Nils Thorstensen: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2023 kl. 12:18

Frankendalsveien 30. Thorstensens hjem i flere år.

Foto: Roy Olsen (2012).

Nils Thorstensen (født 8. mai 1918 på Torstrand i Larvik, død 15. september 2019 i Larvik) var murer, motstandsmann og fabrikkeier.

Han var sønn av Hans Anton Thorstensen, som arbeidet på Larvik Glassverk. Glassverket ble nedlagt, og faren begynte på Impregneringen. Der havnet også sønnen da han fylte 16 år. Da hadde han arbeidet som avisbud for Østlands-Posten fra 10-årsalderen og vært to år hos baker Lohne Reiersen. Etter to år på Impregneringen ble Thorstensen rammet av tuberkulose. Han var på Sanitetsforeningens tuberkulosesykehus på Lillehammer i to år og fire måneder.

Thorstensen kom tilbake til Larvik i 1939 og gikk etter den tyske okkupasjonen av Norge inn i motstandsbevegelsen. Fredsdagen 8. mai sto han vakt ved Festiviteten sammen med Odd Thoresen.

Etter krigen begynte han i murerlære hos broren Georg, som var murmester . Mureryrket ble etter hvert tungt. En dag møtte han vennen, danskfødte Roland Raarup, som også sto ved et veiskille. Raarup arbeidet da ved Larvik Persiennefabrikk, og sammen fant de ut at de skulle prøve seg med persienneproduksjon. I 1959 startet de opp i kjelleren hos Raarup på Østre Halsen. Fram Persiennefabrikk vokste jevnt og trutt. Det ble lokaler i byen (Karlsrogata), senere på Elveveien og deretter på Hegdal, hvor bedriften fremdeles holdt til i 2014. Det som to mann startet, rommet i 2013 27 årsverk.

Thorstensen arbeidet til han var 74 år. Da overtok annen generasjon - sønnen Knut og Raarups sønn Espen.

Fram-navnet henspiller på polarskuta og ikke idrettsforeningen, men både Nils Thorstensen og Roland Raarup var også knyttet til den. Da Frams klubbhus ble oppført i midten av 1950-årene la Thorstensen ned mange dugnadstimer med murerskjeen. I 30 år var han også aktiv i Turistforeningen, blant annet som engasjert dugnadsmedlem i Lauvesetrakomitéen.

Nils Thorstensen ble gift med Mary Thorstensen i 1947. De fikk sønnene Nils Terje og Knut.

Kilder

Dødsannonse/minneside (Sletsjøe begravelsesbyrå).
Hansen, Svend E.: Jeg har alltid hatt flaks, Østlands-Posten 8. mai 2013, s. 32-33.

