Nils Christian Irgens (1811–1878): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|No-nb digibok 2012092106001 0020 1.jpg|Nils Christian Irgens|fra boka [[Frantz Gustav Seeberg|F.G. Seeberg]]: ''Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911''}}
{{thumb|No-nb digibok 2012092106001 0020 1.jpg|Nils Christian Irgens|fra boka [[Frantz Gustav Seeberg|F.G. Seeberg]]: ''Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911''}}


Linje 6: Linje 5:
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Han vokste opp i [[Solvorn]] som sønn av [[sorenskriver]] og [[eidsvollsmann]] [[Lars Johannes Irgens]] (1775–1830) og Christiane Louise Irgens, født Smith (1778–1858), som nest yngst av åtte barn.
Han vokste opp i [[Solvorn]] som sønn av [[sorenskriver]] og [[eidsvollsmann]] [[Lars Johannes Irgens]] (1775–1830) og Christiane Louise Irgens, født Smith (1778–1858), som nest yngst av åtte barn.
13. mars 1841 ble han gift i [[Larvik]] med Louise Fredrikk Lindaae (1816–1899).


== Offiser ==
== Offiser ==
<!--Utdanna offiser 1830 og avanserte til han vart oberst i 1861, og generalmajor og sjef for ingeniørbrigaden 1863-1868.
 
-->
Irgens ble offiser i 1830, steg i gradene, og ble [[oberst]] i 1861, og [[generalmajor]] og sjef for ingeniørbrigaden i 1863, og satt i denne stillingen da han ble utnevnt til statsråd.


== Statsråd ==
== Statsråd ==
3. april 1868 ble Irgens utnevnt til statsråd og sjef for [[Armédepartementet]] i [[Frederik Stangs ministerium]], og fra 15. februar 1872 var han statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm.


<!--Irgens var statsråd for Armédepartementet 1868-1872, men gjekk saman med statsråd O. J. Broch ut av regjeringa til Frederik Stang i protest fordi fleirtalet i regjeringa nekta statsrådane å ta del i forhandlingane i Stortinget, slik Stortinget hadde vedteke, den såkalte [[Statsrådssaken]].-->
28. mai 1872 gikk han av sammen med [[Marinedepartementet|marine- og postminister]] [[Ole Jacob Broch (1818–1889)|Ole Jacob Broch]] fordi et flertall av regjeringen nektet statsrådene å etterkomme [[Stortinget]]s beslutning om adgang for statsrådene om å møte og ta del i dets forhandlinger, den såkalte [[Statsrådssaken]].


== Verv ==
== Verv ==
I tiden 1864 til 1867 var han styreformann i [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]], en forløper til [[Norges Idrettsforbund]].
Han var medlem av tilsynsrådet for [[Hovedbanen]] fra 1851.
 
I 1854 satt han i gruppen som sto bak stiftelsen av [[Kong Oscars Minde]] i Kristiania, en stiftelse som fortsatt eksisterer.


Fra 1865 var han medlem av Svenska Akademien i 1865, og satt blant annet i styret for [[Den militære høyskole]] og [[Hovedbanen]].
I 1861 deltok han i stiftelsen av [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]], en forløper til [[Norges Idrettsforbund]], og han var styreleder itiden 1864 til 1867.
Fra 1865 var han medlem av Svenska Akademien i 1865, og satt blant annet i styret for [[Den militære høyskole]] (1866-1868).


== Kilder ==
== Kilder ==

Nåværende revisjon fra 17. sep. 2022 kl. 23:28

Nils Christian Irgens
Foto: fra boka F.G. Seeberg: Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911

Nils Christian Irgens (født 10. oktober 1811 i Sogndal, død 25. april 1878 i Kristiania) var offiser, politiker og idrettsleder.

Bakgrunn

Han vokste opp i Solvorn som sønn av sorenskriver og eidsvollsmann Lars Johannes Irgens (1775–1830) og Christiane Louise Irgens, født Smith (1778–1858), som nest yngst av åtte barn.

13. mars 1841 ble han gift i Larvik med Louise Fredrikk Lindaae (1816–1899).

Offiser

Irgens ble offiser i 1830, steg i gradene, og ble oberst i 1861, og generalmajor og sjef for ingeniørbrigaden i 1863, og satt i denne stillingen da han ble utnevnt til statsråd.

Statsråd

3. april 1868 ble Irgens utnevnt til statsråd og sjef for Armédepartementet i Frederik Stangs ministerium, og fra 15. februar 1872 var han statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm.

28. mai 1872 gikk han av sammen med marine- og postminister Ole Jacob Broch fordi et flertall av regjeringen nektet statsrådene å etterkomme Stortingets beslutning om adgang for statsrådene om å møte og ta del i dets forhandlinger, den såkalte Statsrådssaken.

Verv

Han var medlem av tilsynsrådet for Hovedbanen fra 1851.

I 1854 satt han i gruppen som sto bak stiftelsen av Kong Oscars Minde i Kristiania, en stiftelse som fortsatt eksisterer.

I 1861 deltok han i stiftelsen av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, en forløper til Norges Idrettsforbund, og han var styreleder itiden 1864 til 1867.

Fra 1865 var han medlem av Svenska Akademien i 1865, og satt blant annet i styret for Den militære høyskole (1866-1868).

Kilder