NS Kvinneorganisasjon

Vidkun Quisling og Olga Bjoner inspiserte Kvinnehirden på Slottsplassen under organisasjonens tiårsjubileum i 1944. Bjoner bærer uniformen til NS Kvinneorganisasjon som Kvinnehirden var en del av fra 1941 og hvor hun var riksleder.

Foto: Ukjent / Riksarkivet

Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon var en særorganisasjon for kvinner tilknyttet Nasjonal Samling.

Historie

Organisasjonen hadde sin tidligste begynnelse i 1933, da to lokale kvinnelag av Nasjonal Samling (NS) ble dannet i Oslo. Utover året kom kvinnelag i gang andre steder i landet, og 14. mai 1934 ble Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) formelt stiftet som landsomfattende organisasjon. Vidkun Quislings ektefelle Maria skal ha vært involvert i oppstarten og ble utnevnt til æresmedlem i 1934.

I 1936 hadde NSK 30 lokale lag, men etter stortingsvalget dette året, da partiet led et sviende valgnederlag, var det neste ingen aktivitet i organisasjonen, på linje med de øvrige tilknyttet Nasjonal Samling.

Tilsvarende vokste medlemskapet også i Kvinneorganisasjonen under andre verdenskrig i ly av den tyske okkupasjonen fra 1940. I januar 1945 hadde organisasjonen sitt største medlemstall på 16 029. Til sammen var rundt 20 000 kvinner innom organisasjonen, og dette utgjorde nesten en tredjedel av medlemmene i NS. De fleste var husmødre, og det var en overvekt av unge kvinner.

Fra 1941 var også Kvinnehirden en del av organisasjonen.

Ledere

• Marie Irgens (1934–1935)
• Øyvor Hansson (1935–1941)
• Olga Bjoner (1941–1945), tidligere leder for bondekvinnelaget

Oranisasjon

Organisasjonen var hierarktisk organisert med førerprinsippet, med lokallag underlagt fylkeslag, og fylkeslagene underlagt landslederen.

Opprinbnelig hadde organisasjonen fem spesialavdelinger:

• Kulturavdelingen
• Propagandaavdelingen
• Husyrkeavdelingen (avdeling for hus og hjem)
• Sosialavdelingen
• Bondekvinneavdelingen
• Kvinnehirden fra 1941

Politisk syn

Mens kvinner i det nasjonalsosialistiske Tyskland var en del av et privte sfæren, mente Olga Bjoner og lederen av Kulturavdelingen Ragna Prag Magelssen at kvinner var undervurdert i samfunnslivet. De var like sterke og dyktige som menn. Oppgaven som mor og husmor var deres «helligste kall», og nettopp dette betydde at de hadde plikt og rett til å delta fullt ut i samfunnsliv og politikk.

Dette var stanpunkter som var vanlige på den politsike høyresien før krigen, men i tillegg betonte NSK rasistiske og antidemokratiske synspunkter. De mente at demokratiet hadde ikke skaffet kvinner deres rettmessige plass, og det var gjennom Vidkun Quisling og Nasjonal Samling de skulle få den innflytelsen de hadde krav på.

Nasjonalismen lå til grunn for tenkingen og også moderskapet ble knyttet til det nasjonale. Målsetningen var tanken om en sunn, stadig økende befolkning, og i denne måtte uønskede elementer lukes ut i et program for rasehygiene, hvor staten kunne ta i bruk tvungen sterilisering, forbud mot innvandring av «skadelige fremmedelementer», og tiltak mot «degenerasjon ved raseblanding».

Etter at Josef Terboven 25. september 1940 hadde forbudt alle politiske partier i Norge utenom NS, var NSK den eneste tillatte partipolitiske kvinneorganisasjonen i landet. Den 18. juni 1941 ble upolitiske organisasjoner forbudt, eller satt under «kommissarisk ledelse» av norske nazister. I Norske Kvinners Nasjonalråd ble lederen Sigrid Stray avsatt, og organisasjonen ble tildelt to kommissariske ledere.

I andre organisasjoner, som Sykepleierforbundet og Lærerinneforbundet, førte omorganiseringen til masseutmeldelse. NSK lyktes ikke med å få kontroll over organisasjonene, som fortsatte sin virksomhet i det skjulte.

Kilder

• Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon i Store norske leksikon
• Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet, Guri Hjeltnes: Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal samling 1933–1945 i tekst og bilder, Pax Forlag, 1982, ISBN 82-530-1171-7