Nikolaus Gjelsvik: Forskjell mellom sideversjoner

(Litteraturtilvising. Korr)
Linje 28: Linje 28:


=== Folkerett ===
=== Folkerett ===
I 1905 var det stor interesse for førelesingar i [http://snl.no/folkerett folkerett]. Dette pga. [http://snl.no/Norges_historie_fra_1815_til_1905 unionstriden med Sverige]. Nikolaus Gjelsvik hadde førelese om folkerett frå 1898 og var ekspert på dette emnet. Frå 1901 til 1902 var han medlem i ein komite som arbeidde med Noregs høve til Haag-konvensjonen. Han arbeidde for Nobelinstituttet frå 1904 til 1906. Han hadde skrive mykje om dei juridiske aspekta ved unionen med Sverige. I 1905 var han med som juridisk sakkunnig under Karlstadforhandlingane. Her fekk han inn ein eigen klausul. Denne er seinare blitt brukt i andre traktatar. Sidan skreiv han ei bok om unionsoppløysinga på tysk saman med professor A. Aall. Han skreiv også ei lærebok i folkerett. Her la han vekt på fredsarbeid, men også at alle statar skulle ha eit sterkt forsvar. Det skulle ha kome ut ein del to av boka om folkerett, men på grunn av Den første verdskrigen verka det som Gjelsvik miste noko av trua på folkeretten, og boka kom aldri ut. Hans sympati under verdskrigen hadde lege klårt på tysk side.<ref>Knoph, R. 1929 side 472.</ref>
I 1905 var det stor interesse for førelesingar i [[folkerett]]. Dette pga. [[Unionsoppløsninga|unionstriden med Sverige]]. Nikolaus Gjelsvik hadde førelese om folkerett frå 1898 og var ekspert på dette emnet. Frå 1901 til 1902 var han medlem i ein komite som arbeidde med Noregs høve til Haag-konvensjonen. Han arbeidde for Nobelinstituttet frå 1904 til 1906. Han hadde skrive mykje om dei juridiske aspekta ved unionen med Sverige. I 1905 var han med som juridisk sakkunnig under Karlstadforhandlingane. Her fekk han inn ein eigen klausul. Denne er seinare blitt brukt i andre traktatar. Sidan skreiv han ei bok om unionsoppløysinga på tysk saman med professor A. Aall. Han skreiv også ei lærebok i folkerett. Her la han vekt på fredsarbeid, men også at alle statar skulle ha eit sterkt forsvar. Det skulle ha kome ut ein del to av boka om folkerett, men på grunn av Den første verdskrigen verka det som Gjelsvik miste noko av trua på folkeretten, og boka kom aldri ut. Hans sympati under verdskrigen hadde lege klårt på tysk side.<ref>Knoph, R. 1929 side 472.</ref>


=== Fleire lærebøker ===
=== Fleire lærebøker ===