Nobels gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

(starter galleri)
 
(35 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Nobels gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb|Nobels gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Nobels gate på Frogner i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] i Oslo, bydel Frogner, går mellom [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] (Ring 2) og jernbanelinjen ved [[Skarpsno]]. Den krysser eller er tilstøtende til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], [[Hjørungavåggata]], [[Elisenbergveien]], [[Bygdøy allé]], [[Eckersbergs gate]] og [[Solheimsgata (Oslo)|Solheimsgata]].
{{thumb|Nobels gate fra Halvdan Svartes gate.JPG|Nobels gate sett fra Frognerveien/Halvdan Svartes gate. De største trærne kan være rester av Frogners gårdsallé.|Chris Nyborg|2013}}
[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] i [[Oslo]], [[Bydel Frogner]], går fra [[Frognerveien]] der den møter [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] (Ring 2) til jernbanelinjen ved [[Skarpsno]]. Den krysser eller er tilstøtende til [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]], [[Hjørungavåggata (Oslo)|Hjørungavåggata]], [[Elisenbergveien]], [[Bygdøy allé]], [[Eckersbergs gate]] og [[Solheimsgata (Oslo)|Solheimsgata]].


Gata ble navngitt etter Alfred Nobel (1832-96) i 1901. Tidligere het den ''Frognergaden''. Den var hovedvei opp til [[Frogner hovedgård]].  
Gata fikk navn etter Alfred Nobel (1832–96) i 1901. Opprinnelig var dette gårdsveien til [[Frogner hovedgård]] og ble kalt ''Frognerveien'', men hadde en mer krokete trasé enn nå. Da hovedgården ble en herskapelig proprietærgård, ble den rettet ut og omgjort til gårdsallé før 1791. Hele gården [[Frogner hovedgård|Frogner]] ble innlemmet i Kristiania i 1878, og da ble dens gamle navn gitt til den nåværende [[Frognerveien]]. Gårdsalleen fikk navnet ''Frognergaden'', et navn den fikk beholde i bare 23 år. Den har en langt eldre historie, for i middelalderen var strekningen fra Frogner gård til Eckersbergs gate en del av den gamle ''Kongeveien'' vestover fra Oslo. Deler av [[Dalsbergstien]], [[Underhaugsveien]] og [[Professor Dahls gate]] inngikk i middelalderveien, og videre fra [[Vestkanttorget]] til [[Frogner plass]] fulgte den ''[[Frognerhøiveien]]'', til denne veien ble regulert bort i 1888.


De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden.
De fleste husene i gata er fra mellomkrigstiden. Det har for øvrig vært påstått at gata skal være oppkalt etter amtmann [[Hans Nobel]] (1657–1732), men dette er ikke riktig.


* Nobels gate 16: [[Sverige]]s ambassade.
Delen nedenfor Drammensveien mot jernbanetrasen ble lagt over området til løkkeeiendommen [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]].
* Nobels gate 28: [[USA]]s ambassadørbolig.
* Nobels gate 32: [[Vigelandsmuseet]]. har adresse Nobels gate 32
* Nobels gate 45: [[Hellas]]' ambassade.


== Galleri ==
I forbindelse med [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]] ble det lagt et midlertidig jernbanespor gjennom Nobels gate for å forbinde hovedutstillinga i [[Frognerparken]] med sjøfarts- og fiskeutstillinga på [[Skarpsno]].
<gallery>
 
Fil: Sveriges ambassade Oslo 2014.jpg|[[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 16 i Oslo: Sveriges ambassade. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
==Eiendommer==
</gallery>
 
