Namsen: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 65: | Linje 65: | ||
== Virksomheter == | == Virksomheter == | ||
=== Fløtning === | === Fløtning === | ||
{{thumb|No-nb digifoto 20141002 00026 NB WF OHK 097958.jpg|Rundt to millioner tømmerstokker var gjennom [[Skage lense]] i løpet av en sesong.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}} | {{thumb|No-nb digifoto 20141002 00026 NB WF OHK 097958.jpg|Rundt to millioner tømmerstokker var gjennom [[Skage lense]] i løpet av en sesong.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}} | ||
Linje 80: | Linje 74: | ||
Sesongen var på forsommeren og det var tviktig å bli tidlig ferdig av hensyn til laksefisket. | Sesongen var på forsommeren og det var tviktig å bli tidlig ferdig av hensyn til laksefisket. | ||
=== Fiske === | |||
Særlig [[laks|laksefisket]] har i lang tid vært viktig i Namsen, og vassdraget er fortsatt en av Norges største lakseelver. Det ble bygget et [[ishus]] i Overhalla for å ta imot fiskefangsten, i 1932 tok dette imot rundt to tonn laks. I 2020 ble det i heler elva fisket 28 tonn laks, og i øvre del av vassdraget er det en såkalt relikt (stasjonær) laksestamme, kalt namsblanken, småblank eller blank. Dette er en variant av atlantisk laks (Salmo salar). | |||
Det er av hensyn til laksebestanden bygget laksetrapper ved de fem nederste kraftverkene, trappen ved Nedre Fiskumfoss er landets lengstre og denne ble tatt i bruk i 1977. | |||
Det har gjennom historien vært konflikter mellom lakse- og fløytningsinteressene. Mye tømmer i elva under fløytningen forstyrret laksen slik at den ikke ville bite, og tømmeret skal ha ødelagt mudderet til lakseyngelen enkelte steder. Lakseinteressene fikk også i 1864 stoppet kanalisering for tømmer forbi Fiskumfoss, nevnt ovenfor. | |||
=== Kraftutbygging === | === Kraftutbygging === | ||
Linje 89: | Linje 90: | ||
| [[Røyrvikfoss kraftverk|Røyrvikfoss]] || 1965 || [[Røyrvik kommune|Røyrvik]] || [[Vektaren]] || 16 MW || 92 GWh | | [[Røyrvikfoss kraftverk|Røyrvikfoss]] || 1965 || [[Røyrvik kommune|Røyrvik]] || [[Vektaren]] || 16 MW || 92 GWh | ||
|- | |- | ||
| [[Linvasselv kraftverk|Linvasselv]] || 1962 || [[Strömsund kommune|Strömsund]], [[Jämtlands län|Jämtland]] || [[ | | [[Linvasselv kraftverk|Linvasselv]] || 1962 || [[Strömsund kommune|Strömsund]], [[Jämtlands län|Jämtland]] || [[Limingen]] || 68 MW || 200 GWh | ||
|- | |- | ||
| [[Tunnsjø kraftverk|Tunnsjø]] || 1963 || [[Lierne kommune|Lierne]] || [[Limingen]] || 32 MW || 143 GWh | | [[Tunnsjø kraftverk|Tunnsjø]] || 1963 || [[Lierne kommune|Lierne]] || [[Limingen]] || 32 MW || 143 GWh | ||
Linje 107: | Linje 108: | ||
| 2023 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 93,8 MW || 382 GWh | | 2023 || [[Grong kommune|Grong]] || Namsen || 93,8 MW || 382 GWh | ||
|} | |} | ||
Linvasselv kraftverk ligger delvis i [[Sverige]], med kraftstasjonen i Sverige og vannressurser fra Norge. Kraftverket er bygget ut og eid 50/50 mellom norske og svenske interesser. Derfor går halvparten av den nevnte produksjonen i tabellen til det norske nettet, resten til det svenske nettet. | |||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 16:51
Namsen | |
---|---|
Namsen gjennom Ranem i Overhalla. Foto: Vilhelm Skappel/Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
Basisopplysninger | |
Alt. navn: | Laakese, Nååmesje |
Lengde: | 230 km |
Samlet fall: | 455 m |
Middelvannføring: | 304,5 m³/s |
Nedslagsfelt: | 6274,3 km² |
Kilde: | Store Namsvatnet |
Høyde ved kilde | 455 moh. |
Utløp: | Namsos |
Høyde ved utløp: | 0 moh. |
Namsen er den største elva i Trøndelag og definerer både dalføret og regionen Namdalen. Den er rundt 230 kilometer lang, med et samlet nedbørsfelt på nesten 6300 kvadratkilometer.
Løp
Vassdraget har sine øverste kilder i den sørlige delen av Børgefjell og drenerer dette området. Utløpet fra Store Namsvatnet (455 moh.) regnes som elvas start. Dette var tidligere det viktigste utløpet fra vannet, men ved reguleringen for kraftutbyggingsformål i 1959 ble sjøen oppdemmet (454-440 moh.), og tunnel laget ned til Vektaren.
Elva renner fra utløpet mot nordvest til sammenløp med Storelva, og videre mot sørvest gjennom Namdalen til Grong. Fra Grong og til munningen i Namsfjorden ved Namsos renner den hovedsakelig mot vest.
Sideelever
De to sideelvene fra øst er store og inngår i kraftutbyggingen av vassdraget. Fra vest/nordvest er det en rekke små og store tilløp, hvor enkelte har kilder i Høylandet.