På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+{{thumb|Larvik, Frankendalsveien 030.jpg|Frankendalsveien 30. Thorstensens hjem i flere år.|[[Roy Olsen]]|2012}}
+'''[[Nils Thorstensen]]''' (født [[8. mai]] [[1918]] på [[Torstrand]] i [[Larvik]], død 15. september 2019 i Larvik) var murer, [[motstandsmann]] og fabrikkeier.
-Vis avisside
+Han var sønn av Hans Anton Thorstensen, som arbeidet på [[Larvik Glassverk]]. Glassverket ble nedlagt, og faren begynte på Impregneringen. Der havnet også sønnen da han fylte 16 år. Da hadde han arbeidet som avisbud for [[Østlands-Posten]] fra 10-årsalderen og vært to år hos baker Lohne Reiersen. Etter to år på Impregneringen ble Thorstensen rammet av [[tuberkulose]]. Han var på Sanitetsforeningens tuberkulosesykehus på [[Lillehammer]] i to år og fire måneder.
-Vis avisside
-Les også
-- Ullensvang herad tar kriseansvar
+Thorstensen kom tilbake til Larvik i 1939 og gikk etter den tyske okkupasjonen av Norge inn i motstandsbevegelsen. Fredsdagen 8. mai sto han vakt ved [[Festiviteten (Larvik)|Festiviteten]] sammen med Odd Thoresen.
-Hardanger Folkeblad  -  21.03.2012
-Installasjon av sprinkleranlegg i Ullensvang statlige asylmottak i
-Doffin  -  26.08.2013
-"Det er ingen selvfølge at et naboskap er godt Norge er fullt av naboer
-VG  -  Lørdag
-Vis flere
- ØSTLANDS-POSTEN 08.05.2013 Side 32-33  -  Seksjon: General  -  Del: 1
-Forfatter: Svend E. Hansen E-post: svend.einar.hansen@op.no
+Etter krigen begynte han i murerlære hos broren Georg, som var murmester . Mureryrket ble etter hvert tungt. En dag møtte han vennen, danskfødte Roland Raarup, som også sto ved et veiskille. Raarup arbeidet da ved Larvik Persiennefabrikk, og sammen fant de ut at de skulle prøve seg med persienneproduksjon. I 1959 startet de opp i kjelleren hos Raarup på Østre Halsen. Fram Persiennefabrikk vokste jevnt og trutt. Det ble lokaler i byen ([[Karlsrogata]]), senere på Elveveien og deretter på Hegdal, hvor bedriften fremdeles holdt til i 2014. Det som to mann startet, rommet i 2013 27 årsverk.
-- At jeg skulle bli 95 år var ingen selvfølge. Som 18-åring fikk jeg tuberkulose. Det ble to år og fire måneder på sykehus. Jeg hadde flaks og ble frisk, og siden har jeg praktisk talt aldri vært syk. Flaks igjen.
-Nils Thorstensen er i det hele tatt godt fornøyd med tilværelsen. Han kom til verden på Torstrand for 95 år siden i dag. Og selv om oppveksten kunne by på prøvelser i form av både tøffe økonomiske tider og sykdom, tror han det er erfaringer som har kommet ham til nytte senere i livet.
-- Faren min jobbet på Glassverket. Der var jeg ofte med niste til far. Det var en stor arbeidsplass, men utvilsomt også slitsom, med heftig varmen fra glassovnene, sier han.
+Thorstensen arbeidet til han var 74 år. Da overtok annen generasjon - sønnen Knut og Raarups sønn Espen.
-Glassverket ble nedlagt og faren begynte på Impregneringen. Der havnet også Nils da han fylte 16. Da han hadde jobbet som avisbud for ØP fra 10-årsalderen og vært to år hos baker Reiersen. Etter to år på Impregneringen rammet imidlertid den fryktede tuberkulosen.
+Fram-navnet henspiller på polarskuta og ikke idrettsforeningen, men både Nils Thorstensen og Roland Raarup var også knyttet til den. Da Frams klubbhus ble oppført i midten av 1950-årene la Thorstensen ned mange dugnadstimer med murerskjeen. I 30 år var han også aktiv i Turistforeningen, blant annet som engasjert dugnadsmedlem i Lauvesetrakomitéen.
-- Jeg ble sendt til Sanitetsforeningen tuberkulosesykehus på Lillehammer. Der lå vi på rekke og rad i et rom med åpning rett ut. Vi skulle jo ha frisk luft, enten det var sommer eller vinter. En dag ble jeg kalt opp til legen. Det var snakk om å operere, noe som ville gjøre meg litt «krull» og hulbrystet.
+Nils Thorstensen ble gift med Mary Thorstensen i 1947. De fikk sønnene Nils Terje og Knut.
-Først skulle jeg gjennom en kur. Jeg tror jeg var en av flere «prøvekaniner». Jeg husker jeg spydde som en gris etter første sprøyten. Det ble en lengre sprøytekur og jeg var uvel, men greide meg. Det var visstnok en gulloppløsning blandet med medisiner som ble brukt. En dag ble bedt om å møte på legens kontor. Jeg trodde det var operasjon som foresto, men legen kunne fortelle at jeg var blitt frisk og kunne reise hjem.
+== Kilder ==
