Ner-Kallrustad (Østre Toten gnr. 122/2): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 34: Linje 34:
De tre første barna ble født på Kallrustad, men Laurits kom til verden på en husmannsplass under [[Solbjør (Nordlia)|Solbjør]]. Familien flytta fra Kallrustad rundt 1864/1865, sannsynligvis etter å ha fått økonomiske problemer. Naboen [[Martin Kristiansen Kallrustad|Martin Kristiansen]] (1822–1914) på Øver-Kallrustad gikk konkurs omtrent samtidig, på et tidspunkt som sammenfaller med den [[opplandske jordbrukskrisa]].
De tre første barna ble født på Kallrustad, men Laurits kom til verden på en husmannsplass under [[Solbjør (Nordlia)|Solbjør]]. Familien flytta fra Kallrustad rundt 1864/1865, sannsynligvis etter å ha fått økonomiske problemer. Naboen [[Martin Kristiansen Kallrustad|Martin Kristiansen]] (1822–1914) på Øver-Kallrustad gikk konkurs omtrent samtidig, på et tidspunkt som sammenfaller med den [[opplandske jordbrukskrisa]].


Ole Larsen solgte Ner-Kallrustad til '''David Corneliussen Askegaard''' i 1864.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref>Han bodde på nabogarden [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]] og nytta Ner-Kallrustad som underbruk. I [[folketellinga 1865]] finner vi derfor to [[innerstfamilier]] på Ner-Kallrustad, nemlig skomaker [[Andreas Svendsen]] med kona Ingeborg  og to barn samt [[treskjemakerne på Toten|treskjemaker]] Even Martinsen med kona Beate og datter.<ref>{{folketelling|bf01038068005484|Kallerudstad|1865|Østre Toten prestegjeld}}
Ole Larsen solgte Ner-Kallrustad til '''David Corneliussen Askegaard''' i 1864.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref>Han bodde på nabogarden [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]] og nytta Ner-Kallrustad som underbruk. I [[folketellinga 1865]] finner vi derfor to [[innerstfamilier]] på Ner-Kallrustad, nemlig skomaker [[Andreas Svendsen]] med kona Ingeborg  og to barn samt [[treskjemakerne på Toten|treskjemaker]] Even Martinsen med kona Beate og datter.<ref>{{folketelling|bf01038068005484|Kallerudstad|1865|Østre Toten prestegjeld}}</ref>


Familien på Asgard utvandra til [[Amerika]] i 1872, og skolelærer [[Lars Madshus]] på [[Nordli skole]] kjøpte Ner-Kallrustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref> Han hadde lærerbolig på skolen, så våningshuset på Kallrustad fortsatte å være innerstbolig. Peder Pedersen og Karen Pedersdatter bodde her i 1875 med fire unger. Den enslige skredderen Hans Kristian Hansen bodde også der.<ref>{{folketelling|bf01052098004568|Kallerustad østre|1875|Østre Toten prestegjeld}}</ref>
Familien på Asgard utvandra til [[Amerika]] i 1872, og skolelærer '''[[Lars Madshus]]''' på [[Nordli skole]] kjøpte Ner-Kallrustad.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070514370718 Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.]</ref> Han hadde lærerbolig på skolen, så våningshuset på Kallrustad fortsatte å være innerstbolig. Peder Pedersen og Karen Pedersdatter bodde her i 1875 med fire unger. Den enslige skredderen Hans Kristian Hansen bodde også der.<ref>{{folketelling|bf01052098004568|Kallerustad østre|1875|Østre Toten prestegjeld}}</ref>


Heller ikke Madshus satt lenge med Ner-Kallrustad. I 1877 fikk jernbaneoppsynsmann '''Martin Evensen Daffinrud''' (1840–1918)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001654572|Martin Evensen Daffinrud}}</ref> kjøpt eiendommen. Han hadde vært med på bygginga av [[Rørosbanen]], som åpna samme år som han kom til Kallrustad. Han og kona Berte Marie fikk sønnene Bernt (1877) og Magnus mens de hadde Ner-Kallrustad, og i alt fikk de i hvert fall seks unger. Familien ser ut til å ha bodd på garden fram til 1884, da Martin Evensen emigrerte.


