Nordlands Tobaksfabrik: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Telegrafverket Harstad 2.JPG|Denne tidligere gården i Harstad gikk under navnet Aase-gården etter eieren Andris B. Aase. Den hadde et eneasjes tilbygg på sørsida hvor tobakksfabrikken holdt til. Huset hadde adresse: Asbjørn Selsbanesgate 1.|Harstad Tidende|1966}} | ||
Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i [[Harstad]] [[1904]] av Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i [[Bergen]],død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker [[Anders Kristiansen]] | {{Thumb|Annonse fra Nordlands Tobaksfabrik under Harstadutstillingen 1911.jpg| Annonse fra katalogen til [[Harstadutstillingen 1911]]. Huset i venstre bildekant er Hans Egedes gate 6 - det såkalte Kaffebrenneriet.}} | ||
{{Thumb|Nordlands Tobaksfabrik i Harstad.jpg| Annonse for en av Harstad-fabrikkens forhandlere i Bodø.}} | |||
'''[[Nordlands Tobaksfabrik|Nordlands Tobaksfabrik]]''' ble etablert i [[Harstad]] [[1904]] av Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i [[Bergen]], død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker [[Anders Kristiansen (1882–1966)|Anders Kristiansens]] gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Huseier [[Andris B. Aase]], forretningsmann [[Elias Hoel]], agent [[Anton Nergaard]], skipper [[Søren Hartvigsen]] og agent [[Johan Mikkelsen]]. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. I noen kilder står Keul og Aase oppført som eiere. Fabrikken startet opp i Torvet 7, Holm-gården på Larsneset (senere kjent som [[Bertheus J. Nilsen]]-gården og [[De 4 Roser]]-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer. | |||
Samtidig med Keul kom også | Samtidig med Keul kom også Ålesund-mannen [[Andris B. Aase]] til Harstad og ble involvert i fabrikken. Han festet tomt av klokkereiendommen og oppførte i [[1909]] en flott tre etasjes murgård som gikk under navnet [[Aase-gården]] og senere Telegrafafkompani-gården i krysset [[Asbjørn Selsbanes gate]]/[[Hvedings gate]]. På sørsiden av denne gården ble det i [[1911]] oppført et enetasjes tilbygg, hvor tobakksfabrikken fikk sine lokaler. | ||
Råstoffet til fabrikken kom fra Amerika til tollstasjonen i Harstad i store trefat (fustasjer). De var over en meter høye og hadde stor vidde. Tunge var de også slik at det var tre manns løft å få dem opp på hestevogna. Innholdet var sammenpressede tobakksblader. Ved bruk ble bladene sortert, beskåret, fuktet og kjørt gjennom en karvemaskin som ble drevet med håndkraft. Noe ble sortert til | Råstoffet til fabrikken kom fra Amerika til tollstasjonen i Harstad i store trefat (fustasjer). De var over en meter høye og hadde stor vidde. Tunge var de også slik at det var tre manns løft å få dem opp på hestevogna. Innholdet var sammenpressede tobakksblader. Ved bruk ble bladene sortert, beskåret, fuktet og kjørt gjennom en karvemaskin som ble drevet med håndkraft. Noe ble sortert til røyketobakk og noe til skråtobakk (tyggetobakk). Tobakken ble nå lagt i sausekaret. Sausen var en tynn, brun sirupsliknende masse som ble fagmessig bearbeidet av Keul selv. Etter en tid ble massen viderebehandlet og lagt ut på brett til tørking. Til slutt ble den ferdige tobakken pakket i 50 grams esker og solgt for 50 øre pr. eske. | ||
Prosessen med fremstilling av skråtobakk var noe mer komplisert. Etter å ha passert de forskjellige prosessene ble tobakksmassen rullet i lange bånd, skåret i lengder til en rull, formet til skråtobakkruller for salg og lagt i press for å få ut overflødig saus. Dette var fagarbeid for Keul selv, mens kvinner sørget for pakking før varene ble sendt til kjøpmennene. | Prosessen med fremstilling av skråtobakk var noe mer komplisert. Etter å ha passert de forskjellige prosessene ble tobakksmassen rullet i lange bånd, skåret i lengder til en rull, formet til skråtobakkruller for salg og lagt i press for å få ut overflødig saus. Dette var fagarbeid for Keul selv, mens kvinner sørget for pakking før varene ble sendt til kjøpmennene. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
Tygging av skråtobakk medførte at den brune tobakkssausen måtte ut av munnen etter hvert som man tygde. Dette «svineriet» ville ikke butikkeierne ha på gulvet, og det kom opp spyttbakker og plakater hvor folk ble oppfordret til ikke å spytte på gulvet. | Tygging av skråtobakk medførte at den brune tobakkssausen måtte ut av munnen etter hvert som man tygde. Dette «svineriet» ville ikke butikkeierne ha på gulvet, og det kom opp spyttbakker og plakater hvor folk ble oppfordret til ikke å spytte på gulvet. | ||
Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen. | Da Første verdenskrig kom i [[1914]] ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen. Han ble imidlertid syk og døde dette året, og er gravlagt på Tofta gravlund. | ||
