Myrhyrna: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
[[Bilde:Johannes flintoe norwegian myrhorn in royal castle oslo.jpg|thumb|Johannes Flintoe: Myrhorn i Jostedalen (1841), veggmåleri, Slottet i Oslo]]
[[Bilde:Johannes flintoe norwegian myrhorn in royal castle oslo.jpg|thumb|Johannes Flintoe: Myrhorn i Jostedalen (1841), veggmåleri, Slottet i Oslo]]
[[Bilde:Frich-myrhorn.jpg|thumb|Joachim Frich: Myrhorn i Sogn, handkolorert trykk på grunnlag av Norge fremstillet i tegninger, 1853-55]]
[[Bilde:Frich-myrhorn.jpg|thumb|Joachim Frich: Myrhorn i Sogn, handkolorert trykk på grunnlag av Norge fremstillet i tegninger, 1853-55]]
'''Myrhyrna''' (òg kalla ''Myrhorn'') er eit karakteristisk fjell i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Luster kommune]]. Myrhyrna ligg opp for stølen Myri og [[Geisdalsfossen]] vest for [[Krekagrendi (Jostedalen)|Krekagrendi]], og det trigonometriske punktet litt nedanfor toppen er 1448 m.o.h.</onlyinclude>
'''Myrhyrna''' (òg kalla ''Myrhorn'') er eit karakteristisk kjegleforma fjell i [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Luster kommune]]. Myrhyrna ligg opp for stølen Myri og [[Geisdalsfossen]] vest for [[Krekagrendi (Jostedalen)|Krekagrendi]], og det trigonometriske punktet litt nedanfor toppen er 1448 m.o.h.</onlyinclude>


Myrhyrna er særleg kjent som motiv for Johannes Flintoe, som var i Jostedalen i august 1822. Dette resulterte i fyrste omgang i gouachen ''Myrhorn i Jostedalen'' (1834). Då Flintoe i 1841 deokrerte veggane i Fugleværelset på Slottet i Oslo, valde han Myrhyrna som eitt av motiva. Kunstverket er såleis ofte å sjå i bakgrunnen på offisielle fotografi frå statsbesøk. Fjellet har òg vore motiv for ei rekkje andre kunstnarar, til dømes Joachim Frich.  
Myrhyrna er i dag særleg kjent som motiv for Johannes Flintoe, som var i Jostedalen i august 1822. Dette resulterte i fyrste omgang i gouachen ''Myrhorn i Jostedalen'' (1834, Nasjonalmuseet). Då Flintoe i 1841 deokrerte veggane i Fugleværelset på Slottet i Oslo, valde han Myrhyrna som eitt av motiva. Kunstverket er såleis ofte å sjå i bakgrunnen på offisielle fotografi frå statsbesøk.  


Etter at det kom ein anleggsveg opp i Vanndalen på sørsida av Myrhyrna i 1980-åra, har det vorte ein lett og overkomeleg tur å kome seg til den framifrå utsiktstoppen.
Fjellet har òg vore motiv for fleire andre kunstnarar. Motivet vart nok særleg kjent for eit breiare publikum gjennom teikninga av Joachim Frich i den populære ''Norge fremstillet i Tegninger'' ved Nils Christian Tønsberg (1853-55), som kom i fleire opplag og utgåver.
 
Etter at det kom ein anleggsveg opp i Vanndalen på sørsida av Myrhyrna i 1980-åra, har det vorte ein lett og overkomeleg tur å kome seg til den framifrå utsiktstoppen.  


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 17. okt. 2010 kl. 17:19

Johannes Flintoe: Myrhorn i Jostedalen (1834), gouache
Johannes Flintoe: Myrhorn i Jostedalen (1841), veggmåleri, Slottet i Oslo
Joachim Frich: Myrhorn i Sogn, handkolorert trykk på grunnlag av Norge fremstillet i tegninger, 1853-55

Myrhyrna (òg kalla Myrhorn) er eit karakteristisk kjegleforma fjell i Jostedalen i Luster kommune. Myrhyrna ligg opp for stølen Myri og Geisdalsfossen vest for Krekagrendi, og det trigonometriske punktet litt nedanfor toppen er 1448 m.o.h.

Myrhyrna er i dag særleg kjent som motiv for Johannes Flintoe, som var i Jostedalen i august 1822. Dette resulterte i fyrste omgang i gouachen Myrhorn i Jostedalen (1834, Nasjonalmuseet). Då Flintoe i 1841 deokrerte veggane i Fugleværelset på Slottet i Oslo, valde han Myrhyrna som eitt av motiva. Kunstverket er såleis ofte å sjå i bakgrunnen på offisielle fotografi frå statsbesøk.

Fjellet har òg vore motiv for fleire andre kunstnarar. Motivet vart nok særleg kjent for eit breiare publikum gjennom teikninga av Joachim Frich i den populære Norge fremstillet i Tegninger ved Nils Christian Tønsberg (1853-55), som kom i fleire opplag og utgåver.

Etter at det kom ein anleggsveg opp i Vanndalen på sørsida av Myrhyrna i 1980-åra, har det vorte ein lett og overkomeleg tur å kome seg til den framifrå utsiktstoppen.

Litteratur

  • Messel, Nils (red.). (2008). Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.