[[Martin Kalrustad]] bnr. 4, husa ble skilt ut, Even Evensen Askegaard kjøpte jorda i 1884, dreiv den sammen med Asgard og [[Breilibakken]] (se 1888-matrikkelen).


Dette arealet var en periode eid av nabogarden [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], men ble rundt 1900 solgt fra som småbruka [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Engelia (Nordlia)|Engelia]].  
 
 
 
(Dette arealet var en periode eid av nabogarden [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], men ble rundt 1900 solgt fra som småbruka [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Engelia (Nordlia)|Engelia]].)


Innerster her på 1870-tallet, Peder Pedersen og kona Karen (1875).
Innerster her på 1870-tallet, Peder Pedersen og kona Karen (1875).

Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 13:41

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ner-Kallrustad
Ner-Kallrustad 1920.jpg
Ner-Kallrustad fotografert fra Øver-Kallrustad, ca. 1920. Nordlikjørkja og Nes i bakgrunnen.
Alt. navn: Nedre Kalrustad, Østre Kallerustad
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 122
Bnr: 2
Adresse: Kallrustadvegen 4

Ner-Kallrustad er en tidligere gard (gnr. 122/2) i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 122, bnr. 2). Eiendommen oppsto i 1832, da garden Kallrustad ble delt i to bruk, nedre og øvre Kallrustad. I 1965 ble jorda og skauen solgt til nabobruket Engelia, mens gardstunet med hagen ble en rein villaeiendom (bnr. 22). Ner-Kallrustad har siden 1990 har blitt brukt som feriested. Hovedbygningen og skålen står fortsatt.

Historie

Bygningen på Ner-Kallrustad i 1991.
Foto: Trond Nygård

Det første brukerparet her var Ole Larsen Stensrud (ca. 1792–?)[1] og Oline Olsdatter (ca. 1787–1863). De hadde vært husmannsfolk i Steinsrud under Breili, men fikk sammen med Hans Olsen og Karen Hansdatter kjøpt garden Kallrustad fra fogd Børge Schultz' dødsbo i 1831. I delingsforretningen og matrikkelen fra 1838[2] kommer det fram at de delte garden i to like verdifulle deler, og at Ole og Oline valgte den nedre halvdelen. Seinere (1850?) solgte de imidlertid fra en stor del av enga og beitemarka/skauen.[3]

De ser ut til å ha fått bare ett barn som vokste opp, nemlig Berte Marie (1826–1878).[4] Hun gifta seg i 1857 med John Nilsen, og de overtok som brukere på Ner-Kallrustad. De ser imidlertid ikke ut til å ha fått skjøte på garden. Berte Marie og John fikk fire unger:

  • Ole (1858)
  • Nils (1860)
  • Marie (1864)
  • Laurits (1867)

De tre første barna ble født på Kallrustad, men Laurits kom til verden på en husmannsplass under Solbjør. Familien flytta fra Kallrustad rundt 1864/1865, sannsynligvis etter å ha fått økonomiske problemer. Naboen Martin Kristiansen (1822–1914) på Øver-Kallrustad gikk konkurs omtrent samtidig, på et tidspunkt som sammenfaller med den opplandske jordbrukskrisa.

Ole Larsen solgte Ner-Kallrustad til David Corneliussen Askegaard i 1864.[5]Han bodde på nabogarden Asgard og nytta Ner-Kallrustad som underbruk. I folketellinga 1865 finner vi derfor to innerstfamilier på Ner-Kallrustad, nemlig skomaker Andreas Svendsen med kona Ingeborg og to barn samt treskjemaker Even Martinsen med kona Beate og datter.[6]

Familien på Asgard utvandra til Amerika i 1872, og skolelærer Lars Madshus på Nordli skole kjøpte Ner-Kallrustad.[7] Han hadde lærerbolig på skolen, så våningshuset på Kallrustad fortsatte å være innerstbolig. Peder Pedersen og Karen Pedersdatter bodde her i 1875 med fire unger. Den enslige skredderen Hans Kristian Hansen bodde også der.[8]

Heller ikke Madshus satt lenge med Ner-Kallrustad. I 1877 fikk jernbaneoppsynsmann Martin Evensen Daffinrud (1840–1918)[9] kjøpt eiendommen. Han hadde vært med på bygginga av Rørosbanen, som åpna samme år som han kom til Kallrustad. Han og kona Berte Marie fikk sønnene Bernt (1877) og Magnus mens de hadde Ner-Kallrustad, og i alt fikk de i hvert fall seks unger. Familien ser ut til å ha bodd på garden fram til 1884, da Martin Evensen emigrerte.

