Naty Aasne Svingjom Bjørshol: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(pirking)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Naty Aasne Svingjom Bjørshol''' (født [[22.09.]] [[1918]]) er - magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  
<onlyinclude>{{thumb left|Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991}}
'''Naty Aasne Svingjom Bjørshol''' (født [[22. september]] [[1918]]) er magister i [[etnologi]]. Hun ble født på [[Rjukan]] som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.  


Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.
Naty Aasne utdannet seg ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.


Magistergradsavhanlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'' Hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør Norge''.</onlyinclude>
Magistergradsavhandlingen hennes var om ''Norske gårdsstaller'', og hennes prøveforelsening var om ''finnekulturen i Sør-Norge''.</onlyinclude><ref>Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.</ref>
 
*Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.
   
   
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[norsk kulturråd]]. Hun var irkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']] : Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>
<onlyinclude>Hun giftet seg i 1961 med designeren [[Arnulf Bjørshol]] (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i [[kirke- og undervisningsdepartementet]] som personlig sekretær for statsråd [[Birger Bergersen]] i hele hans funksjonstid og i [[norsk kulturråd]]. Hun var irkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for ''Folkekunstutvalget'' ''Utvalg for samisk kultur'' og [[NKKM|''Norske Kunst-og kulturhistoriske museer'']]: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.</onlyinclude>


Etter at hun ble enke, flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal, der hun fremdeles bor og virker.
Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til [[Telemark]]. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal, der hun fremdeles bor og virker.
   
   
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bydemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  
Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved [[Lårdal bydemuseum|Vest-Telemark museum]] i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og [[Eivind Tveiten]] var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved  museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.  
[[Bilde:Naty_og_Olav_Grimdalen__ed.jpg|thumb|Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991.]]
 
I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: Øvre Annex : Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal : årsskrift for Åmotsdal sogelag.
I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: [[Øvre Annex]]: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.


==Litteratur i utvalg==
==Litteratur i utvalg==
*''Hekt og tau'', 2006
*«Gamle staller» i [[Øvre Annex]], 2005
*''Hestemøkk'', 2005
*''Stallen'', 2004
*''Vasstveitloftet'', 2004
*''Hesten og dens utbredelse i Norge'', 2004
*''Kultansenga : kroneseng fra 1799'', 2003
*''Bureisaren Jon Olavsson Aarhus (8/5 1898-10/4 1975) og Anne Halvorsdtr Lien, Dyrlandsdalen (8/8 1913-18/5 1987)'', 2003
*''Selstadloftet : en vandring i et særpreget middelalderloft, i tekst og fotografi'', 2003
*''Bureisaren Eivind Aasmundsson Skori (24/7 1914-9/12 2001)'', 2002
*''Gamle julekort og gamle attester forteller historie'', 2002
*''Bureisaren Eivind Olavsson Valhovd (23/8 1904-13/04 1944)'', 2002
*''Finnekulturen i Sør-Norge ... en gräns av annat slag .... Finnskogen/Finnbygden.'' Elverum, 1987.
*''Til festdeltakerne ved Mo og Skafså Bondekvinnelags 30-års jubileum 29. oktober 1982'': kåseri, 1982


*Hekt og tau, 2006
==Referanser==
*Gamle staller i Øvre Annex, 2005
<references />
*Hestemøkk, 2005
*Stallen, 2004
*Vasstveitloftet, 2004
*Hesten og dens utbredelse i Norge, 2004
*Kultansenga : kroneseng fra 1799, 2003
*Bureisaren Jon Olavsson Aarhus (8/5 1898-10/4 1975) og Anne Halvorsdtr Lien, Dyrlandsdalen (8/8 1913-18/5 1987), 2003
*Selstadloftet : en vandring i et særpreget middelalderloft, i tekst og fotografi, 2003
*Bureisaren Eivind Aasmundsson Skori (24/7 1914-9/12 2001), 2002
*Gamle julekort og gamle attester forteller historie, 2002
*Bureisaren Eivind Olavsson Valhovd (23/8 1904-13/04 1944), 2002
*Finnekulturen i Sør-Norge ... en gräns av annat slag .... Finnskogen/Finnbygden. Elverum, 1987.
*Til festdeltakerne ved Mo og Skafså Bondekvinnelags 30-års jubileum 29. oktober 1982 : kåseri, 1982
 


