Nordlands Tobaksfabrik
Mal:Thumb høyre Nordlands Tobaksfabrik ble etablert i Harstad 1904 av Kurt Keul, født i Bergen, men var av tysk avstamning. Han var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Hans første boplass var på Hamnneset i huset som senere ble klokker Anders Kristiansens gård. Keul hadde flere av Harstads kjente menn med seg i etableringen av fabrikken: Forretningsmann Elias Hoel, agent Anton Nergaard, skipper Søren Hartvigsen og agent Johan Mikkelsen. Keul var faglig leder mens Nergaard var styreformann. Fabrikken startet opp i Holm-gården på Larsneset (senere kjent som Bertheus J. Nilsen-gården og De 4 Roser-gården). Fabrikken beskjeftiget etter hvert seks-sju personer.
Samtidig med Keul kom også en annern bergenser, Bjarne Aase, til Harstad og festet tomt av klokkereiendommen og oppførte i 1907 en gård som gikk under navnet Aase-gården og senere Telegrafafkompani-gården i Hvedings gate. På Sørsiden av denne gården var det et enetasjes tilbygg, hvor tobakksfabrikken fikk sine lokaler.
Råstoffet til fabrikken kom fra Amerika til tollstasjonen i Harstad i store trefat (fustasjer). De var over en meter høye og hadde stor vidde. Tunge var de også slik at det var tre manns løft å få dem opp på hestevogna. Innholdet var sammenpressede tobakksblader. Ved bruk ble bladene sortert, beskåret, fuktet og kjørt gjennom en karvemaskin som ble drevet med håndkraft. Noe ble sortert til røyketobakk og noe til skråtobakk (tyggetobakk). Tobakken ble nå lagt i sausekaret. Sausen var en tynn, brun sirupsliknende masse som ble fagmessig bearbeidet av Keul selv. Etter en tid ble massen viderebehandlet og lagt ut på brett til tørking. Til slutt ble den ferdige tobakken pakket i 50 grams esker og solgt for 50 øre pr. eske.
Prosessen med fremstilling av skråtobakk var noe mer komplisert. Etter å ha passert de forskjellige prosessene ble tobakksmassen rullet i lange bånd, skåret i lengder til en rull, formet til skråtobakkruller for salg og lagt i press for å få ut overflødig saus. Dette var fagarbeid for Keul selv, mens kvinner sørget for pakking før varene ble sendt til kjøpmennene.
Det var spesielt «Skråtobak», «Karvet blad» og lys «Virginia røgetobak» som ble fremstilt. Stilkene på bladene ble behandlet særskilt og solgt som billigvare.
I 1913 var det streik i tobakksindustrien i landet, men ikke i Harstad. Her var omsetningen som aldri før, men etter hvert avtok tilførselen av råvarer. Dette førte til en stilltiende rasjonering til kundene.
Tygging av skråtobakk medførte at den brune tobakkssausen måtte ut av munnen etter hvert som man tygde. Dette «svineriet» ville ikke butikkeierne ha på gulvet, og det kom opp spyttbakker og plakater hvor folk ble oppfordret til ikke å spytte på gulvet.
Da Første verdenskrig kom i 1914 ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen. Keul mistet en datter og var selv syk. Han besluttet da å legge ned bedriften og reise tilbake til Bergen.
I 1916 solgte Bjarne Aase gården sin til redaktør og utgiver av Haalogaland, Rasmus L. Eide, og returnerte til hjembyen. Eide solgte gården videre allerede i 1917 til Harstad Telefonkompani, som flyttet stasjonen fra Albert Ingebrigtsens gård i Hvedings gate. Senere ble telefonkompaniet overtatt av Televerket.
Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra Stavanger og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk.
Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.
Kilde
- Rønning, Haakon: Min barndoms by, «Harstad Tobakksfabrikk».