-To år og fire måneder var jeg på sykehuset på Lillehammer. I ettertid fikk jeg vite at de fleste ikke tålte kuren jeg hadde fått, men for meg gikk det bra. Jeg hadde flaks, og det har jeg alltid hatt, sier Thorstensen. Han kom tilbake til Larvik i 1939. England hadde erklært Tyskland krig og halvåret senere skulle også Norge bli okkupert. Nils Thorstensen var en av mange som gikk inn i motstandsbevegelsen.
+*[https://labe.vareminnesider.no/index.php?fbrefresh=1&set_site_id=210&order_id=3706159&sign=9b899cc0b6abef2f0bace38edccf85b5 Dødsannonse/minneside (Sletsjøe begravelsesbyrå).]
+*Hansen, Svend E.: ''Jeg har alltid hatt flaks'', Østlands-Posten 8. mai 2013, s. 32-33.
-- Det var mange episoder i tiden i Milorg. Jeg møtte troppsfører Arne Hauge nederst i Strandgata for å få våpen. Han hadde våpnene liggende i ei barnevogn som han kom spaserende med. Våpendelene gjemte jeg i «eplenikkersen». På veien hjem møtte jeg to tyskere. Delene seg nedover i buksa, så jeg måtte holde hardt på dem. Frykten var ugrunnet - tyskernes så ikke engang til min kant.
+{{DEFAULTSORT:Thorstensen, Nils}}
+[[Kategori:Personer]]
-En gang var vi på vei tilbake fra skyteøvelse i skogene ved Hallevannet. Vi satt åtte mann på et åpent lasteplan og våpnene lå under en presenning på planet. To tyskere på motorsykkel vinket oss til side, og vi regnet med at nå var det slutt. Heldigvis skulle de bare stoppe oss for å slippe fram en kolonne tyskere med hester, vogner og utstyr. Flaks igjen.
+[[Kategori:Larvik kommune]]
+[[Kategori:Bydel Torstrand]]
-Og mer flaks hadde han da han rotet seg inn i et minefelt på Rakke. Han utløste to miner ved å tråkke på snubletråder, men slapp fra det med litt jordsprut.
+[[Kategori:Murere]]
+[[Kategori:Avisbud]]
-- Jeg skjønte jeg måtte snu og gå tilbake nøyaktig samme vei som jeg var kommet inn, sier han.
+[[Kategori:Bedriftsledere]]
+[[Kategori:Motstandsfolk]]
-På bursdagen, fredsdagen 8. mai, sto han vakt ved Festiviteten sammen med Odd Thoresen.
+[[Kategori:Fødsler i 1918]]
+[[Kategori:Dødsfall i 2019]]
-- Vi tok oppstilling kvelden før. Tyskerne hadde fest og vi var redd det skulle skje noe når de var såpass beruset. De var imidlertid, som oss, bare glad for at det hele var over, minnes Nils Thorstensen.
+{{Hundreåringer}}
+{{bm}}
-Etter krigen begynte han i murerlære hos broren Georg, som var murermester. Nå traff han også Mary.
-- Under krigen var vi på «dating» både i Sandefjord og andre steder for å møte damer. Men jeg behøvde ikke gå over bekken etter vann. Mary og jeg bodde i samme huset, sier han. De fikk følge og giftet seg for 66 år siden, i 1947. Fortsatt trives de særdeles godt i hverandres selskap.
-Mureryrket ble etter hvert tungt. En dag traff han vennen Roland Raarup, som også sto ved et veiskille. Han jobbet da ved Larvik Persiennefabrikk, og sammen fant de ut at de skulle prøve seg med persienneproduksjon. Som sagt, så gjort. I 1959 startet de opp i kjelleren hos Raarup på Halsen. Bedriften vokste jevnt og trutt, det ble lokaler i byen, senere på
-Elveveien og deretter på Hegdal, hvor bedriften fortsatt holder til. Fabrikken er en suksesshistorie. Det som to mann startet, rommer nå 27 årsverk.
-- Fabrikknavnet Fram var det vår dyktige selger Hans Otto Hansen som fant på. Jeg jobbet til jeg var 74 år. Da overtok annen generasjon - min sønn Knut og Rolands sønn Espen. Fortsatt er jeg nysgjerrig og følger med, men jeg blander meg ikke inn, sier han.
-Fram-navnet henspiller på polarskuta og ikke idrettsforeningen, men både Nils Thorstensen og Roland Raarup var også knyttet til den.
-- Jeg har alltid vært Fram-patriot, men aldri blind patriot. Ren klubbfanatisme ergrer meg. Selv har jeg vært på mange Turn-kamper, særlig i storhetstiden. Jeg dro sågar til Oslo for å se Turn i rundekamp, sier han.
-Da Frams klubbhus ble reist i midten av 1950-årene la Nils Thorstensen ned mange dugnadstimer med murerskjeen. I 30 år var han også aktiv i Turistforeningen, blant annet som engasjert dugnadsmedlem i Lauvesetrakomiteen.
-- Både Mary og jeg trives med turer i naturen. Vi liker å reise - både til Syden og til fjells her hjemme. Hytta på Skrim brukte vi stort på vinteren. Sommeren tilbringes i campingvogna på Kolbensrødstranda. Det har vi gjort i 45 år, sier Nils Thorstensen.
-I dag feirer han 95-årsdagen med selskap for nærmeste familie i felleslokalet i Fjellheimblokka, hvor de nå bor, etter at huset de bygde i Frankendalen ble solgt etter 53 år.

Nils Thorstensen: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2023 kl. 12:18

Kilder

Navigasjonsmeny

Søk