Nikolaikirkeallmenningen: Forskjell mellom sideversjoner
(Nikolaikirkeallmenningen i Bergen) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Nikolaikirkeallmenningen Bergen 2015.jpg|Motiv fra gata Nikolaikirkeallmenningen i Bergen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Gata '''[[Nikolaikirkeallmenningen]]''' i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)|Bryggen]] til [[Steinkjellergaten]]. Sørfra er den tilstøtende til [[Bryggestredet (Bergen)|Bryggestredet]] og [[ | Gata '''[[Nikolaikirkeallmenningen]]''' i [[Bergenhus (bydel)|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra [[Bryggen (vei i Bergen)|Bryggen]] til [[Steinkjellergaten]]. Sørfra er den tilstøtende til [[Bryggestredet (Bergen)|Bryggestredet]] og [[Rosenkrantzgaten (Bergen)|Rosenkrantzgaten]], krysser [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]], og er tilstøtende til [[Nikolaismauet]] og [[Forstandersmauet]]. | ||
Gata hadde fra Bylovens tid (1276) navn etter [[Nikolaikirken (Bergen)|Nikolaikirken]], som lå på tomten for nåværende | Gata hadde fra Bylovens tid (1276) navn etter [[Nikolaikirken (Bergen)|Nikolaikirken]], som lå på tomten for nåværende Nikolaikirkeallmenningen 5b. I middelalderen var den også kjent under navnet Yngre Breida allmenning (norrønt ''Breiðalmenningr''), og her lå stefnustofa, byens eldste rådhus, fram til 1558, og torget frem til 1470. | ||
Gateløpet ble hvert forskjøvet og delvis bebygd. Den åpne delen ble i lang tid kalt Smedsmauet, men fikk sitt opprinnelige navn tilbake 1857. I 1860-årene ble gaten utvidet ved kommunalt kjøp av bryggegården Kappen på sørsiden og deler av Kjøpmannsstuens grunn. | Gateløpet ble hvert forskjøvet og delvis bebygd. Den åpne delen ble i lang tid kalt ''Smedsmauet'', men fikk sitt opprinnelige navn tilbake 1857. I 1860-årene ble gaten utvidet ved kommunalt kjøp av bryggegården Kappen på sørsiden og deler av Kjøpmannsstuens grunn. | ||
Fra Bryggen til Øvregaten løper allmenningen i to plan, den søndre delen ble i 1910 løftet 4,5 meter, opp til | Fra Bryggen til Øvregaten løper allmenningen i to plan, den søndre delen ble i 1910 løftet 4,5 meter, opp til Rosenkrantzgatens nivå. | ||
*Nr. 2: Steinkjelleren Antikvitetshandel. | *Nr. 2: Steinkjelleren Antikvitetshandel. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422456 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009] | *[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422456 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009] | ||
{{artikkelkoord|60.397414|N|5.3232716|Ø}} | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 16:04
Gata Nikolaikirkeallmenningen i bydel Bergenhus i Bergen går fra Bryggen til Steinkjellergaten. Sørfra er den tilstøtende til Bryggestredet og Rosenkrantzgaten, krysser Øvregaten, og er tilstøtende til Nikolaismauet og Forstandersmauet.
Gata hadde fra Bylovens tid (1276) navn etter Nikolaikirken, som lå på tomten for nåværende Nikolaikirkeallmenningen 5b. I middelalderen var den også kjent under navnet Yngre Breida allmenning (norrønt Breiðalmenningr), og her lå stefnustofa, byens eldste rådhus, fram til 1558, og torget frem til 1470.
Gateløpet ble hvert forskjøvet og delvis bebygd. Den åpne delen ble i lang tid kalt Smedsmauet, men fikk sitt opprinnelige navn tilbake 1857. I 1860-årene ble gaten utvidet ved kommunalt kjøp av bryggegården Kappen på sørsiden og deler av Kjøpmannsstuens grunn.
Fra Bryggen til Øvregaten løper allmenningen i to plan, den søndre delen ble i 1910 løftet 4,5 meter, opp til Rosenkrantzgatens nivå.
- Nr. 2: Steinkjelleren Antikvitetshandel.
- Nr. 4: I denne bygningen åpnet Bergens Privatbank sin virksomhet 1856.