Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→1960-tallet: Motorsaga blir skogbrukts universalredskap: korr.
m (→En tvetydig faktor for skogsarbeidernes helse?: kildeavsnitt + litt småplukk) |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Parallelt med markedsgjennombruddet foregikk en teknologisk videreutvikling, som både skapte raskere og lettere maskiner. På slutten av 1950-tallet ble de første maskinene med direkte drift på kjedet lansert, noe som ga langt høyere kjedehastighet og dermed også større snitthastighet. Samtidig ble maskinene betydelig lettere. Allerede på slutten av 50-tallet ble det produsert sager med vekt på under 10 kilo. Og på begynnelsen av 1960-årene var vekten nede i 7-8 kilo, og i løpet av det neste tiåret ble vekten presset videre nedover til nærmere 5 kilo. | Parallelt med markedsgjennombruddet foregikk en teknologisk videreutvikling, som både skapte raskere og lettere maskiner. På slutten av 1950-tallet ble de første maskinene med direkte drift på kjedet lansert, noe som ga langt høyere kjedehastighet og dermed også større snitthastighet. Samtidig ble maskinene betydelig lettere. Allerede på slutten av 50-tallet ble det produsert sager med vekt på under 10 kilo. Og på begynnelsen av 1960-årene var vekten nede i 7-8 kilo, og i løpet av det neste tiåret ble vekten presset videre nedover til nærmere 5 kilo. | ||
==1960-tallet: Motorsaga blir | ==1960-tallet: Motorsaga blir skogbrukets universalredskap== | ||
Kombinasjonen av høy kjedehastighet og lav vekt gjorde også at motorsaga nærmest ble det eneste verktøyet i skogsarbeidet. Allerede på 1950-tallet hadde saga blitt enerådende når det gjaldt felling og kapping av trær. Øksa holdt derimot stillingen som det foretrukne redskapet til kvisting. Da de lette sagene med stor kjedehastighet kom på markedet i 1960-årene, utviklet det seg imidlertid en ny kvisteteknikk, som spredte seg fra svenske skogsarbeidere til norske. Samtidig ble sverdet kortere og hele konstruksjonen mer lett håndterlig. Saga fungerte nærmest som ei øks. Motorsaga fortrengte øksa som kvisteredskap langt raskere enn den utkonkurrerte de manuelle sagene når det gjaldt felling og kapping av tømmer. Tidsstudier som ble foretatt i De driftstekniske forsøksskoger i Hurdal på begynnelsen av 1960-tallet viste også at motorsaga økte prestasjonene til skogsarbeiderne med opp til 30 prosent da den overtok for øksa som kvistingsredskap. | Kombinasjonen av høy kjedehastighet og lav vekt gjorde også at motorsaga nærmest ble det eneste verktøyet i skogsarbeidet. Allerede på 1950-tallet hadde saga blitt enerådende når det gjaldt felling og kapping av trær. Øksa holdt derimot stillingen som det foretrukne redskapet til kvisting. Da de lette sagene med stor kjedehastighet kom på markedet i 1960-årene, utviklet det seg imidlertid en ny kvisteteknikk, som spredte seg fra svenske skogsarbeidere til norske. Samtidig ble sverdet kortere og hele konstruksjonen mer lett håndterlig. Saga fungerte nærmest som ei øks. Motorsaga fortrengte øksa som kvisteredskap langt raskere enn den utkonkurrerte de manuelle sagene når det gjaldt felling og kapping av tømmer. Tidsstudier som ble foretatt i De driftstekniske forsøksskoger i Hurdal på begynnelsen av 1960-tallet viste også at motorsaga økte prestasjonene til skogsarbeiderne med opp til 30 prosent da den overtok for øksa som kvistingsredskap. | ||