Nils-Aslak Valkeapää: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet [[OL på Lillehammer 1994]] med en samisk joik og for musikken til filmen ''Veiviseren''. | Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet [[OL på Lillehammer 1994]] med en samisk joik og for musikken til filmen ''Veiviseren''. | ||
Valkeapää vokste opp i en reindriftsfamilie og var nært knyttet til arbeidet i familien. Han sa imidlertid senere i livet at han aldri kunne drive med [[reindrift]] | Valkeapää vokste opp i en reindriftsfamilie og var nært knyttet til arbeidet i familien. Han sa imidlertid senere i livet at han selv aldri kunne drive med [[reindrift]], da han ikke drepe, og derfor heller ikke slakte dyr. Faren var den finske reindriftssamen Johannes Valkeapää, mens moren Ellen Susanna Bals var same fra Norge, som i sin ungdom flyttet med rein til [[Uløya]] i [[Nord-Troms]]. Familien bodde i Finland, men da moren ble enke, flyttet hun til [[Skibotn]] i [[Storfjord kommune]] ved [[Lyngenfjorden]] i Norge. I 1996 flyttet også Valkeapää til Skibotn. Han fikk norsk statsborgerskap i 2001. | ||
I november 2001 reiste han til Japan, men døde i Espo i Finland på vei hjem. Han ble gravlagt i Birtavarre i Kåfjord [[Begravelse på statens bekostning|på statens bekostning]]. Før han døde ga han uttrykk han at han hadde fått gjort det han skulle, og at han ikke fryktet den siste vandringen på jorden. | I november 2001 reiste han til Japan, men døde i Espo i Finland på vei hjem. Han ble gravlagt i Birtavarre i Kåfjord [[Begravelse på statens bekostning|på statens bekostning]]. Før han døde ga han uttrykk han at han hadde fått gjort det han skulle, og at han ikke fryktet den siste vandringen på jorden. | ||
Huset hans, ''Lásságammi'', brukes nå som kunstner- og forskerbolig, og eies av en stiftelse med samme navn. | Huset hans, ''Lásságammi'', brukes nå som kunstner- og forskerbolig, og eies av en stiftelse med samme navn. | ||
Han var en slektning og gudfar for den samiske artisten [[Niko Valkeapää]]. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Sideversjonen fra 11. feb. 2017 kl. 13:41
Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekiö, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet.
Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner.
Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren.
Valkeapää vokste opp i en reindriftsfamilie og var nært knyttet til arbeidet i familien. Han sa imidlertid senere i livet at han selv aldri kunne drive med reindrift, da han ikke drepe, og derfor heller ikke slakte dyr. Faren var den finske reindriftssamen Johannes Valkeapää, mens moren Ellen Susanna Bals var same fra Norge, som i sin ungdom flyttet med rein til Uløya i Nord-Troms. Familien bodde i Finland, men da moren ble enke, flyttet hun til Skibotn i Storfjord kommune ved Lyngenfjorden i Norge. I 1996 flyttet også Valkeapää til Skibotn. Han fikk norsk statsborgerskap i 2001.
I november 2001 reiste han til Japan, men døde i Espo i Finland på vei hjem. Han ble gravlagt i Birtavarre i Kåfjord på statens bekostning. Før han døde ga han uttrykk han at han hadde fått gjort det han skulle, og at han ikke fryktet den siste vandringen på jorden.
Huset hans, Lásságammi, brukes nå som kunstner- og forskerbolig, og eies av en stiftelse med samme navn.
Han var en slektning og gudfar for den samiske artisten Niko Valkeapää.
Eksterne lenker
- John Gustavsen: Nils-Aslak Valkeapää på Norsk biografisk leksikon
- Veli-Pekka Lehtola : Nils-Aslak Valkeapää i Biografiskt lexikon för Finland 4. Republiken M–Ö (2011)
- Nils-Aslak Valkeapää i NRK Faktor, 4. februar 2002, besøkt 11. februar 2017
- «- Er vi de samme i morgen?»; NRK Sapmi, 26.11.2011 - tilbakeblikk 10 år etter hans død
- Harald Gaski: Nils-Aslak Valkeapää – biografi skrevet på stiftelsen Lásságámmi hjemmeside
- Biografi hos Rovaniemi bybibliotek