Nicolai Tidemand: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Tidemand, N 1766-1828.jpg|Nicolai Tidemand. Ukjent kunstnar}}'''[[Nicolai Tidemand]]''' (fødd i [[Drammen]] 1. mai 1766, død same stad 12. april 1828) var offiser og faglitterær forfattar. Han hadde nær 30 års militær tenestetid bak seg i Danmark da han i 1815 vende attende til Noreg og fødebyen med grad som oberst og adjutant for kronprins Karl Johan.  
{{thumb|Tidemand, N 1766-1828.jpg|Nicolai Tidemand. Ukjent kunstnar}}'''[[Nicolai Tidemand]]''' (fødd i [[Drammen]] 1. mai 1766, død same stad 12. april 1828) var offiser og faglitterær forfattar. Han hadde nær 30 års militær tenestetid bak seg i Danmark da han i 1815 vende attende til Noreg og fødebyen med grad som oberst og adjutant for kronprins [[Karl Johan]].  


Tidemand har vorte kalla Noregs fyrste militærteoretikar. Han skreiv mykje både om fagmilitære og stats- og unionsrettslege emne. Forfattarskapet ber preg av saksorienterte, analytiske og resonnerande tilnærmingsmåtar. Samstundes var han openbert påverka av den tyske romantikkens oppfatningar kva gjeld nasjon og «nasjonalånd».  
Tidemand har vorte kalla Noregs fyrste militærteoretikar. Han skreiv mykje både om fagmilitære og stats- og unionsrettslege emne. Forfattarskapet ber preg av saksorienterte, analytiske og resonnerande tilnærmingsmåtar. Samstundes var han openbert påverka av den tyske romantikkens oppfatningar kva gjeld nasjon og «nasjonalånd».  
Linje 66: Linje 66:


== Den tidemandske trusselanalyse ==
== Den tidemandske trusselanalyse ==
Tidemand gav opp å få noko høveleg embete, og konsentrerte seg heller om sitt militærfaglege og statsvitskaplege forfattarskap. Dette forfattarskapet fekk stor betydning for norsk forsvarsplanlegging langt framover i tid. Det gjeld fyrst og fremst det som historikaren Roald Berg har gjeve nemninga «den tidemandske trussel- og garantianalyse» som han utarbeidde rundt 1820. Den gjekk ut på at det store trugsmålet mot Noreg (og Skandinavia) kom av Tsar-Russlands ekspansive politikk, som snart kunne ventast å vende seg vestover. Faren for åtak var størst i nordområda, da det ville bli avgjerande for Russland å skaffe seg tilgang til Atlanteren og Nordsjøen den vegen. Den verkelege garantien for norsk tryggingspolitikk i dette perspektivet var at Storbritannia i rein eigeninteresse kunne reknast med å støtte Noreg/Skandinavia mot eit åtak frå Russland. Trusselanalysen var stikk i strid med Sveriges forsvarsdoktrine som dominerte unionkongens strategi, nemleg at russarane ville gå til åtak over Østersjøen, og at dei to unionsrika si felles militærmakt måtte ha ein hovudkonsentrasjon om det sørlege Skandinavia, særleg det sentrale og sørlege Sverige. Roald Berg konkluderer dette slik: «Den tidemandske trusselanalyse med dens vekt på norskekysten, Norge og Russland ble en bestående forutsetning for Forsvarets planarbeid i mer enn 150 år.»<ref>Berg, R. 2001:113.</ref>
Tidemand gav opp å få noko høveleg embete, og konsentrerte seg heller om sitt militærfaglege og statsvitskaplege forfattarskap. Dette forfattarskapet fekk stor betydning for norsk forsvarsplanlegging langt framover i tid. Det gjeld fyrst og fremst det som historikaren Roald Berg har gjeve nemninga «den tidemandske trussel- og garantianalyse» som han utarbeidde rundt 1820. Den gjekk ut på at det store trugsmålet mot Noreg (og Skandinavia) kom av Tsar-Russlands ekspansive politikk, som snart kunne ventast å vende seg vestover. Faren for åtak var størst i nordområda, da det ville bli avgjerande for Russland å skaffe seg tilgang til Atlanteren og Nordsjøen den vegen. Den verkelege garantien for norsk tryggingspolitikk i dette perspektivet var at Storbritannia i rein eigeninteresse kunne reknast med å støtte Noreg/Skandinavia mot eit åtak frå Russland. Trusselanalysen var stikk i strid med Sveriges forsvarsdoktrine som dominerte unionkongens strategi, nemleg at russarane ville gå til åtak over [[Østersjøen]], og at dei to unionsrika si felles militærmakt måtte ha ein hovudkonsentrasjon om det sørlege Skandinavia, særleg det sentrale og sørlege Sverige. Roald Berg konkluderer dette slik: «Den tidemandske trusselanalyse med dens vekt på norskekysten, Norge og Russland ble en bestående forutsetning for Forsvarets planarbeid i mer enn 150 år.»<ref>Berg, R. 2001:113.</ref>


Det er også Berg som kallar Tidemand den fyrste norske militærteoretikar, med særleg tilvising til at Tidemand allereie tidleg i 1790-åra hadde omsett den vidgjetne preussiske hærreformator general Scharnhorsts ''Taktik for Kavalerie og Infanterie''.<ref>Berg, R. 2001:43.</ref>
Det er også Berg som kallar Tidemand den fyrste norske militærteoretikar, med særleg tilvising til at Tidemand allereie tidleg i 1790-åra hadde omsett den vidgjetne preussiske hærreformator general Scharnhorsts ''Taktik for Kavalerie og Infanterie''.<ref>Berg, R. 2001:43.</ref>
Skribenter
95 763

redigeringer