Musikkpaviljongen i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Musikkpaviljong i Harstad.jpg|Musikkpaviljongen etter at den ble flyttet rundt i Generalhagen for fjerde gang.|Gunnar Reppen 2008.}}
{{Thumb|Musikkpaviljong i Harstad.jpg|Musikkpaviljongen etter at den ble flyttet rundt i Generalhagen for fjerde gang.|Gunnar Reppen 2008.}}
{{thumb høyre|Musikkpaviljong i Harstad II.jpg|Byggeåret for den første musikkpaviljongen i Generalhagen er usikker, men i 1906 ble det vedtatt å flytte den og bygge den om. Bildet er tatt før Ullvarefabrikken (Spinneriet) ble bygd ca. 1906.|Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Musikkpaviljong i Harstad II.jpg|Byggeåret for den første musikkpaviljongen i Generalhagen er usikker, men i 1906 ble det vedtatt å flytte den og bygge den om. Bildet er tatt før Ullvarefabrikken (Spinneriet) ble bygd ca. 1906.|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Storgata - fredriksengården..jpg|Til høyre på dette bildet, foran befalsskolebygningen, ser vi en paviljong. Det er usikkert om det er den samme som er avbildet ovenfor. Flytting av musikkpaviljonger i Harstad har antakelig foregått til alle tider.}}
{{Thumb|Storgata - fredriksengården..jpg|Til høyre på dette bildet, foran befalsskolebygningen, ser vi en paviljong. Det er usikkert om det er den samme som er avbildet ovenfor. Flytting av musikkpaviljonger i Harstad har antakelig foregått til alle tider.}}
{{thumb høyre|Musikkpaviljong i Harstad III.jpg|Musikkpaviljongen etter at den ble flyttet for andre gang helt i enden av Generalhagen. Dette var en kompromissløsning i striden mellom generalen og Harstad kommune..}}
{{Thumb|Musikkpaviljong i Harstad III.jpg|Musikkpaviljongen etter at den ble flyttet for andre gang helt i enden av Generalhagen. Dette var en kompromissløsning i striden mellom generalen og Harstad kommune..}}
{{thumb høyre|Musikkpaviljongen i Harstad IV.jpg|Musikkpaviljongen i Parken ble bygd i forbindelse med avdukingen av statuen over [[Alfred Evensen]] i 1950.}}
{{Thumb|Musikkpaviljongen i Harstad IV.jpg|Musikkpaviljongen i Parken ble bygd i forbindelse med avdukingen av statuen over [[Alfred Evensen]] i 1950.}}


'''Musikkpaviljongen i Harstad sentrum''' er et viktig blikkfang og symbol for oppblomstringen av byens kulturliv med røtter langt tilbake i lokalhistorien. Siden Brigademusikken (senere Divisjonsmusikken) ble etablert i byen i [[1911]] har paviljongen vært dens faste konsertscene.
'''Musikkpaviljongen i Harstad sentrum''' er et viktig blikkfang og symbol for oppblomstringen av byens kulturliv med røtter langt tilbake i lokalhistorien. Siden Brigademusikken (senere Divisjonsmusikken) ble etablert i byen i [[1911]] har paviljongen vært dens faste konsertscene.
Linje 13: Linje 13:
Paviljongen ble imidlertid liggende slik at tilgangen til den måtte skje gjennom hagen til Kommandantboligen. Dette skulle vise seg å medføre interessemotsetninger mellom kommunen og general Harald I. Johannessen, som ikke ville ha adgangen gjennom boligens hage. Dessuten var det nok et politisk aspekt i dette. [[Harstad Mandskor]] pleide hver 17. mai å gi en friluftskonsert fra paviljongen, men i [[1927]] nektet generalen koret tilgang til hagen med henvisning til det hadde hendt at noen hadde tråkket i generalinnens blomsterbed og at det i forbindelse med konsertene pleide å bli holdt politiske taler fra paviljongen – til og med antimilitaristiske utsagn fra «kommandantens grunn». Dette ble det spetakkel av. [[Alfred Evensen]] som var korets dirigent, vegret seg for å dirigere konserten fordi han kom i konflikt med sin general og folk stimlet sammen rundt kommandantboligen 13. mai og fremførte i et kvarter sine høylytte protester.  
Paviljongen ble imidlertid liggende slik at tilgangen til den måtte skje gjennom hagen til Kommandantboligen. Dette skulle vise seg å medføre interessemotsetninger mellom kommunen og general Harald I. Johannessen, som ikke ville ha adgangen gjennom boligens hage. Dessuten var det nok et politisk aspekt i dette. [[Harstad Mandskor]] pleide hver 17. mai å gi en friluftskonsert fra paviljongen, men i [[1927]] nektet generalen koret tilgang til hagen med henvisning til det hadde hendt at noen hadde tråkket i generalinnens blomsterbed og at det i forbindelse med konsertene pleide å bli holdt politiske taler fra paviljongen – til og med antimilitaristiske utsagn fra «kommandantens grunn». Dette ble det spetakkel av. [[Alfred Evensen]] som var korets dirigent, vegret seg for å dirigere konserten fordi han kom i konflikt med sin general og folk stimlet sammen rundt kommandantboligen 13. mai og fremførte i et kvarter sine høylytte protester.  