{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}}
{{DEFAULTSORT:Bjørshol, Naty Aasne Svingjom}}
[[Kategori:Personer fra Tinn kommune]]]
[[Kategori:Personer fra Tinn kommune]]
[[Kategori:Personer fra Seljord kommune]]]
[[Kategori:Personer fra Seljord kommune]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Konservatorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
[[Kategori:Fødsler i 1918]]
{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 20. sep. 2008 kl. 10:17

Konservator Naty Svingjom Bjørshol sammen med Olav Grimdalen. Lårdal bygdemuseum 1991

Naty Aasne Svingjom Bjørshol (født 22. september 1918) er magister i etnologi. Hun ble født på Rjukan som det sjette og yngste barnet til Aslak Olavsson Svingjom (1877-1948) og Signe Jørensdotter Aaren (1876-1966) fra Åmotsdal. Foreldrene drev forretning på Rjukan.

Naty Aasne utdannet seg ved universitetet med klassisk arkeologi, kunsthistorie og etnologi i fagkretsen. I studietiden arbeidet hun med registreringsarbeid både ved Nasjonalgalleriets håndtegning- og kobberstikksamling, og ved Kunstindustrimuseet.

Magistergradsavhandlingen hennes var om Norske gårdsstaller, og hennes prøveforelsening var om finnekulturen i Sør-Norge.[1]

Hun giftet seg i 1961 med designeren Arnulf Bjørshol (1921-1980) og bodde og arbeidet i Oslo blant annet i kirke- og undervisningsdepartementet som personlig sekretær for statsråd Birger Bergersen i hele hans funksjonstid og i norsk kulturråd. Hun var irkedepartementets representant i Norsk Kulturråd. Her fungerte hun som sekretær bl.a. for Folkekunstutvalget Utvalg for samisk kultur og Norske Kunst-og kulturhistoriske museer: Om stillingsstukturen ved norske halvoffentlige museer.

Etter at hun ble enke flyttet hun tilbake til Telemark. Hun og søsteren, Agnes Signe Svingjom (1907-1986), bygde hus sammen på Syningom gnr.63 bnr.90 i Sundbøhaugen i Flatdal, der hun fremdeles bor og virker.

Naty Svignjom Bjørshol overtok som konservator ved Vest-Telemark museum i 1982 som den første faglig ansatte etter at Hege og Eivind Tveiten var døde. Hun ble sentral i oppbyggingen av Vest-Telemark museum og arbeidet ved museet til hun gikk av i med pensjon i 1989.

I ettertid har hun skrevet mange lokalhistoriske artikler bl.a. til årsskriftet: Øvre Annex: Dyrlandsdalen, Langlim, Lisleherad, Åmotsdal: årsskrift for Åmotsdal sogelag.

Litteratur i utvalg

  • Hekt og tau, 2006
  • «Gamle staller» i Øvre Annex, 2005
  • Hestemøkk, 2005
  • Stallen, 2004
  • Vasstveitloftet, 2004
  • Hesten og dens utbredelse i Norge, 2004
  • Kultansenga : kroneseng fra 1799, 2003
  • Bureisaren Jon Olavsson Aarhus (8/5 1898-10/4 1975) og Anne Halvorsdtr Lien, Dyrlandsdalen (8/8 1913-18/5 1987), 2003
  • Selstadloftet : en vandring i et særpreget middelalderloft, i tekst og fotografi, 2003
  • Bureisaren Eivind Aasmundsson Skori (24/7 1914-9/12 2001), 2002
  • Gamle julekort og gamle attester forteller historie, 2002
  • Bureisaren Eivind Olavsson Valhovd (23/8 1904-13/04 1944), 2002
  • Finnekulturen i Sør-Norge ... en gräns av annat slag .... Finnskogen/Finnbygden. Elverum, 1987.
  • Til festdeltakerne ved Mo og Skafså Bondekvinnelags 30-års jubileum 29. oktober 1982: kåseri, 1982

Referanser

  1. Finnekulturen i Sør Norge. Karakteristiske trekk. Magisteravhandling. Inst. for folkelivsgransking, Oslo universitet, 1979.