Nils Holter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Nils Holter ''' (født [[22. mars ]] [[1899 ]] i [[Hamar]], død [[30. august ]] [[1995 ]] i [[Oslo]]) var ein [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1926-ca 1981.
{{thumb|Nils Holter.jpg|Nils Holter.|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (1968)}}
'''[[Nils Holter]]''' (født [[22. mars ]] [[1899 ]] i [[Hamar]], død [[30. august ]] [[1995 ]] i [[Oslo]]) var ein [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden frå 1923 til omkring 1981.


Han var utdanna ved [[NTH ]] i 1922. Han arbeidde som assistent hos professor [[Sverre Pedersen]] 1923-26, (mellom anna på vinnarprosjektet til Universitetsutbygginga 1925, "Blindernaksen"), var deretter tilsett i Oslo reguleringsvesen 1926-36, før han i 1936 oppretta privat praksis i Oslo, frå 1969 i kompaniskap med arkitekt Jan Bauck.
Han var son av overlærer Peder Holter (1868–1939) og Nicoline Thronsen (f. 1868) og vart gift i 1926 med Elsa Greiff (1903-1986).
 
Holter tok examen artium i 1918 og studerte etter det ved [[NTH]], hvor han vart utdanna arkitekt i 1922. Han arbeidde som assistent hos professor [[Sverre Pedersen]] 1923-26, (mellom anna på vinnarprosjektet til Universitetsutbygginga 1925, "Blindernaksen"), var deretter tilsett i Oslo reguleringsvesen 1926-36, før han i 1936 oppretta privat praksis i Oslo, frå 1969 i kompaniskap med arkitekt Jan Bauck.


Holter var [[Brente steders regulering|BSR]]- medarbeidar under krigen, i starten som personleg rådgjevar for Sverre Pedersen med ansvar for Austlandet – seinare medlem i rådet for [[Brente steders regulering|Brente Steders Regulering]]. Han var Pedersens medarbeider på reguleringsplanen for [[Elverum]] i 1940. I 1949 vann han 1.premie i tevling om [[Namsos]] tinghus, men tinghuset vart aldri realisert
Holter var [[Brente steders regulering|BSR]]- medarbeidar under krigen, i starten som personleg rådgjevar for Sverre Pedersen med ansvar for Austlandet – seinare medlem i rådet for [[Brente steders regulering|Brente Steders Regulering]]. Han var Pedersens medarbeider på reguleringsplanen for [[Elverum]] i 1940. I 1949 vann han 1.premie i tevling om [[Namsos]] tinghus, men tinghuset vart aldri realisert


Hans mest kjende arbeid er Kringkastingshuset, 1938-1945 og Fjernsynshuset, 1969 på Marienlyst, samt utvidinga av [[Stortinget]] 1949-59. Han tegna også Telegrafverkets adminstrasjonsbygning i Universitetsgata 2, 1962. Blant hans andre arbeid kan nemnast [[Bergen]] Posthus 1950, Hamarstua restaurent og utescene, på [[Domkirkeodden]] i [[Hamar]] frå 1959. I [[Tromsø]] har han tegna Kringkastingshuset i 1948 og telegrafbygget i Kirkeparken i 1957.
Hans mest kjende arbeid er Kringkastingshuset, 1938-1945 og Fjernsynshuset, 1969, på Marienlyst i Oslo, samt utvidinga av [[Stortinget]] 1949-59. Han tegna også Telegrafverkets administrasjonsbygning i Universitetsgata 2, 1962. Blant hans andre arbeid kan nemnast Bergen Posthus 1950, Hamarstua restaurant og utescene, på [[Domkirkeodden]] i [[Hamar]] frå 1959. I [[Tromsø]] har han tegna Kringkastingshuset i 1948 og telegrafbygget i Kirkeparken i 1957.
 
Nils Holter var ridder av [[St. Olavs Orden]].


== Kilder og lenker ==
== Kilder og lenker ==
{{thumb|NRK Marienlyst 2012.jpg|Kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo er blant Nils Holter sine mest kjende verk.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86
*''Studentene fra 1918''. Utg. Bokkomitéen. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110308068}}.
*''Studentene fra 1918''. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015072308177}}.
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Nils_Holter/utdypning Nils Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Nils_Holter/utdypning Nils Holter] i ''Norsk biografisk leksikon''
* {{WP-lenke|Nils Holter|nb}}
* {{WP-lenke|Nils Holter|nb}}
* {{folketelling person|pf01036398000764|Nils Holter|1910|Vang herred}}
* {{folketelling|pf01036398000764|Nils Holter|1910|Vang herred}}
 
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036398000764|Nils Holter}}.


{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{DEFAULTSORT:Holter, Nils}}
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Dødsfall i 1995]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1995]]  
{{DEFAULTSORT:Holter, Nils}}
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 25. jun. 2023 kl. 21:01

Nils Holter.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968)

Nils Holter (født 22. mars 1899 i Hamar, død 30. august 1995 i Oslo) var ein arkitekt som virka i Oslo i perioden frå 1923 til omkring 1981.

Han var son av overlærer Peder Holter (1868–1939) og Nicoline Thronsen (f. 1868) og vart gift i 1926 med Elsa Greiff (1903-1986).

Holter tok examen artium i 1918 og studerte etter det ved NTH, hvor han vart utdanna arkitekt i 1922. Han arbeidde som assistent hos professor Sverre Pedersen 1923-26, (mellom anna på vinnarprosjektet til Universitetsutbygginga 1925, "Blindernaksen"), var deretter tilsett i Oslo reguleringsvesen 1926-36, før han i 1936 oppretta privat praksis i Oslo, frå 1969 i kompaniskap med arkitekt Jan Bauck.

Holter var BSR- medarbeidar under krigen, i starten som personleg rådgjevar for Sverre Pedersen med ansvar for Austlandet – seinare medlem i rådet for Brente Steders Regulering. Han var Pedersens medarbeider på reguleringsplanen for Elverum i 1940. I 1949 vann han 1.premie i tevling om Namsos tinghus, men tinghuset vart aldri realisert

Hans mest kjende arbeid er Kringkastingshuset, 1938-1945 og Fjernsynshuset, 1969, på Marienlyst i Oslo, samt utvidinga av Stortinget 1949-59. Han tegna også Telegrafverkets administrasjonsbygning i Universitetsgata 2, 1962. Blant hans andre arbeid kan nemnast Bergen Posthus 1950, Hamarstua restaurant og utescene, på Domkirkeodden i Hamar frå 1959. I Tromsø har han tegna Kringkastingshuset i 1948 og telegrafbygget i Kirkeparken i 1957.

Nils Holter var ridder av St. Olavs Orden.

Kilder og lenker

Kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo er blant Nils Holter sine mest kjende verk.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Eksterne lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.