Ner-Kallrustad (Østre Toten gnr. 122/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. aug. 2023 kl. 12:09 av Kallrustad (samtale | bidrag) (materiale fra konfirmantprosjektet etc.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ner-Kallrustad
Ner-Kallrustad 1920.jpg
Ner-Kallrustad fotografert fra Øver-Kallrustad, ca. 1920. Nordlikjørkja og Nes i bakgrunnen.
Alt. navn: Nedre Kalrustad, Østre Kallerustad
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 122
Bnr: 2
Adresse: Kallrustadvegen 4

Ner-Kallrustad er en tidligere gard (gnr. 122/2) i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 122, bnr. 2). Eiendommen oppsto i 1832, da garden Kallrustad ble delt i to bruk, nedre og øvre Kallrustad. I 1965 ble jorda og skauen solgt til nabobruket Engelia, mens gardstunet med hagen ble en rein villaeiendom (bnr. 22). Ner-Kallrustad har siden 1990 har blitt brukt som feriested. Hovedbygningen og skålen står fortsatt.

Historie

Bygningen på Ner-Kallrustad i 1991.
Foto: Trond Nygård

Det første brukerparet her var Ole Larsen Stensrud (ca. 1792–?)[1] og Oline Olsdatter (ca. 1787–1863). De hadde vært husmannsfolk i Steinsrud under Breili, men fikk sammen med Hans Olsen og Karen Hansdatter kjøpt garden Kallrustad fra fogd Børge Schultz' dødsbo i 1831. I delingsforretningen og matrikkelen fra 1838[2] kommer det fram at de delte garden i to like verdifulle deler, og at Ole og Oline valgte den nedre halvdelen. Seinere (1850?) solgte de imidlertid fra en stor del av enga og beitemarka/skauen (bnr. 3).[3]

De ser ut til å ha fått bare ett barn som vokste opp, nemlig Berte Marie (1826–1878).[4] Hun gifta seg i 1857 med John Nilsen, og de overtok som brukere på Ner-Kallrustad. De ser imidlertid ikke ut til å ha fått skjøte på garden. Berte Marie og John fikk fire unger:

  • Ole (1858)
  • Nils (1860)
  • Marie (1864)
  • Laurits (1867)

De tre første barna ble født på Kallrustad, men Laurits kom til verden på en husmannsplass under Solbjør. Familien flytta fra Kallrustad rundt 1864/1865, sannsynligvis etter å ha fått økonomiske problemer. Naboen Martin Kristiansen (1822–1914) på Øver-Kallrustad gikk konkurs omtrent samtidig, på et tidspunkt som sammenfaller med den opplandske jordbrukskrisa.

Ole Larsen solgte Ner-Kallrustad til David Corneliussen Askegaard i 1864.[5]Han bodde på nabogarden Asgard og nytta Ner-Kallrustad som underbruk. I folketellinga 1865 finner vi derfor to innerstfamilier på Ner-Kallrustad, nemlig skomaker Andreas Svendsen med kona Ingeborg og to barn samt treskjemaker Even Martinsen med kona Beate og datter.[6]

Familien på Asgard utvandra til Amerika i 1872, og skolelærer Lars Madshus på Nordli skole kjøpte Ner-Kallrustad.[7] Han hadde lærerbolig på skolen, så våningshuset på Kallrustad fortsatte å være innerstbolig. Peder Pedersen og Karen Pedersdatter bodde her i 1875 med fire unger. Den enslige skredderen Hans Kristian Hansen bodde også der.[8]

Heller ikke Madshus satt lenge med Ner-Kallrustad. I 1877 fikk jernbaneoppsynsmann Martin Evensen Daffinrud (1840–1918)[9] kjøpt eiendommen. Han hadde vært med på bygginga av Rørosbanen, som åpna samme år som han kom til Kallrustad. Han og kona Berte Marie fikk sønnene Bernt (1877) og Magnus (1880) mens de hadde Ner-Kallrustad, og i alt fikk de i hvert fall seks unger. Familien ser ut til å ha bodd på garden fram til 1884, da Martin Evensen emigrerte.

Martin Hansen (1855–1927) og Ottilie Johannesdatter (1855–1921) fikk skilt ut husa, som bnr. 4, og bosatte seg rundt 1884 på Ner-Kallrustad. Jordvegen ble igjen lagt til Asgard, nå eid av Even Evensen Askegaard, som også satt med bnr. 3 på Kallrustad og Breilibakken.[10]

Enka Berte Alfstad (1834–1901) på Øver-Kallrustad la i 1889 garden sin ut for salg, og Martin og Ottilie ble de nye eierne. De flytta også dit, etter å ha solgt husa på Ner-Kallrustad til Rasmus Daffinrud (1857–1935) og kona Karoline (1853–1940). Skjøtet ble tinglyst 1. mai 1889.[11] Samtidig fikk Rasmus og Karoline også kjøpt tilbake jordvegen fra Even Askegaard, slik at også de ble gardbrukere.