Martin Kalrustad bnr. 4, husa ble skilt ut, Even Evensen Askegaard kjøpte jorda i 1884, dreiv den sammen med Asgard og Breilibakken (se 1888-matrikkelen).



(Dette arealet var en periode eid av nabogarden Asgard, men ble rundt 1900 solgt fra som småbruka Bekkelund og Engelia.)

Innerster her på 1870-tallet, Peder Pedersen og kona Karen (1875).

Husa skilt ut (bnr. 4) på 1880-tallet. Martin Kalrustad og Otilie kjøpte husa. Jorda eid av....

Rundt 1890 kjøpte Rasmus Daffinrud det gjenværende Ner-Kallrustad, og da han var aktiv avholdsmann, ble hovedbygningen påbygd, blant annet for å få lokale til losjen Nordliens Haap. VAR LITEN BYGNING STÅR DET I INTERVJUET MED RASMUS.

I 1900 var Ner-Kallrustad ett av de mange stedene i Nordlia der kona Karoline (1853–1940) KAROLINE, KONFIRMANT, NEVNE OPPDRIFT, og ungene satt med hektesøm som hjemmearbeid.

Unger. Richard.

I 1965 ble den gjenværende delen av garden (ca. 40 mål jord og 60 mål skau) solgt til Engelia. Mesteparten av det opprinnelige Ner-Kallrustad ble dermed gjenforent. Skauen ble på slutten av 1970-tallet imidlertid lagt ut til til boligfelt (Kallrustadskauen) og tomt til ny skole i Nordlia. Ner-Kallrustad framstår i dag som en villaeiendom.

Regnskapsboka 1958-61

Det er bevart ei regnskapsbok og noen andre dokumenter fra tida 1958-61. Dette er kort tid før Daffinrud solgte garden, og Ner-Kallrustad opphørte som sjølstendig jordbrukseiendom. Boka og dokumentene ble i 1995 gitt som gave fra Inga Daffinrud, Rikards enke, til Trond Nygård. Regnskapsboka viser blant annet at Inga var ansatt ved Østlandske Sømindustri på Gjøvik.

  • Framsida på dagboka, som inneholder regnskapet for åra 1958-61.

    Framsida på dagboka, som inneholder regnskapet for åra 1958-61.

  • Næringsoppgave for 1960. Daffinrud hadde da 38 mål dyrka jord.

    Næringsoppgave for 1960. Daffinrud hadde da 38 mål dyrka jord.

  • Daffinrud kjøpte aldri traktor, og leide i 1960 naboen Nils Stende til våronnkjøring.

    Daffinrud kjøpte aldri traktor, og leide i 1960 naboen Nils Stende til våronnkjøring.

  • Også åkersprøyting og skurtresking var det grannene som sto for.

    Også åkersprøyting og skurtresking var det grannene som sto for.

Referanser

  1. ↑ Ole Larsen Kallrustad i Historisk befolkningsregister
  2. ↑ 1838-matrikkelen for Østre Toten.
  3. ↑ Se blant annet forarbeidet til Matrikkelutkastet av 1866.
  4. ↑ Berte Marie Olsdatter i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.
  6. ↑ Kallerudstad i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  7. ↑ Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.
  8. ↑ Kallerustad østre i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  9. ↑ Martin Evensen Daffinrud i Historisk befolkningsregister

Kilder

Gravminnet til Rikard og Inga Daffinrud på kirkegarden i Nordlia.
Foto: Jorun Vang (2008)
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ner-Kallrustad_(Østre_Toten_gnr._122/2)&oldid=1919098»