Nikka Vonens Pigeinstitutt: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nikka Vonen Barbara Klaveness.png|Nikka Vonen og [[Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935)|Barbra H. L. H. Klaveness]] på Steia.|[[Norsk Folkemuseum]]|1921}} | {{thumb|Nikka Vonen Barbara Klaveness.png|Nikka Vonen og [[Barbra Henriette Landmark Hvoslef (1843–1935)|Barbra H. L. H. Klaveness]] på Steia.|[[Norsk Folkemuseum]]|1921}} | ||
<onlyinclude>'''[[Nikka Vonens Pigeinstitutt]]''' ble grunnlagt i 1871 på gården Steia ([[Dale i Sunnfjord]]) av [[Nikka Vonen|Nicoline (Nikka) Vonen]]. | <onlyinclude>'''[[Nikka Vonens Pigeinstitutt]]''' ble grunnlagt i 1871 på gården Steia ([[Dale i Sunnfjord]]) av [[Nikka Vonen|Nicoline (Nikka) Vonen]] og ble drevet fram til hun måtte legge den ned av helsemessige åsaker i 1907. | ||
Skolen hadde ikke eksamensrett og sto [[folkehøgskole]]ne nær og tk opp rundt 25 elever årlig. Disse kom fra hele landett, og i noen tilfeller også fra utlandet. Lærerstaben var utstyrt med de nyeste skolebøker gav undervisning på folke- og middelskolenivå i fagene engelsk, tysk, historie, norsk, musikk, religion og matematikk. I tillegg ble det undervist i pianospill, sløyd, noe matlaging og hagestell. Fritiden ble brukt til lek og dans.</onlyinclude> | Skolen hadde ikke eksamensrett og sto [[folkehøgskole]]ne nær og tk opp rundt 25 elever årlig. Disse kom fra hele landett, og i noen tilfeller også fra utlandet. Lærerstaben var utstyrt med de nyeste skolebøker gav undervisning på folke- og middelskolenivå i fagene engelsk, tysk, historie, norsk, musikk, religion og matematikk. I tillegg ble det undervist i pianospill, sløyd, noe matlaging og hagestell. Fritiden ble brukt til lek og dans.</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:37
Nikka Vonens Pigeinstitutt ble grunnlagt i 1871 på gården Steia (Dale i Sunnfjord) av Nicoline (Nikka) Vonen og ble drevet fram til hun måtte legge den ned av helsemessige åsaker i 1907.
Skolen hadde ikke eksamensrett og sto folkehøgskolene nær og tk opp rundt 25 elever årlig. Disse kom fra hele landett, og i noen tilfeller også fra utlandet. Lærerstaben var utstyrt med de nyeste skolebøker gav undervisning på folke- og middelskolenivå i fagene engelsk, tysk, historie, norsk, musikk, religion og matematikk. I tillegg ble det undervist i pianospill, sløyd, noe matlaging og hagestell. Fritiden ble brukt til lek og dans.
Bygninger
- Hovedhuset var var stort og hadde mange rom, men søknaden til skolen var så stor at den måtte utvides i 1875. Det ble da bygd en egen skolebygning.
- Vaskehuset ble bygd omkring 1880. Huset ble bygd som vaskehus for skolen. Fra huset gikk det ei steintrapp ned til elva. Klærne ble hengt over elven på en stokk. I huset var det grue og bryggekjele til koking av kledene.