Naty Aasne Svingjom Bjørshol: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(HBR-lenke etc.) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen.|[[Lårdal bygdemuseum]]|1991}} | ||
'''Naty Aasne Svingjom Bjørshol''' (født [[22. september]] [[1918]]) | '''[[Naty Aasne Svingjom Bjørshol]]''' (født [[22. september]] [[1918]], død [[29. april]] [[2010]]) var magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan. | ||
Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet. | Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref> | Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref> | ||
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[ | <onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[Norsk kulturråd]]. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']]: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude> | ||
Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal | Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord. | ||
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bygdemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved museet til hun gikk av i med pensjon i 1989. | Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bygdemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved museet til hun gikk av i med pensjon i 1989. | ||
I ettertid | I ettertid skrev hun mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: [[Øvre Annex]]: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag. | ||
==Litteratur i utvalg== | ==Litteratur i utvalg== | ||
* ''Erindringer fra andre verdenskrig'', 2008 | |||
*''Hekt og tau'', 2006 | *''Hekt og tau'', 2006 | ||
* | *''Gamle staller i'' ''[[Øvre Annex]]'', 2005 | ||
*''Hestemøkk'', 2005 | *''Hestemøkk'', 2005 | ||
*''Stallen'', 2004 | *''Stallen'', 2004 | ||
Linje 32: | Linje 34: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | <references /> | ||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pc00000002672626|Naty Aasne Svingjom Bjørshol}} | |||
{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}} | {{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tinn kommune]] | ||
[[Kategori:Seljord kommune]] | |||
[[Kategori:Rjukan]] | [[Kategori:Rjukan]] | ||
[[Kategori:Konservatorer]] | [[Kategori:Konservatorer]] | ||
[[Kategori:Etnologer]] | |||
[[Kategori:Vest-Telemark museum]] | [[Kategori:Vest-Telemark museum]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1918]] | [[Kategori:Fødsler i 1918]] | ||
{{ | [[Kategori:Dødsfall i 2010]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} |
Nåværende revisjon fra 17. aug. 2021 kl. 12:56
Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918, død 29. april 2010) var magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.
Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.[1]
Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i Norsk kulturråd. Hun var Kirkedepartementets representant i kulturrådet. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.
Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til Telemark. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal. De siste årene bodde hun i Seljord.
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved Vest-Telemark museum i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og Eivind Tveiten var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.
I ettertid skrev hun mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: Øvre Annex: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.
Litteratur i utvalg
- Erindringer fra andre verdenskrig, 2008
- Hekt og tau, 2006
- Gamle staller i Øvre Annex, 2005
- Hestemøkk, 2005
- Stallen, 2004
- Vasstveitloftet, 2004
- Hesten og dens utbredelse i Norge, 2004
- Kultansenga : kroneseng fra 1799, 2003
- Bureisaren Jon Olavsson Aarhus (8/5 1898-10/4 1975) og Anne Halvorsdtr Lien, Dyrlandsdalen (8/8 1913-18/5 1987), 2003
- Selstadloftet : en vandring i et særpreget middelalderloft, i tekst og fotografi, 2003
- Bureisaren Eivind Aasmundsson Skori (24/7 1914-9/12 2001), 2002
- Gamle julekort og gamle attester forteller historie, 2002
- Bureisaren Eivind Olavsson Valhovd (23/8 1904-13/04 1944), 2002
- Finnekulturen i Sør-Norge ... en gräns av annat slag .... Finnskogen/Finnbygden. Elverum, 1987.
- Til festdeltakerne ved Mo og Skafså Bondekvinnelags 30-års jubileum 29. oktober 1982: kåseri, 1982
Referanser
- ↑ Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.