Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
tar ut misvisende opplysning om prestegjeldet
Ingen redigeringsforklaring |
(tar ut misvisende opplysning om prestegjeldet) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nes i Ådal.jpg|[[DS «Bægna»]] ved kai i Nes.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1926}} | {{thumb|Nes i Ådal.jpg|[[DS «Bægna»]] ved kai i Nes.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1926}} | ||
'''[[Nes i Ådal]]''', eller bare '''Nes''', er et [[sogn]] og et [[tettsted]] i [[Ådal kommune|Ådal]] i [[Ringerike kommune]]. Nes har egen [[sognekirke]], [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] fra [[1860]] | '''[[Nes i Ådal]]''', eller bare '''Nes''', er et [[sogn]] og et [[tettsted]] i [[Ådal kommune|Ådal]] i [[Ringerike kommune]]. Nes har egen [[sognekirke]], [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] fra [[1860]], og dagens [[Nes sokn (Buskerud)|Nes sokn]] utgjør den nordligste delen av Ådal. | ||
Nes ligger på begge sider av [[Begna]], rett nord for elvas utløp i [[Sperillen]], langs [[Europavei 16|E16]] som er [[stamvei]]en gjennom [[Valdres]] til [[Vestlandet]]. Siden 2004 har tettstedet hatt færre enn 200 innbyggere. På nordsiden av brua over Begna er det veidele mot riksvei 243 til [[Hedalen]], fra hvor det er mulig å ta seg videre til Nesbyen via privat bomvei. Det går også bomvei over åsen til [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]]. | Nes ligger på begge sider av [[Begna]], rett nord for elvas utløp i [[Sperillen]], langs [[Europavei 16|E16]] som er [[stamvei]]en gjennom [[Valdres]] til [[Vestlandet]]. Siden 2004 har tettstedet hatt færre enn 200 innbyggere. På nordsiden av brua over Begna er det veidele mot riksvei 243 til [[Hedalen]], fra hvor det er mulig å ta seg videre til Nesbyen via privat bomvei. Det går også bomvei over åsen til [[Nordråk]] ved [[Randsfjorden]]. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Navnet ''Nes'' stammer fra den gamle urgården Nes, som i [[middelalderen]] lå under [[Hamar bispestol]]. Etter [[reformasjonen]] i [[1536]] kom gården inn under kronen, som siden overlot den til [[lagmann]]en i [[Christiania]] i [[1601]]. Gården er siden delt. | Navnet ''Nes'' stammer fra den gamle urgården Nes, som i [[middelalderen]] lå under [[Hamar bispestol]]. Etter [[reformasjonen]] i [[1536]] kom gården inn under kronen, som siden overlot den til [[lagmann]]en i [[Christiania]] i [[1601]]. Gården er siden delt. | ||
Mellom [[1868]] og [[1933]] var også Nes anløpshavn for båttrafikken på Sperillen, der [[DS «Bægna»]] trafikkerte ruten fra [[Hen | Mellom [[1868]] og [[1933]] var også Nes anløpshavn for båttrafikken på Sperillen, der [[DS «Bægna»]] trafikkerte ruten fra [[Hen (Ringerike)|Hen]] ved [[Hen stasjon]] til [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]]. Det første året var Nes endestasjon, men fra [[1869]] gikk båten opp Begna til Sørum. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk i [[1929]] og erstattet med en motorbåt fram til 1933, da rutetrafikken ble nedlagt. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||