Nicolai Beer: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 75: | Linje 75: | ||
Fil:Benneches gate 6 Oslo.jpg|[[Benneches gate (Oslo)|Benneches gate]] 6, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}} | Fil:Benneches gate 6 Oslo.jpg|[[Benneches gate (Oslo)|Benneches gate]] 6, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}} | ||
Fil:Oslo, Sofies gate 29-39.jpg|Sofies gate 29-39, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Roy Olsen]]|2015}} | Fil:Oslo, Sofies gate 29-39.jpg|Sofies gate 29-39, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Roy Olsen]]|2015}} | ||
Fil:Sofies gate 39–43 Oslo.jpg|Sofies gate 39–43, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2019}} | |||
Fil:Oslo, Sofies gate 51-47.jpg|Sofies gate 51-47, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Roy Olsen]]|2014}} | Fil:Oslo, Sofies gate 51-47.jpg|Sofies gate 51-47, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|[[Roy Olsen]]|2014}} | ||
Fil:Louises gate Oslo.jpg|[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 2-4, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|Trond Strandsberg|2006}} | Fil:Louises gate Oslo.jpg|[[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 2-4, s.m.[[Egil Haanshus]].{{byline|Trond Strandsberg|2006}} | ||
Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:38
Mal:Thumb høyre Nicolai Sivert Beer (født i Kristiania 14. mai 1885, død i Oslo 6. februar 1950) var arkitekt. Han tilhørte gruppen av yngre arkitekter som ledet an i stilskiftet fra nyklassisisme til funksjonalisme i 1920-årene. Beer hadde en stor produksjon, blant hans meste kjente arbeider er Blindern studenterhjem (1923-25).
Familie
Nicolai Beer var sønn av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848-1927) og Louise Hjort (1851-1942), og ble gift i 1916 med Magdalene Elisabeth Gran (1894-1986). I folketellingen for 1900 er Nicolai Beer, foreldrene og åtte søsken registrert på adressen Uranienborg terrasse 18 i Kristiania. Faren drev innen steinindustri og steineksport.
Liv og virke
Mal:Thumb høyre Nicolai Beer tok middelskolen ved Vestheim skole i Kristiania, og gikk deretter ved Aars og Voss skole, hvor han tok examen artium i 1903. Etter å ha arbeidet en kort periode ved Elektrisk Bureau i den hensikt å bli ingeniør, begynte han fra nyttår 1904 på arkitektlinjen ved Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania. Han studerte videre i Paris 1905-06 (École des Beaux Arts), og ved Kunstakademiet i København 1906-1910.
Om utenlandsstudiene sine skrev Beer følgende i sin egen biografi i en 25-års jubileumsbok om 1903-studentene fra 1928:
| Høsten 1905 reiste jeg til Paris for å utdanne mig videre. Den franske akademikerarkitektur viste seg imidlertid - så vel teknisk som estetisk - å være så vesensforskjellig fra norsk bygningskunst, at den vanskelig kunde tenkes overført til våre hjemlige forhold. Jeg bestemte mig derfor til å henlegge studiene til nordligere breddegrader og opholdt mig i årene 1906-1910 i Kjøbenhavn, hvor jeg var elev ved akademiet på Charlottenberg. | ||
Beer hadde kontorpraksis i England og Tyskland fram til 1913. Deretter startet han sin egen arkitektpraksis i Kristiania i 1914, først i Akersgata 28, fra 1915 i Øvre Slottsgate 14.
I 1927 er Beer registeret i adresseboken for Oslo med kontor i Karl Johans gate 16 og i 1933 i Tollbugata 28 (som han selv hadde tegnet). I 1949, året før han døde, er han oppført med den samme kontoradressen.
Privat bodde Beer fra 1921 i Industrigata 21 i Kristiania, i en teglvilla i nyklassisistisk stil, tegnet av ham selv.
Nicolai Beer hadde en rekke tillitsverv i arkitektenes organisasjoner.
Beers arbeider
Beer tegnet en rekke boliger, industribygg, kontorbygg og skoler, blant annet:
- Gjørstads gate 4 (opprinnelig adresse Majorstuveien 25D), Oslo (1917-18), Beers gjennombrudd.
- Dalsbergstien 1, Kristiania (1922).
- Flere tomanns- og eneboliger i Prestegårdsveien i Kristiania 1922–1928 (alene og sammen med Kristofer Lange)
- Blindern Studenterhjem (1923–25), Aker.
- Boliggruppen i Professor Dahls gate 24, Oslo (1928), tidlig eksempel på rekkehus.
