Nils-Aslak Valkeapää
Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Palojoensuu i Enontekiö, Lappland i Finland, død 26. november 2001 i Espo i Finland, begravet i Birtavarre i Gáivuotna-Kåfjord i Troms) var en nordsamisk multikunstner; forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han var en av de mest fremtredende samiske kunstnerne i siste halvdel av 1900-tallet.
Han var den første samiske forfatter som mottok Nordisk råds litteraturpris, for lyrikksamlingen Beaivi áhčážan, utgitt i 1988, norsk oversettelse Solen, min far i 1991. Han mottok i 1993 musikkprisen Prix Italia for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale. Han gav også ut album med tradisjonell joik og egne komposisjoner.
Han er også kjent for et bredere norsk publikum for å ha åpnet OL på Lillehammer 1994 med en samisk joik og for musikken til filmen Veiviseren.
Valkeapää vokste opp i en reindriftsfamilie og var nært knyttet til arbeidet i familien. Han sa imidlertid senere i livet at han aldri kunne drive med reindrift selv, da han ikke drepe, og derfor heller ikke slakte dyr. Valkeapääs far var finsk reindriftssame, mens moren var same fra Norge, som i sin ungdom flyttet med rein til Uløya i Nord-Troms. Familien bodde i Finland, men da moren ble enke, flyttet hun til Skibotn i Storfjord kommune ved Lyngenfjorden i Norge. I 1996 flyttet også Valkeapää til Skibotn. Han fikk norsk statsborgerskap i 2001. Huset hans, Lásságammi, brukes nå som kunstner- og forskerbolig, og eies av en stiftelse med samme navn.