Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Pirk, lenker og to bilder.
(Mellomlagrer ny versjon av artikkelen.) |
(Pirk, lenker og to bilder.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Begrepet [[Metode:Muntlige kilder|muntlige kilder]] har (i likhet med begrepet [[Metode:Muntlig historie|muntlig historie]]) mange betydninger - både fra fag til fag, og innafor samme fagfelt. Begrepet muntlige kilder kan forstås bokstavelig, som menneskers ord ''bevart som lyd'' (eller audiovisuelt), eller også som utskrifter eller nedtegnelser av slike lydkilder. I tillegg vil man i noen tilfeller også regne med [[tradisjon]]sstoff som en del av den store sekkebetegnelsen muntlige kilder. | {{thumb|Johannesismia.jpg|Johannes Klausen, eller Johannes i Smia, har bidratt til mange [[Kjeldearkiv:Kjeldearkiv:Johannes i smia|gode muntlige kilder]].|Bengt Arne Røyne}}Begrepet [[Metode:Muntlige kilder|muntlige kilder]] har (i likhet med begrepet [[Metode:Muntlig historie|muntlig historie]]) mange betydninger - både fra fag til fag, og innafor samme fagfelt. Begrepet muntlige kilder kan forstås bokstavelig, som menneskers ord ''bevart som lyd'' (eller audiovisuelt), eller også som utskrifter eller nedtegnelser av slike lydkilder. I tillegg vil man i noen tilfeller også regne med [[tradisjon]]sstoff som en del av den store sekkebetegnelsen muntlige kilder. | ||
Mange vil si at termen muntlige kilder er ubrukelig i all sin upresishet, og velger andre ord for å beskrive sine kilder. Likevel er begrepet muntlige kilder så mye og så bredt brukt at det nok er vanskelig å komme utenom. | Mange vil si at termen muntlige kilder er ubrukelig i all sin upresishet, og velger andre ord for å beskrive sine kilder. Likevel er begrepet muntlige kilder så mye og så bredt brukt at det nok er vanskelig å komme utenom. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Spørrelister == | == Spørrelister == | ||
Spørrelister er lister med kvalitative spørsmål - opprinnelig brukt for å skaffe kunnskap om folkekulturen<ref>Kverndokk</ref>. I begynnelsen brukte man vanligvis egne hjemmelsmenn som svarte på vegne av sitt lokalmiljø. [[Norsk etnologisk gransking]] ble oppretta for å ivareta slikt arbeid. Mange intervjuundersøkelser innafor historiefaget har hatt liknende form - som bredt anlagte lister med spørsmål. Et eksempel er prosjektet Arbeidsarven<ref>[http://www.arbeidsarven.net/ Nettstedet Arbeidsarven]</ref>, som blant annet har brukt ganske detaljerte stikkordslister som utgangspunkt for intervjuer om arbeidsliv. | Spørrelister er lister med kvalitative spørsmål - opprinnelig brukt for å skaffe kunnskap om folkekulturen<ref>Kverndokk</ref>. I begynnelsen brukte man vanligvis egne hjemmelsmenn som svarte på vegne av sitt lokalmiljø. [[Norsk etnologisk gransking]] ble oppretta for å ivareta slikt arbeid. Mange intervjuundersøkelser innafor historiefaget har hatt liknende form - som bredt anlagte lister med spørsmål. Et eksempel er prosjektet [[Arbeidsarven]]<ref>[http://www.arbeidsarven.net/ Nettstedet Arbeidsarven]</ref>, som blant annet har brukt ganske detaljerte stikkordslister som utgangspunkt for intervjuer om arbeidsliv. | ||
== Livsløpsintervjuer og Oral history == | == Livsløpsintervjuer og Oral history == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
På tross av Holts forbehold, ble inspirasjonen fra utgivelsen hans svært viktig, innafor ulike felter av humaniora generelt, og for sosiologien spesielt. Enogtjue år etter "The life stories of undistinguished americans" ble publisert, kom Thomas William og Florian Znaniecki med sitt verk ''The Polish peasant in Europe and America''. De analyserte livshistorier de hadde fått tak i gjennom brev, offentlige dokumenter og intervjuer. Amerikanske antropologer, lingvister og andre hadde selvfølgelig gjort liknende intervjuer tidligere. Men det metodiske og teoretiske nybrottet William og Florian gjorde skulle komme til å bli grunnleggelsen av den humanistiske sosiolgien. De | På tross av Holts forbehold, ble inspirasjonen fra utgivelsen hans svært viktig, innafor ulike felter av humaniora generelt, og for sosiologien spesielt. Enogtjue år etter "The life stories of undistinguished americans" ble publisert, kom Thomas William og Florian Znaniecki med sitt verk ''The Polish peasant in Europe and America''. De analyserte livshistorier de hadde fått tak i gjennom brev, offentlige dokumenter og intervjuer. Amerikanske antropologer, lingvister og andre hadde selvfølgelig gjort liknende intervjuer tidligere. Men det metodiske og teoretiske nybrottet William og Florian gjorde skulle komme til å bli grunnleggelsen av den humanistiske sosiolgien. De ønska å vise at livshistorier var den beste inngangsporten til å forstå sosiale gruppers indre liv og utvikling, og sto sterkt på at det var det perfekte utgangspunkt<ref>Thomas og Znaniecki i Goodson 1980-81:62</ref> for å finne fram til mer abstrakte generaliseringer om grupper. Oral History-bevegelsen som fulgte etter [[andre verdenskrig]] i USA sto på skuldrene deres og var sterkt preget av dem. I Norge ble man inspirert av Oral history, men hadde også en selvstendig tradisjon fra [[Edvard Bull d.y.]], som allerede på 1950- og 60- tallet samlet inn arbeideres minner. | ||
