322 982
redigeringer
→Forfatterskapet i mellomkrigstida
| Linje 29: | Linje 29: | ||
I mars 1933 reiste han til [[Sovjetunionen]]. Hensikten var å intervjue Jack London og å studere russisk teater. Han ble der til desember 1934. I denne tida forholdt han seg til vestlige journalister og diplomater og til russiske intellektuelle, for han lærte seg aldri russisk sjøl. En av de han ble kjent med var lektoren og marxisten [[Ivar Digernes]], som bodde i Moskva hvor han var oversetter. Han møtte også Vega Linde, som han hadde et seksuelt forhold til under oppholdet. De påvirka ham politisk, slik at han erklærte seg for å være kommunist. Linde var forøvrig modell for figuren Kira Dimitrovna i ''Ung må verden ennu være'', som omtales nærmere nedafor. | I mars 1933 reiste han til [[Sovjetunionen]]. Hensikten var å intervjue Jack London og å studere russisk teater. Han ble der til desember 1934. I denne tida forholdt han seg til vestlige journalister og diplomater og til russiske intellektuelle, for han lærte seg aldri russisk sjøl. En av de han ble kjent med var lektoren og marxisten [[Ivar Digernes]], som bodde i Moskva hvor han var oversetter. Han møtte også Vega Linde, som han hadde et seksuelt forhold til under oppholdet. De påvirka ham politisk, slik at han erklærte seg for å være kommunist. Linde var forøvrig modell for figuren Kira Dimitrovna i ''Ung må verden ennu være'', som omtales nærmere nedafor. | ||
På nyåret 1935 var Grieg tilbake i Bergen. Han begynte der med et filmmanus som norsk skipsfart under første verdenskrig. [[Hans Jacob Nilsen]] ved [[Den Nationale Scene]] fikk overtalt ham til å lage det som skuespill i stedet, og de to jobba tett sammen om dette. Det endte opp med ''Vår ære og vår makt'', en tittel henta fra en strofe i [[Bjørnstjerne | På nyåret 1935 var Grieg tilbake i Bergen. Han begynte der med et filmmanus som norsk skipsfart under første verdenskrig. [[Hans Jacob Nilsen]] ved [[Den Nationale Scene]] fikk overtalt ham til å lage det som skuespill i stedet, og de to jobba tett sammen om dette. Det endte opp med ''Vår ære og vår makt'', en tittel henta fra en strofe i [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s «Den norske sjømand». Prøvene begynte før stykket var helt ferdig, og det begynte straks å gå rykter om et «bolsjevikisk propagandastykke». Styret for Den Nationale Scene krevde å få lese gjennom manus, og vedtok så med tre mot to stemmer at prøvene skulle innstilles. Dette utløste en voldsom debatt i avisene. Formannskapet i Bergen bestemte seg for å vurdere sitt forhold til Den Nationale Scene, og [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] gjorde det klart at de ville sette opp stykket. Dermed snudde ett av styremedlemmene, og prøvene kom i gang igjen. Den 4. mai 1935 hadde det urpremiere. Under den første runden var det omkring 30 000 som så det i Bergen og 50 000 i Oslo. | ||
Våren 1936 kom et nytt stykke på scenen både i Bergen og Oslo. ''Men imorgen –'' var et familiedrama med politisk bakteppe. På sommeren samme år begynte Grieg på skuespillet ''Nederlaget'', som handla om kommunardoppstandne i Paris i 1871 og om strategier i den revolusjonære kampen. Det hadde urpremiere på Nationaltheatret i mars 1937, og blir gjerne regna som hans viktigste stykke. | Våren 1936 kom et nytt stykke på scenen både i Bergen og Oslo. ''Men imorgen –'' var et familiedrama med politisk bakteppe. På sommeren samme år begynte Grieg på skuespillet ''Nederlaget'', som handla om kommunardoppstandne i Paris i 1871 og om strategier i den revolusjonære kampen. Det hadde urpremiere på Nationaltheatret i mars 1937, og blir gjerne regna som hans viktigste stykke. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
På denne tida brøt [[den spanske borgerkrigen]] ut. Sommeren 1937 deltok Grieg på en internasjonal forfatterkongress arrangert av den spanske regjeringa. Dette resulterte blant annet i reportasjesamlinga ''Spansk sommer'' og romanen ''Ung må verden ennu være''. I reportasjene skildra han livet både bak og ved fronten. Under oppholdet samarbeida han blant annet med [[Lise Lindbæk]], som var Norges første kvinnelige krigskorrespondent. | På denne tida brøt [[den spanske borgerkrigen]] ut. Sommeren 1937 deltok Grieg på en internasjonal forfatterkongress arrangert av den spanske regjeringa. Dette resulterte blant annet i reportasjesamlinga ''Spansk sommer'' og romanen ''Ung må verden ennu være''. I reportasjene skildra han livet både bak og ved fronten. Under oppholdet samarbeida han blant annet med [[Lise Lindbæk]], som var Norges første kvinnelige krigskorrespondent. | ||
''Ung må verden ennu være'' kom ut i november 1938. Den hadde blitt påbegynt i Sovjetunionen i 1934. Høsten og tidlig vinter 1938 hadde han et nytt opphold i Spania, der han fullførte den. I den første delen skildres forholdene der mens han oppholdt seg i landet, og i andre del skildres Moskvaprosessene og den spanske borgerkrigen. Blant norske intellektuelle var Grieg den eneste av noen betydning som aksepterte premissene for Moskvaprosessene. Grieg viste her en vilje til å akseptere ting fra sovjetisk side som han ellers, med sine pasifistiske tanker, kunne forventes å ha fordømt. Den spanske borgerkrigen var en viktig faktor i dette. For Grieg pekte den fram mot en kommende storkrig, der han frykta at de vestlige demokratiene skulle havne på fascismens side. Hans tolkning av prosessene førte til at at en rekke danske intellektuelle kommunister aksepterte prosessene som rettferdige. Boka ble godt mottatt av de fleste anmeldere, og fikk blant annet svært god kritikk av [[Johan Borgen]]. På den annen side fikk den en negativ anmeldelse av [[Alf Larsen]]. | ''Ung må verden ennu være'' kom ut i november 1938. Den hadde blitt påbegynt i Sovjetunionen i 1934. Høsten og tidlig vinter 1938 hadde han et nytt opphold i Spania, der han fullførte den. I den første delen skildres forholdene der mens han oppholdt seg i landet, og i andre del skildres Moskvaprosessene og den spanske borgerkrigen. Blant norske intellektuelle var Grieg den eneste av noen betydning som aksepterte premissene for Moskvaprosessene. Grieg viste her en vilje til å akseptere ting fra sovjetisk side som han ellers, med sine pasifistiske tanker, kunne forventes å ha fordømt. Den spanske borgerkrigen var en viktig faktor i dette. For Grieg pekte den fram mot en kommende storkrig, der han frykta at de vestlige demokratiene skulle havne på fascismens side. Hans tolkning av prosessene førte til at at en rekke danske intellektuelle kommunister aksepterte prosessene som rettferdige. Boka ble godt mottatt av de fleste anmeldere, og fikk blant annet svært god kritikk av [[Johan Borgen]]. På den annen side fikk den en negativ anmeldelse av [[Alf Larsen]]. | ||
==Andre verdenskrig== | ==Andre verdenskrig== | ||