I [[1916]] solgte | I [[1916]] solgte Aase gården sin til redaktør og utgiver av [[Haalogaland]], [[Rasmus L. Eide]], og returnerte til hjembyen. Eide solgte gården videre allerede i [[1917]] til [[Harstad Telefonkompani]], som flyttet stasjonen fra Albert Ingebrigtsens gård (Kaffebrenneriet) i Hvedings gate. I 1939 ble telefonkompaniet overtatt av [[Televerket|Telegrafverket]]. | ||
Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. | Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra [[Stavanger]] og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. | ||
| Linje 30: | Linje 32: | ||
{{DEFAULTSORT:Nordlands Tobaksfabrik}} | {{DEFAULTSORT:Nordlands Tobaksfabrik}} | ||
[[ | [[Kategori:Tobakkfabrikker]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1904]] | [[Kategori:Etableringer i 1904]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1914]] | [[Kategori:Opphør i 1914]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:58
Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i Harstad 1904 av Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i Bergen, død i Harstad 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Deres første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker Anders Kristiansens gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Huseier Andris B. Aase, forretningsmann Elias Hoel, agent Anton Nergaard, skipper Søren Hartvigsen og agent Johan Mikkelsen. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. I noen kilder står Keul og Aase oppført som eiere. Fabrikken startet opp i Torvet 7, Holm-gården på Larsneset (senere kjent som Bertheus J. Nilsen-gården og De 4 Roser-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer.
Samtidig med Keul kom også Ålesund-mannen Andris B. Aase til Harstad og ble involvert i fabrikken. Han festet tomt av klokkereiendommen og oppførte i 1909 en flott tre etasjes murgård som gikk under navnet Aase-gården og senere Telegrafafkompani-gården i krysset Asbjørn Selsbanes gate/Hvedings gate. På sørsiden av denne gården ble det i 1911 oppført et enetasjes tilbygg, hvor tobakksfabrikken fikk sine lokaler.
Råstoffet til fabrikken kom fra Amerika til tollstasjonen i Harstad i store trefat (fustasjer). De var over en meter høye og hadde stor vidde. Tunge var de også slik at det var tre manns løft å få dem opp på hestevogna. Innholdet var sammenpressede tobakksblader. Ved bruk ble bladene sortert, beskåret, fuktet og kjørt gjennom en karvemaskin som ble drevet med håndkraft. Noe ble sortert til røyketobakk og noe til skråtobakk (tyggetobakk). Tobakken ble nå lagt i sausekaret. Sausen var en tynn, brun sirupsliknende masse som ble fagmessig bearbeidet av Keul selv. Etter en tid ble massen viderebehandlet og lagt ut på brett til tørking. Til slutt ble den ferdige tobakken pakket i 50 grams esker og solgt for 50 øre pr. eske.
Prosessen med fremstilling av skråtobakk var noe mer komplisert. Etter å ha passert de forskjellige prosessene ble tobakksmassen rullet i lange bånd, skåret i lengder til en rull, formet til skråtobakkruller for salg og lagt i press for å få ut overflødig saus. Dette var fagarbeid for Keul selv, mens kvinner sørget for pakking før varene ble sendt til kjøpmennene.
Det var spesielt «Skraatobak», «Karvet blad» og lys «Virginia røgetobak» som ble fremstilt. Stilkene på bladene ble behandlet særskilt og solgt som billigvare.
I 1913 var det streik i tobakksindustrien i landet, men ikke i Harstad. Her var omsetningen som aldri før, men etter hvert avtok tilførselen av råvarer. Dette førte til en stilltiende rasjonering til kundene.
Tygging av skråtobakk medførte at den brune tobakkssausen måtte ut av munnen etter hvert som man tygde. Dette «svineriet» ville ikke butikkeierne ha på gulvet, og det kom opp spyttbakker og plakater hvor folk ble oppfordret til ikke å spytte på gulvet.
Da Første verdenskrig kom i 1914 ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen. Han ble imidlertid syk og døde dette året, og er gravlagt på Tofta gravlund.
I 1916 solgte Aase gården sin til redaktør og utgiver av Haalogaland, Rasmus L. Eide, og returnerte til hjembyen. Eide solgte gården videre allerede i 1917 til Harstad Telefonkompani, som flyttet stasjonen fra Albert Ingebrigtsens gård (Kaffebrenneriet) i Hvedings gate. I 1939 ble telefonkompaniet overtatt av Telegrafverket.
Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra Stavanger og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk.
Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.
Kilder
- Rønning, Haakon: «Harstad Tobakksfabrikk» i Min barndoms by. (Kilden har flere feil som er rettet opp i denne artikkelen ved hjelp av mer pålitelige kilder).
- Harstad Tidende 24, august 1914: «Nekrolog Henrik Keul».
- Gravminner i Norge.
- Folketellingen i Harstad 1910.
- [1] Tobaksfabrikker i Norge.