Niels Hansen (1824–1904): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Under arbeid:
Under arbeid:


'''[[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen (Bakke-Mølle)]]''' (født [[1824]] i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] i [[Aker kommune|Aker]], død 1904 på [[Gjøvik gård]]) var en av Norges første statsagronomer og gårdbruker på Gjøvik gård. Han ble gift med [[Augusta Mjøen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske.  
'''[[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen (Bakke-Mølle)]]''' (født [[1824]] i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] i [[Aker kommune|Aker]], død 1904 på [[Gjøvik gård]]) var en av Norges første statsagronomer og gårdbruker på Gjøvik gård. Han ble gift med [[Augusta Mjøen]] (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på [[Haugsrud (Romedal)|Haugsrud]] i [[Romedal]] før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant [[Jon Alfred Mjøen]], [[Alf Mjøen]] og [[Reidar Mjøen]]. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske.  


== Oppvekst ==
== Oppvekst ==
Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten  fra Jarlsberg (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)]]. Da Hauge døde kjøpte Jens Hansen hele mølla.  
Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten  fra Andebu arlsberg (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817 og da Hauge døde ble Jens Hansen eier av hele mølla.  


== Utdanning og arbeidsliv ==
== Utdanning og arbeidsliv ==
Linje 12: Linje 12:


== Kilder ==
== Kilder ==
Norland, Lissie: «Hansen Balkke-Mølle», to upubl. notat fra 10.04.1997 og 22.03.2015
*Norland, Lissie: «Hansen Balkke-Mølle», to upubl. notat fra 10.04.1997 og 22.03.2015
Herberg, Bjørn: Herberg, Bjørn: «Haugianerne på Biri», i Årbok for Gjøvik 1996, s. 95-98.Haugianerne på Biri», i Årbok for Gjøvik 1996, s. 95-98.
*Herberg, Bjørn: Herberg, Bjørn: «Haugianerne på Biri», i ''Årbok for Gjøvik 1996'', s. 95-98.Haugianerne på Biri», i Årbok for Gjøvik 1996, s. 95-98.
Herberg, Bjørn: «Fra husmannsgutt til brukseier», i Årbok for Gjøvik 19961 s. 74-85.
*Herberg, Bjørn: «Fra husmannsgutt til brukseier», i ''Årbok for Gjøvik 1991'' s. 74-85.

Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 09:14

Under arbeid:

Niels Hansen (Bakke-Mølle) (født 1824 i Nydalen i Aker, død 1904 på Gjøvik gård) var en av Norges første statsagronomer og gårdbruker på Gjøvik gård. Han ble gift med Augusta Mjøen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske.

Oppvekst

Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra Andebu arlsberg (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på Biri. Faren ble en av Hans Nielsen Hauges trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på Bakke mølle (Oslo). Hansen kjøpte halve mølla i 1817 og da Hauge døde ble Jens Hansen eier av hele mølla.

Utdanning og arbeidsliv

Familieliv på Nedre Gjøvik

Kilder

  • Norland, Lissie: «Hansen Balkke-Mølle», to upubl. notat fra 10.04.1997 og 22.03.2015
  • Herberg, Bjørn: Herberg, Bjørn: «Haugianerne på Biri», i Årbok for Gjøvik 1996, s. 95-98.Haugianerne på Biri», i Årbok for Gjøvik 1996, s. 95-98.
  • Herberg, Bjørn: «Fra husmannsgutt til brukseier», i Årbok for Gjøvik 1991 s. 74-85.