Nordliens Meieri
Nordliens Meieri ble oppretta rundt 1871. Dette var et andelslag som var eid av gardbrukerne i Nordli skolekrets i Østre Toten. Andelseierne leide tomt på garden Breilibakkens grunn, der det fra før var landhandleri. Med meieri attåt ble det et lite sentrum på Breilibakken, like nedafor der Asgardsfeltet ligger i dag. Den nåværende Meierivegen følger omtrent den gamle vegen som førte til meieriet sør- og vestfra.
Mangeårig meieriforpakter var Ole F. Blixseth. Sammen med kona Oline dreiv han både meieri og landhandleri. Ekteparet produserte blant annet sønning, en slags prim, som ble levert til Kristiania. Nordliens Meieri var i drift til ca. 1900-1910. Etter at sjølve meieridrifta tok slutt, var meieriet mjølkemottak for mjølkefabrikken på Kapp. Denne fabrikken tok da imot mesteparten av mjølka som ble produsert i distriktet.
Leverandørkretsen
Det er usikkert om alle gardbrukerne på Nordlihøgda leverte mjølka hit, eller om de fortsatte å bruke Alms Meieri. I begynnelsen leverte også noen av gardbrukerne i Bjørnsgård skolekrets til meieriet på Breilibakken. Dette gjaldt blant annet garden Haug. 21. august 1872 skriver Ole Christian Haug i noteringsboka si at "Jeg kjørte Melken til Nordliens Meieri om kvelden". Men kanskje fordi mjølk var en transportkrevende vare, ble det alt samme år bygd et meieri i denne kretsen også. I 1878 skal det ha vært hele 17 små grendemeierier på Toten.
De store vedmengdene
I likhet med andre meierier krevde produksjonen i Nordlia store mengder ved, som måtte skaffes av leverandørene. Ifølge opptegnelsene til Ludvik Olsen Breilid "maatte [de] levere op til 1 f. kostved af or eller gran paa hvert 1500 l leveret melk. Helt gratis saa aa si var denne vedleverance, der lidt efter lidt blev avskaffet – efter at kvantumet var forhøiet fra 1500 l til 2000 l og 3000 l leverance for aa maatte levere 1 f. kostved. Det var innkokningen af mysen der krævde saa meget ved."
Den upopulære sønningen
Det verste var at disse vedmengdene ble brent til liten nytte. For sønningen, som mysen ble brukt i, var ikke spesielt populær. Breilid fortsetter: "Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen. Ja denne sønningen var en begrædelig artikkel og jeg husker en av meieriforpakterne ute paa en av Totenbygderne der populært benævntes D[avi?]d Sønning."