Mjøndalsbrua: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (lenking, onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Mjondalsbrua.jpg|Mjøndalsbrua 1. mai 1913. | <onlyinclude>{{thumb|Mjondalsbrua.jpg|Mjøndalsbrua 1. mai 1913.|Eiker Arkiv}} | ||
Mellom [[Mjøndalen]], som er administrasjonssentert i Nedre Eiker kommune, og tettstedet [[Krokstadelva]] ligger [[Mjøndalsbrua]]. Brua knytter sørsiden av [[Drammenselva]] sammen med nordsiden. | Mellom [[Mjøndalen]], som er administrasjonssentert i Nedre Eiker kommune, og tettstedet [[Krokstadelva]] ligger [[Mjøndalsbrua]]. Brua knytter sørsiden av [[Drammenselva]] sammen med nordsiden. | ||
4. oktober [[1912]] ble Mjøndalsbrua åpnet for ferdsel, men det skulle gå enda et år før brua ble overlevert til distriktet. | 4. oktober [[1912]] ble Mjøndalsbrua åpnet for ferdsel, men det skulle gå enda et år før brua ble overlevert til distriktet. | ||
Arbeidsstyrken under byggingen av brua var på opptil 400 mann. 20 hester var også i bruk i driftsperioden. Skal en se litt på det tekniske, ble brua bygd av [[granitt]] fra [[Vinnes]], [[Solberg]] og [[Narverud]] steinbrudd. Midtpilarene er 12,5 meter høye fra elvebunnen, og de to midterste spennene er 60 meter lange. Landspenna er 50 meter lange, slik at hele brolegemet er på 220 meter. En ble også enig om at brua måtte bygges så brei at to hester med fullt høylass kunne passere hverandre. | Arbeidsstyrken under byggingen av brua var på opptil 400 mann. 20 hester var også i bruk i driftsperioden. Skal en se litt på det tekniske, ble brua bygd av [[granitt]] fra [[Vinnes]], [[Solberg]] og [[Narverud]] steinbrudd. Midtpilarene er 12,5 meter høye fra elvebunnen, og de to midterste spennene er 60 meter lange. Landspenna er 50 meter lange, slik at hele brolegemet er på 220 meter. En ble også enig om at brua måtte bygges så brei at to hester med fullt høylass kunne passere hverandre.</onlyinclude> | ||
Det var [[Buskerud amt|Buskerud amts]] ingeniørkontor som sto for drifta, og sluttsummen for prosjektet ble på kr. 290.000. | Det var [[Buskerud amt|Buskerud amts]] ingeniørkontor som sto for drifta, og sluttsummen for prosjektet ble på kr. 290.000. | ||
Selve innvielsen fant sted 12. oktober 1913. | Selve innvielsen fant sted 12. oktober 1913. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
så vi måtte slenge dem over, må tru!» | så vi måtte slenge dem over, må tru!» | ||
{{thumb|Solnedgang Mjondalsbrua.jpg|Mjøndalsbrua 2006. | {{thumb|Solnedgang Mjondalsbrua.jpg|Mjøndalsbrua 2006.|Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv}} | ||
Problemene med Mjøndalsbrua meldte seg ganske raskt. Det var vanskelig å holde skikkelig sledeføre fordi snøen blåste av, og det ble da satt opp trelemmer for å holde snøen på plass. Disse ble først tatt bort i 1951 da brua skulle males. | Problemene med Mjøndalsbrua meldte seg ganske raskt. Det var vanskelig å holde skikkelig sledeføre fordi snøen blåste av, og det ble da satt opp trelemmer for å holde snøen på plass. Disse ble først tatt bort i 1951 da brua skulle males. | ||
Sideversjonen fra 24. mar. 2010 kl. 12:38
Mellom Mjøndalen, som er administrasjonssentert i Nedre Eiker kommune, og tettstedet Krokstadelva ligger Mjøndalsbrua. Brua knytter sørsiden av Drammenselva sammen med nordsiden.
4. oktober 1912 ble Mjøndalsbrua åpnet for ferdsel, men det skulle gå enda et år før brua ble overlevert til distriktet. Arbeidsstyrken under byggingen av brua var på opptil 400 mann. 20 hester var også i bruk i driftsperioden. Skal en se litt på det tekniske, ble brua bygd av granitt fra Vinnes, Solberg og Narverud steinbrudd. Midtpilarene er 12,5 meter høye fra elvebunnen, og de to midterste spennene er 60 meter lange. Landspenna er 50 meter lange, slik at hele brolegemet er på 220 meter. En ble også enig om at brua måtte bygges så brei at to hester med fullt høylass kunne passere hverandre. Det var Buskerud amts ingeniørkontor som sto for drifta, og sluttsummen for prosjektet ble på kr. 290.000. Selve innvielsen fant sted 12. oktober 1913. Dikteren Wildenvey har beskrevet tida før brua kom på følgende vis i Til en venn på Eiker :
«Og husker du elven og Pipersmia og krigen med folk på den andre sia? Det var´ke som nu - det var ingen bru, så vi måtte slenge dem over, må tru!»
Problemene med Mjøndalsbrua meldte seg ganske raskt. Det var vanskelig å holde skikkelig sledeføre fordi snøen blåste av, og det ble da satt opp trelemmer for å holde snøen på plass. Disse ble først tatt bort i 1951 da brua skulle males.
Referanser
Artikkelen er opprinnelig skrevet av: Gjermund Glittfjell, på nettstedene til Eiker Arkiv.