Ektepara på de to Kallrustad-gardene kom fra husmannskår, men klarte altså å klatre opp i sjøleierklassa. Rasmus hadde vokst opp på Daffinrud i Almsskauen, mens Karoline kom fra Dælinøgarden. De ser ut til å ha vært driftige folk, som dyrka opp mye jord, bygde nye uthus og skjøtte på hovedbygningen. Den var opprinnelig bare på ett rom. Rasmus lå på tømmerhogging og dreiv som slakter,[12] mens Karoline «sparet, vevet og bant, og holdt alle med heimegjorte klær, samtidig som hun stelte i fjøs og kjøkken». Både hun og Rasmus «hadde det fond av opdrift og energi som kan skape verdier, og det resultat man har nådd skyldes felles arbeide».[13] Rasmus satt også i kommunestyret for Arbeiderdemokratene og var primus motor i avholdslosjen Nordliens Haap.

De fikk tre unger. Martha (1889-1922), Hans Rudolf (1891-1918) og Rikard (1895-1977). Folketellinga 1900 viser at alle tre satt med hektesøm som hjemmearbeid for Mustadfabrikken ved Gjøvik. Sønnen Hans reiste i 1913 til Amerika, mens dattera Martha døde ung. Til husholdningen på Ner-Kallrustad hørte i 20 år også Karolines mor, Anne Johannesdatter (1819-1912), som flytta hit etter at hun ble enke i 1891

Sønnen Rikard (1895–1977)[14] tok over garden i 1940. I hans brukertid på Ner-Kallrustad var det omtrent 40 mål dyrka jord, 15 mål beite og 50 mål skau på garden, og dette var nok til å fø en hest og fem kuer. I tillegg var det griser og høner.[15]

Rikard gifta seg i 1926 med nabojenta Sina Bekkelund (1897–1928), datter av kirketjener Ole Christian Bekkelund og Sofia. De fikk først dattera Ruth g. Skaugerud (1927–2005) og deretter sønnen Karl (1928–1928), som døde som nyfødt. Sina døde sjøl av barselfeber, tre uker etter sønnen. I 1945 gifta Rikard seg opp att med den 14 år yngre Inga Bjugstadhøiden (1909–1997) fra Vardal. De fikk ikke barn. I tillegg til gardsdrifta hadde de inntekter fra Ingas jobb ved Østlandske Sømindustri på Gjøvik.

I 1965 solgte de jorda og skauen Ner-Kallrustad til Liv og Nils Stende, som hadde nabobruket Engelia. Liv var Sinas brordatter. Gardstunet med hagen ble skilt (som bnr. 22) ut og solgt til den pensjonerte læreren Håkon Lundstein og Ellen, med (de nesten voksne) barna Inger og Morten. Sjøl bygde Rikard og Inga seg nytt hus på utskilt tomt (bnr. 24) nederst på jordet, på hjørnet av Kallrustadvegen/Nordlivegen.[16]

Nils Stende: Skauen ble på slutten av 1970-tallet lagt ut til til boligfelt (Kallrustadskauen) og tomt til ny skole i Nordlia.

Ner-Kallrustad overtatt av Inger i 1990? Morten bygde hus på deler av hagan, skilte ut ei tomt til.

(Bnr. 3 var en periode eid av nabogarden Asgard, men ble rundt 1900 solgt fra som småbruka Bekkelund og Engelia.)

Regnskapsboka 1958-61

Det er bevart ei regnskapsbok og noen andre dokumenter fra tida 1958-61. Dette er kort tid før Daffinrud solgte garden, og Ner-Kallrustad opphørte som sjølstendig jordbrukseiendom. Boka og dokumentene ble i 1995 gitt som gave fra Inga Daffinrud, Rikards enke, til Trond Nygård. Regnskapsboka viser blant annet at Inga var ansatt ved Østlandske Sømindustri på Gjøvik.

  • Framsida på dagboka, som inneholder regnskapet for åra 1958-61.

    Framsida på dagboka, som inneholder regnskapet for åra 1958-61.

  • Næringsoppgave for 1960. Daffinrud hadde da 38 mål dyrka jord.

    Næringsoppgave for 1960. Daffinrud hadde da 38 mål dyrka jord.

  • Daffinrud kjøpte aldri traktor, og leide i 1960 naboen Nils Stende til våronnkjøring.

    Daffinrud kjøpte aldri traktor, og leide i 1960 naboen Nils Stende til våronnkjøring.

  • Også åkersprøyting og skurtresking var det grannene som sto for.

    Også åkersprøyting og skurtresking var det grannene som sto for.

Referanser

  1. ↑ Ole Larsen Kallrustad i Historisk befolkningsregister
  2. ↑ 1838-matrikkelen for Østre Toten.
  3. ↑ Se blant annet forarbeidet til Matrikkelutkastet av 1866.
  4. ↑ Berte Marie Olsdatter i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.
  6. ↑ Kallerudstad i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  7. ↑ Toten sorenskriveri, Østre Toten tinglag: Panteregister nr. 29a 1850-1890.
  8. ↑ Kallerustad østre i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  9. ↑ Martin Evensen Daffinrud i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Se blant annet Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt. Utg. [s.n.]. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Toten sorenskriveri panteregister 32, side 134a.
  12. ↑ Se blant annet Kjeldearkiv:Intervju med Rasmus Daffinrud 1935
  13. ↑ Velgeren, fredag 22. september 1933: «80 år». Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Rikard Daffinrud i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1248.
  16. ↑ Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet

Kilder

Gravminnet til Rikard og Inga Daffinrud på kirkegarden i Nordlia.
Foto: Jorun Vang (2008)
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ner-Kallrustad_(Østre_Toten_gnr._122/2)&oldid=1920002»