{|class="wikitable"
!Nr.
!Oppført
!Type
!Historie
!Bilde
|-
|1b
|1932
|Rekkehus
|Ark. [[Nicolai Beer]] og [[Jens Dunker]]
|
|-
|1c
|1932
|Rekkehus
|Ark. [[Nicolai Beer]] og [[Jens Dunker]]
|
|-
|1d
|1932
|Rekkehus
|Ark. [[Nicolai Beer]] og [[Jens Dunker]]
|
|-
|1e
|1932
|Rekkehus
|Ark. [[Nicolai Beer]] og [[Jens Dunker]]
|
|-
|1f
|1932
|Tomannsbolig
|Ark. [[Nicolai Beer]] og [[Jens Dunker]]
|
|-
|1g
|1932
|Tomannsbolig
|Ark. [[Nicolai Beer]] og [[Jens Dunker]]
|
|-
|2
|1933
|Rekkehus
|Ark. [[Egil Haanshus]].
|rowspan="4" align="left" |[[Fil:Nobels gate 2A–D Oslo.jpg|100px]]
|-
|2b
|1933
|Rekkehus
|Ark. [[Egil Haanshus]].
|-
|2c
|1933
|Rekkehus
|Ark. [[Egil Haanshus]].
|-
|2d
|1933
|Rekkehus
|Ark. [[Egil Haanshus]].
|-
|3
|1857
|Løkkebygning
|Driftsbygning på [[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]], ombygd til moderne bolig i 1930-åra.
|[[Fil:Nøisomhed løkke Frogner.jpg|100px]]
|-
|5
|1930
|Bygård
|Frittstående bygård.
|
|-
|6
|1928
|Villa
|Murvilla, nordisk [[nyrenessanse]]. Oppført for grosserer [[Trygve Andvord]], ark. [[Yngvar Riis]].
|
|-
|8
|1933
|Bygård
|Frittstående murgård.
|
|-
|10
|1917
|Bolighus
|
|
|-
|11
|1929
|Villa
|Murvilla.
|rowspan="3" align="left" |[[Fil:Nobels gate fra Drammensveien.jpg|100px]]
|-
|13
|1920
|Villa
|Murvilla oppført av og for forfatteren [[Arthur Omre]].
|-
|15
|1924
|Villa
|Murvilla.
|-
|16
|1956
|
|[[Sveriges ambassade]]. Ark. Gösta Wilman. Tidligere sto våningshuset på løkka [[Langeløkken]] her.
|[[Fil:Sveriges ambassade Oslo 2014.jpg|100px]]
|-
|17
|1933
|Bygård
|Hybelhus i fem etasjer i [[funksjonalisme]], ark. [[Olav Schjøll]].
|
|-
|18
|omrk. 1900
|Bygård
|Murgård.
|
|-
|18
|1905
|Bygård
|
|
|-
|20
|1929
|Bygård
|Leiegård i [[funksjonalisme]] i upisset tegl, arkitekt [[Egil Haanshus]].
|
|-
|21
|1933
|Bygård
|Murgård i [[funksjonalisme]]. Ark. [[Just Borthen]]& [[Paul Eugen Brandtzeg]]
|
|-
|22
|1929
|Bygård
|Murgård i [[funksjonalisme]] med [[klassisisme|klassisitiske trekk]]. Leiegård. Arkitekt [[Egil Haanshus]].
|
|-
|28
|1909–1911
|Villa
|[[USA]]s ambassadørbolig, [[Villa Otium]]. Villa i [[jugendstil]], ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Oppført for direktør [[Hans Olsen (1859–1951)]], som bodde der 1912–1924. USAs ambassade kjøpte den i 1924 og innreda til ambassadørbolig. Regnes som en av de flotteste privatboligene i Oslo, med stor hage mellom [[Eckersbergs gate]], [[Solheimsgata (Oslo)|Solheimsgata]] og [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]]. Tidligere sto løkkehuset på [[Otium (løkke)|Otium]] her, derav navnet på villaen.
|[[Fil:Otium løkke.jpg|100px]]<br>[[Fil:Villa Otium.jpg|100px]]
|-
|31
|omkr. 1870–1900
|Bygård
|Murgård
|
|-
|32
|1925/1931
|Institusjon
|[[Vigeland-museet]]. Ark. [[Carl Buch]] og [[Lorentz Harboe Ree]].
|[[Fil:Vigeland-museet Oslo 2014.jpg|100px]]
|-
|33b
|1860
|Løkkebygning
|[[Solheim (løkke)|Solheim]], våningshus i [[sveitserstil]]. Statsminister [[Johan Sverdrup]] bodde her mellom 1865 og 1878.
|[[Fil:Nobels gate 33 løkka Solheim Oslo 2013.jpg|100px]]
|-
|33c
|1890
|Arresthus/bolighus
|Oppført som fyllearrest for [[Frogner politistasjon]]. Ombygd til bolig 1982.
|
|-
|35
|1936
|Bygård
|Murgård i [[funksjonalisme]] i upusset tegl, ark. [[Tormod Hustad]]
|
|-
|37
|1929–1930
|Boligblokk
|Ark. [[Eindride Slaatto]].
|
|-
|41
|1916
|Villa
|Ark. [[Kristen Rivertz]].
|
|-
|43
|1916
|Villa
|Oppført for forlagsbokhandler [[Johan Martin Stenersen (1866–1948)|Johan Martin Stenersen]], ark. [[Kristen Rivertz]].
|
|-
|45
|1916
|Villa
| Oppført for skipsreder [[Hjelm Waage]], ark. [[Kristen Rivertz]]. Idag [[Hellas' ambassade]].
|[[Fil:Nobels gate 45 i Oslo.JPG|100px]]
|}


==Kilder==
==Kilder==
* {{Oslo byleksikon 2000}}
* {{Oslo byleksikon 2000}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* Lars Roede: ''Frogner hovedgård - Bondegård, herskapsgård, byens gård.'' Pax forlag, Oslo 2012, s. 39–43.
* Den enklet eiedem på [[Kulturminnesøk]]
{{artikkelkoord|59.92307|N|10.70214|Ø}}
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
{{bm}}
Skribenter
95 883

redigeringer