Navn | Kommune(r) | Kilde |
---|---|---|
Fra øst | ||
Tunnsjøelva | Røyrvik, Namsskogan | Tunnsjøen |
Sanddøla | Lierne, Grong | Sandsjøen |
Fra nordvest (utvalg) | ||
Frøyningselva | Namsskogan | Frøyningen |
Bjørhusdalelvene | Namsskogan | Stor-/Litlbjørhusdalene |
Lindsetåa | Namsskogan | Lindsetvatnet |
Bjøra | Overhalla | Eidsvatnet |
Innsjøer
Navn | Moh. | Reg.høyde | Areal | Volum | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Store Namsvatnet | 454-440 | 14 meter | 39,4 km² | 458 millioner m³ | |
Vektaren | 445,5-440 | 5,5 meter | 9,2 km² | 39 millioner m³ | |
Limingen | 417,7-411,7 | 6 meter | 93,5 km² | 260 millioner m³ | |
Tunnsjøen | 357-352 | 5 meter | 100,2 km² | 440 millioner m³ | |
Tunnsjøflyan | 348-345 | 3 meter | 7,1 km² | 13 millioner m³ |
Virksomheter
Fløtning
Namsen var i lange tiden en ferdselsåre for transport av varer, tømmer og folk. Tømmerfløtingen tok vanligvis tre uker hele veien til Namsos og varte fram til 1970. Særlig Tunnsjøelva var krevende å få tømmeret uskadd ned. Skage lense fra 1906 i Overhalla tok imot rundt to millioner tømmerstokker i sesongen.
Også Fiskumfossen var vanskelig og i 1860-årene utredet Namdal Tømmerdireksjon mulighetene for å grave en fløytningskanal forbi fossen på sørsiden hvor fjellet ikke lå åpent i dagen. Formålet var at tømmeret ikke skulle samle seg i bakevja under fossen på denne siden, noe som medførte et tungt og langvarig arbeid med å få dratt tømmeret tilbake i elveløpet. Kanalen skulle etter planen gå forbi denne bakevja.
Gravingen ble igangsatt og store mengde jordmasser ble gravd ut for hånd med spader, men arbeidet møtte protester fra laksefiskeinteressene som fryktet at dette ville føre til at elva ville grave ut mer av bredda på sørsiden og forurensninger av elvevannet. 7. juni 1864 ble det lagt ned forbud mot videre graving, og dette ble stående også etter anke. Det er fortsatt spor i terrenget etter kanalen, selv om området gjengrodd med skog.
Sesongen var på forsommeren og det var tviktig å bli tidlig ferdig av hensyn til laksefisket.
Fiske
Særlig laksefisket har i lang tid vært viktig i Namsen, og vassdraget er fortsatt en av Norges største lakseelver. Det ble bygget et ishus i Overhalla for å ta imot fiskefangsten, i 1932 tok dette imot rundt to tonn laks. I 2020 ble det i heler elva fisket 28 tonn laks, og i øvre del av vassdraget er det en såkalt relikt (stasjonær) laksestamme, kalt namsblanken, småblank eller blank. Dette er en variant av atlantisk laks (Salmo salar).
Det er av hensyn til laksebestanden bygget laksetrapper ved de fem nederste kraftverkene, trappen ved Nedre Fiskumfoss er landets lengstre og denne ble tatt i bruk i 1977.
Det har gjennom historien vært konflikter mellom lakse- og fløytningsinteressene. Mye tømmer i elva under fløytningen forstyrret laksen slik at den ikke ville bite, og tømmeret skal ha ødelagt mudderet til lakseyngelen enkelte steder. Lakseinteressene fikk også i 1864 stoppet kanalisering for tømmer forbi Fiskumfoss, nevnt ovenfor.
Kraftutbygging
Kraftverk | Satt i drift | Kommune | Vannkilde | Ytelse | Produksjon |
---|---|---|---|---|---|
Røyrvikfoss | 1965 | Røyrvik | Vektaren | 16 MW | 92 GWh |
Linvasselv | 1962 | Strömsund, Jämtland | Limingen | 68 MW | 200 GWh |
Tunnsjø | 1963 | Lierne | Limingen | 32 MW | 143 GWh |
Tunnsjøfoss | 1986 | Røyrvik | Tunnsjøen | 8,5 MW | 29 GWh |
Tunnsjødal | 1963 | Namsskogan | Tunnsjøflyan | 176 MW | 877 GWh |
Åsmulfoss | 1971 | Grong | Namsen | 12 MW | 75 GWh |
Aunfoss | 1979 | Grong | Namsen | 28 MW | 202 GWh |
Øvre Fiskumfoss | 1946 | Grong | Namsen | 7 MW | 49 GWh |
Nedre Fiskumfoss | 1946 (nedl. 2023) | Grong | Namsen | (39 MW) | (246 GWh) |
2023 | Grong | Namsen | 93,8 MW | 382 GWh |
Linvasselv kraftverk ligger delvis i Sverige, med kraftstasjonen i Sverige og vannressurser fra Norge. Kraftverket er bygget ut og eid 50/50 mellom norske og svenske interesser. Derfor går halvparten av den nevnte produksjonen i tabellen til det norske nettet, resten til det svenske nettet.
Kilder
- «Namsen» i Store norske leksikon
- Hjulstad, Ola. Namsen i våre minner. Utg. O. Hjulstad. no#. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.