medvirkende årsak til [[unionsoppløsningen]], siden de økonomiske fordelene av en fortsatt union nå ble fjerna. | ||
For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. | For å tilpasse seg til de nye tollreglene etablerte flere bedrifter avdelinger på den andre sida av grensa. Av de norske bedriftene gjaldt dette blant annet [[Tangens Gardinfabrikk]] i [[Bergen]], eid av [[Christian Gerhard Sundt (1860-1938)|Christian Gerhard Sundt]] (1860-1938), som bygde en ny fabrikk i Svartviken utafor [[Stockholm]]. Sundt-familien, og flere av arbeiderne som hadde blitt med for å bygge opp fabrikken, slo seg etter hvert permanent ned i byen. Også [[Agra Margarinfabrik]] opprettet en produksjonsfilial i Stockholm i 1897. | ||
Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. | Det var også bedrifter på svensk side som bygde opp produksjonsanlegg i Norge. Eda Glasbruk i [[Värmland]], beliggende like ved grensa, etablerte et eget selskap på norsk side. A/S Geijersfos Glasverk, som det nye selskapet het, var forløperen til dagens [[Magnor Glassverk]]. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*''[[Bergens Tidende]]'', 15. mai 1998: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm». | |||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/mellomriksloven|Mellomriksloven}} | |||
*Aastebøl, Ingun: ''Glass i grenseland : Magnor glassverk 1896-1996'', Eidskog museum 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011020908004}}, s. 23-24. | |||
[[Kategori:Lover]] | |||
[[Kategori:Handel]] | |||
[[Kategori:Sverige]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1815]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1897]] | |||
{{bm}} |