- Bislet Byggeselskap, Oslo, sammen med Egil Haanshus (1929-33), med adressene:
- Benneches gate 6
- Colletts gate 5-7
- Laura Gundersens gate 1 og 2B
- Louises gate 2-14 og 9
- Sofies gate 23-51 og 46-64B
- Thereses gate 50-52.
- Setra vei 16, Oslo (1929).
- Fred. Olsens gate 5, Oslo (1929).
- Industrigata 15 A-D, Oslo (1931), rekkehus.
- Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).
- Drammensveien 110, Oslo, rekkehus (1932).
- Drammensveien 112, Oslo (1932).
- Villa Schøning, Kristinelundveien 25, Oslo (1932).
- Tidemands gate 1 og 1B (1932).
- Bebyggelsen Heia ved Bygdøy allé / Ottar Birtings gate, Oslo (1933-34).
- Dr. Holms vei 7, Besserud, Aker (1934).
- Kontorbygg for Union & Co., Skien (1935).
- Frognerveien 43 / Eckersbergs gate 12A (samme bygning) / Eckerbergs gate 12B, Oslo (1936).
- 26 funkishus i Ålvik, for ansatte ved smelteverket Bjølvefossen AS, 1936-40.
- Skoleanlegget Louisenlund i Kristiansand, sammen med Sverre Olsen (konkurranse vunnet 1938, under oppføring ved Beers død i 1950).
- Emalieverket, Skårerveien 119, Lørenskog (1950).
Beer hadde i tillegg reguleringsoppdrag andre steder i landet, blant annet i Finnmark, Ålvik og Høyanger, hvor han har prosjektert Parken, Egne hjem, og direktør- og ingeniørboligene.
Ettermæle
Nicolai Beer er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
I Høyanger i Sogn og Fjordane, et av stedene Beer hadde reguleringsoppdrag, ligger Nicolai Beers veg.
Galleri Nicolai Beer
Leiegården i nåværende Gjørstads gate 4 (opprinnelig Majorstuveien 25D) i Oslo, var Beers gjennombrudd (1917-18).Foto: Stig Rune Pedersen
Nicolai Beers egen villa i Industrigata 21 i Oslo (1921).Foto: Stig Rune Pedersen
Prestegårdsveien 37 i Oslo (1927).Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Prestegårdsveien 27 i Oslo (1928).Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Rekkehus, Professor Dahls gate 24 C-K i Oslo (1928).Foto: Stig Rune Pedersen
Sofies gate 29-39, s.m.Egil Haanshus.Foto: Roy Olsen (2015).
Sofies gate 39–43, s.m.Egil Haanshus.Foto: Jan-Tore Egge (2019).
Sofies gate 51-47, s.m.Egil Haanshus.Foto: Roy Olsen (2014).
Rekkehus, Industrigata 15 A-D i Oslo (1931).Foto: Stig Rune Pedersen
Steplagården, Grønland 4, Oslo (1932).Foto: Chris Nyborg
Rekkehus, Drammensveien 110 A-E og F-I i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Inngangsparti til rekkehus i Drammensveien 110I (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Drammensveien 112 i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Tidemans gate 1 på Frogner i Oslo (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Kristinelundveien 25 i Oslo: Villa Schøning (1932).Foto: Stig Rune Pedersen
Boligområdet Heia, bydel Frogner i Oslo (1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
Denne Beer-bygningen på Frogner i Oslo fra 1936 huser både adressene Frognerveien 43 og Eckersbergs gate 12A.Foto: Stig Rune Pedersen
Eckersbergs gate 12B på Frogner i Oslo, oppført på samme tid som nabobygningen i Eckebergs gate 12A/Frognerveien 43.Foto: Stig Rune Pedersen
Faksimile Aftenposten 22. 11. 1913: Annonse for Nicolai Beer, som nylig hadde hjemkommet fra utlandet, og etablert seg som arkitekt på adressen Akersgata 28 i Kristiania.
Faksimile Aftenposten 3.11.1915: Annonse for Beers flytting av kontor til Øvre Slottsgate 14.
Faksimile Aftenposten 16.02.1916: Kunngjøring om Beers bryllup samme dag.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1927.
- Adressebok for Oslo 1933.
- Adressebok for Oslo 1949.
- Nicolai Sivert Beer i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Nicolai Sivert Beer i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hvem er Hvem 1948 om Beer.
- Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere, bind 1 , Universitetsforlaget 1982.
- Store Norske Leksikon om Beer.
- Studentene fra 1903 : opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928
- Byantikvaren i Oslo, gul liste.