Nicolai Benjamin Møller (1802–1860): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 14: Linje 14:
Møller var også stortingsrepresentant for Kongsberg 1842-44 og varaordfører i Kongsberg i 1848.  
Møller var også stortingsrepresentant for Kongsberg 1842-44 og varaordfører i Kongsberg i 1848.  


Som ung mann, 1825-26, var sammen med blant andre [[Christian Boeck]] (1798-1877), en av ledsagerne til matematikeren [[Niels Henrik Abel]] på en større Europa-reise.
Som ung mann, 1825-26, var han, sammen med blant andre [[Christian Boeck]] (1798-1877), en av ledsagerne til matematikeren [[Niels Henrik Abel]] på en større Europa-reise.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==

Sideversjonen fra 16. okt. 2013 kl. 18:15

Mal:Thumb høyre Nicolai (Nicolaj) Benjamin Møller (født i Gjerpen i dagens Skien kommune i 1802, død på Kongsberg i 1860) var utdannet bergkandidat. Etter å ha arbeidet ved andre bergverk kom han i 1836 til Kongsberg sølvverk, der han var sølvverksdirektør fra 1840. Han var 1842-44 også Kongsbergs stortingsmann.

Familie

Nicolai Benjamin Møller var sønn av Hans Elonardus Mølller (1780-1860) og Inger, født Aall (1774-1856), som var søster av eidsvollsmannen, jernverkseier Jacob Aall (1773-1844).

Liv og virke

Møller ble utdannet som bergmann ved universitetet i Christiania, og kom til Kongsberg i 1836 som gesworner (bergmesterens nærmeste underordnede).

Før han kom til Kongsberg hadde han vært bestyrer av Snarum kobberverk og Ulefoss Jernverk, ved sistnevnte var han en kort periode også medeier.

Møller ble sølvverksdirektør i 1840.

Møller var også stortingsrepresentant for Kongsberg 1842-44 og varaordfører i Kongsberg i 1848.

Som ung mann, 1825-26, var han, sammen med blant andre Christian Boeck (1798-1877), en av ledsagerne til matematikeren Niels Henrik Abel på en større Europa-reise.

Ettermæle

Nicolai Benjamin Møller er gravlagt på Seminarkirkegården i Kongsberg, nedenfor Bergseminaret, der flere sølvverksdirektører er gravlagt. Gravminnet er slitt, og vanskelig lesbart.

Kilder og referanser