Nerskogen: Forskjell mellom sideversjoner

1 131 byte lagt til ,  4. jan. 2013
→‎Bygda: supplerande informasjon
(→‎Bygda: supplerande informasjon)
Linje 17: Linje 17:


Nerskogen fekk etter kvart eiga kyrkje, skule, forsamlingshus, samvirkelag og museumsavdeling.
Nerskogen fekk etter kvart eiga kyrkje, skule, forsamlingshus, samvirkelag og museumsavdeling.
==Nerskogen skule==
Etter kvar kom det mange unge familiar som bureisarar til Nerskogen, og dei fleste hadde barn. Dei første åra gjekk ungane på [[Voll skule]] nede i Rennebu eller [[Vognild skule]] framme i Oppdal. Det var sjølvsagt alt for langt å gå eller køyre kvar dag med dei vegane som var, så barne måtte innlosjerast hos slekt og kjentfolk.
Bureisingspresten Røkke hadde planar for forsamlingshus, og det arbeidet kom i gang da Erik Nesje i 1938 gav kr 3000. Det låg i korta at huset skulle leigast ut til skulehus. Om vinteren vart Rennebu og Oppdal kommunar samde om å etablere skule og akseptere eit tilbod om kr 500 i årleg leige. Forsamlingshuset Fjellheim stod ferdig sommaren 1939 og skulen vart starta opp her same hausten, 21. september.
Skuletida vart utvida i 1956 og 1964, og da vart Fjellheim for lite. Skulen leigde derfor rom på kapellet, til den nye skulen vart bygd og teke i bruk i starten på skuleåret 1966/67. Skulen hadde årskulla 1-7 fram til 1970 da 7-9 vart ført over til ungdomsskulen og 1-6 vart att. Opplæringsmålet var nynorsk frå starten til 1986 da det vart bokmål.


==Kraftutbygginga==
==Kraftutbygginga==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190

redigeringer