Mens Hamilton Holt samlet inn konkrete, selvfortalte (og for en stor del selvnedskrevne) autobiografier, benyttet William og Znaniecki seg av en mengde ulike typer materiale. I praksis vil de fleste historikere bruke mange forskjellige kilder, men det kan være nyttig å skille mellom dem, både av praktiske og av teoretisk-metodiske hensyn. | Mens Hamilton Holt samlet inn konkrete, selvfortalte (og for en stor del selvnedskrevne) autobiografier, benyttet William og Znaniecki seg av en mengde ulike typer materiale. I praksis vil de fleste historikere bruke mange forskjellige kilder, og forskjellige måter å lage biografier på, men det kan være nyttig å skille mellom dem, både av praktiske og av teoretisk-metodiske hensyn. | ||
== Livshistorie og livsfortelling == | == Livshistorie og livsfortelling == | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
=== En faktuell lesemåte: hva kan man forvente? === | === En faktuell lesemåte: hva kan man forvente? === | ||
Lorås beskriver to ulike lesemåter av de muntlige kildene, som på sett og vis kan sies å tilhøre hver sine av de ulike fagtradisjonene som møtes i arbeidet med muntlige kilder. Han skriver at minnematerialet kan leses “både faktuelt og narrativt”. Videre mener han at den faktuelle lesemåten har vært den mest utbredte blant norske historikere fram mot slutten av 1980-åra<ref>Lorås 2007:434</ref>. Om man bruker de muntlige kildene slik, er de først og fremst til stede i historikerens arbeid som “illustrasjoner og eksempler på faktiske hendelser og typiske situasjoner”. Da blir kildekritikken retta mot representativitet<ref>Se for eksempel Bull 1958:3.</ref> og hvorvidt fortellerne er i stand til å huske opplevelser og forhold sannferdig og nøyaktig. I en slik arbeidsmåte blir det viktig å vite hva man kan forvente at folk husker, hvordan de husker det og hvordan man kan aktivere hukommelsen til dem man bruker som informanter. | [[Bilde:Paulsberg-Sykkeltur-Side-8-mindre.jpg|thumb|Gamle fotoalbum kan bringe fram minner - som dette, som er noe av grunnlaget for [[Kjeldearkiv:Inger og Solveigs sykkeltur i 1959|Inger Paulsbergs skildring av en sykkeltur i 1959]].]]Lorås beskriver to ulike lesemåter av de muntlige kildene, som på sett og vis kan sies å tilhøre hver sine av de ulike fagtradisjonene som møtes i arbeidet med muntlige kilder. Han skriver at minnematerialet kan leses “både faktuelt og narrativt”. Videre mener han at den faktuelle lesemåten har vært den mest utbredte blant norske historikere fram mot slutten av 1980-åra<ref>Lorås 2007:434</ref>. Om man bruker de muntlige kildene slik, er de først og fremst til stede i historikerens arbeid som “illustrasjoner og eksempler på faktiske hendelser og typiske situasjoner”. Da blir kildekritikken retta mot representativitet<ref>Se for eksempel Bull 1958:3.</ref> og hvorvidt fortellerne er i stand til å huske opplevelser og forhold sannferdig og nøyaktig. I en slik arbeidsmåte blir det viktig å vite hva man kan forvente at folk husker, hvordan de husker det og hvordan man kan aktivere hukommelsen til dem man bruker som informanter. | ||
De muntlige kildene brukt på denne måten er ikke uproblematiske. Som kilde til faktiske hendelser og hendelsesforløp er de rett og slett ikke alltid like egna. I en intervjusituasjon kan du sjelden forvente at nittiåringen troverdig skal huske noe særlig av detaljene i noe som skjedde for åtti år sia. Det har med enkle psykologiske prosesser å gjøre. Det som derimot er mulig å forvente, er at hun kan si noe om hvordan hun ''kjente seg'' da det skjedde. På den annen side er det viktig å være klar over at fortellerne forteller nå, i dag, og preges like så mye som resten av samfunnet av endringer i holdninger – og etterpåklokskap. Det er også viktig å huske at fortelleren, likeså mye som intervjueren, har en agenda med intervjuet. | De muntlige kildene brukt på denne måten er ikke uproblematiske. Som kilde til faktiske hendelser og hendelsesforløp er de rett og slett ikke alltid like egna. I en intervjusituasjon kan du sjelden forvente at nittiåringen troverdig skal huske noe særlig av detaljene i noe som skjedde for åtti år sia. Det har med enkle psykologiske prosesser å gjøre. Det som derimot er mulig å forvente, er at hun kan si noe om hvordan hun ''kjente seg'' da det skjedde. På den annen side er det viktig å være klar over at fortellerne forteller nå, i dag, og preges like så mye som resten av samfunnet av endringer i holdninger – og etterpåklokskap. Det er også viktig å huske at fortelleren, likeså mye som intervjueren, har en agenda med intervjuet. | ||