Noe av det eiendommelige i saken var at striden sto mellom generalen og kommunen, der ordfører [[Erland Frisvold]] var offiser og sto tjenestemessig under generalens kommando. Kordirigent Alfrd Evensen var også offiser. Samtidig var boligen kommunens eiendom, utleid til Forsvaret.
Noe av det eiendommelige i saken var at striden sto mellom generalen og kommunen, der ordfører [[Erland Frisvold]] var offiser og sto tjenestemessig under generalens kommando. Kordirigent Alfred Evensen var også offiser. Samtidig var boligen kommunens eiendom, utleid til Forsvaret.


Resultatet ble at paviljongen ble flyttet to-tre meter ut mot Hvedingsgate med trapp opp fra gata. Generalen protesterte også på dette trekket, men 17. mai-konserten og feiringen gikk sin gang. Men folkets protest mot generalen stilnet ikke. Med tanke på de turbulente opprørstidene på 1920-tallet måtte nok generalen ha følt seg truet, for han beordret politimesteren å sørge for at brannkorpset rykket ut med «vannkanoner» hvis «opptøyene» vedvarte. Dessuten beordret han befalsskolen til å være under våpen – klar til aksjon – dersom generalen fant det påkrevet. Som «straff» ville han også nekte befolkningen å benytte den militære gymnastikksalen til den tradisjonelle 17. mai-festen. Departementet ble koplet inn og omgjorde generalens forbud angående bruk av gymsalen.
Resultatet ble at paviljongen ble flyttet to-tre meter ut mot Hvedingsgate med trapp opp fra gata. Generalen protesterte også på dette trekket, men 17. mai-konserten og feiringen gikk sin gang. Men folkets protest mot generalen stilnet ikke. Med tanke på de turbulente opprørstidene på 1920-tallet måtte nok generalen ha følt seg truet, for han beordret politimesteren å sørge for at brannkorpset rykket ut med «vannkanoner» hvis «opptøyene» vedvarte. Dessuten beordret han befalsskolen til å være under våpen – klar til aksjon – dersom generalen fant det påkrevet. Som «straff» ville han også nekte befolkningen å benytte den militære gymnastikksalen til den tradisjonelle 17. mai-festen. Departementet ble koplet inn og omgjorde generalens forbud angående bruk av gymsalen.
Linje 24: Linje 24:


== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Generalen som gikk til krig mot sitt folk». ''Årbok for Harstad'' 2001.
*Programhefte - 6. brigades musikorps: 31. oktober 1912 - i Riksarkivet.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Generalen som gikk til krig mot sitt folk». ''Årbok for Harstad'' 2001.
 


{{DEFAULTSORT:Musikkpaviljongen i Harstad}}
{{DEFAULTSORT:Musikkpaviljongen i Harstad}}
Linje 31: Linje 33:
{{artikkelkoord|68.79847|N|16.541558|Ø}}
{{artikkelkoord|68.79847|N|16.541558|Ø}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Parker]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Musikkpaviljonger]]
[[Kategori:Musikkpaviljonger]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Harstad Mandskor]]
[[Kategori:Harstad Mandskor]]
{{bm}}