Norges Bank: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Bankplassen 4) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Norges Bank]]''' er den norske stats sentralbank. Den ble opprettet i [[1816]], da Norge i unionen med Sverige [[1814]]–[[1905]] kunne føre en selvstendig pengepolitikk. Hovedkontoret lå fra 1816 til [[1897]] i [[Trondheim]], med avdelingskontor i [[Oslo|Christiania]]. Dette avdelingskontoret ble i 1897 gjort til bankens hovedsete. Banken har også hatt myntproduksjon på [[Kongsberg]], men denne ble solgt i [[2003]]. | {{Thumb|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg|Bankplassen 3, oppført 1828 for Norges bank av ark. Grosch. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
{{Thumb|Norges Bank Bankplassen 4 1915 OB.Y2104.jpg|Bankplassen 4, oppført for Norges Bank 1900. {{byline|Ukjent}}}} | |||
{{Thumb|Bankplassen 2 Oslo Norges Bank.jpg|Bankplassen 2, oppført 1986, er den nåværende bygningen til Norges Bank. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | |||
'''[[Norges Bank]]''' er den norske stats sentralbank. Den ble opprettet i [[1816]], da Norge i unionen med Sverige [[1814]]–[[1905]] kunne føre en selvstendig pengepolitikk. Hovedkontoret lå fra 1816 til [[1897]] i [[Trondheim]], med avdelingskontor i [[Oslo|Christiania]]. Dette avdelingskontoret ble i 1897 gjort til bankens hovedsete. Banken har også hatt myntproduksjon på [[Kongsberg]] ([[Den kongelige mynt]]), men denne ble solgt i [[2003]]. | |||
[[Ida Wolden Bache]] overtok som sentralbanksjef 1. mars 2022 etter [[Øystein Olsen]], som hadde hatt stillingen siden 2011. | |||
==Bygninger i Oslo== | ==Bygninger i Oslo== | ||
Linje 7: | Linje 12: | ||
===Bankplassen 3=== | ===Bankplassen 3=== | ||
Bankplassen 3 ble oppført i [[1828]] for Norges Bank. Arkitekten var [[Christian H. Grosch]]. Denne bygningen har ikke bare en spesiell plass i norsk bankhistorie, men også kriminalhistorien. Det var her [[Ole Høiland]] i [[1835]] klarte å låse seg inn i hvelvet og stjele 64–000 speciedaler. Omkring [[1900]] hadde bygningen blitt for liten, og Norges Bank flyttet over i nybygde lokaler på Bankplassen 4. Flyttingen var fullført i [[1906]]. Bygningen ble brukt av [[Riksarkivet]] fram til [[1978]], og huser pr. 2013 [[Norsk Arkitekturmuseum]]. Påbygget er fra [[2008]], ark. [[Sverre Fehn]]. | Bankplassen 3 ble oppført i [[1828]] for Norges Bank. Arkitekten var [[Christian H. Grosch]]. Denne bygningen har ikke bare en spesiell plass i norsk bankhistorie, men også kriminalhistorien. Det var her [[Ole Høiland]] i [[1835]] klarte å låse seg inn i hvelvet og stjele 64–000 speciedaler. Omkring [[1900]] hadde bygningen blitt for liten, og Norges Bank flyttet over i nybygde lokaler på Bankplassen 4. Flyttingen var fullført i [[1906]]. Bygningen ble brukt av [[Riksarkivet]] fram til [[1978]], og huser pr. 2013 [[Norsk Arkitekturmuseum]]. Påbygget er fra [[2008]], ark. [[Sverre Fehn]]. | ||
===Bankplassen 4=== | ===Bankplassen 4=== | ||
Den nye bygningen ble reist der [[Christiania Theater]] hadde ligget fra [[1837]] til det ble revet i [[1899]]. Innflyttingen startet i [[1900]] og ble fullført i [[1906]]. Denne bygningen ble brukt fram til [[1986]], da banken flyttet inn i sine nåværende lokaler. Den har siden huset [[Museet for samtidskunst]]. | Den nye bygningen ble reist der [[Christiania Theater]] hadde ligget fra [[1837]] til det ble revet i [[1899]]. Innflyttingen startet i [[1900]] og ble fullført i [[1906]]. Denne bygningen ble brukt fram til [[1986]], da banken flyttet inn i sine nåværende lokaler. Den har siden huset [[Museet for samtidskunst]]. | ||
Linje 18: | Linje 21: | ||
Den nåværende bankbygningen på Bankplassen 2 sto ferdig i [[1986]], og er tegnet av [[Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]]. Den ble et skandaleprosjekt på grunn av de enorme budsjettoverskridelsene. Bygningen er tilpasset til omgivelsene, og enkelte eldre bygningerer er inkorporert i den. Sentralblokka er på sju etasjer, mens randbebyggelsen er holdt til fire-fem etasjer slik at ikke bygningen skal virke for ruvende. Det er også tre etasjer under bakkenivå. Hovedinngangen er fra [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]], men bygget har også beholdt adressen Bankplassen. | Den nåværende bankbygningen på Bankplassen 2 sto ferdig i [[1986]], og er tegnet av [[Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto]]. Den ble et skandaleprosjekt på grunn av de enorme budsjettoverskridelsene. Bygningen er tilpasset til omgivelsene, og enkelte eldre bygningerer er inkorporert i den. Sentralblokka er på sju etasjer, mens randbebyggelsen er holdt til fire-fem etasjer slik at ikke bygningen skal virke for ruvende. Det er også tre etasjer under bakkenivå. Hovedinngangen er fra [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]], men bygget har også beholdt adressen Bankplassen. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:Annonse fra Norges Bank, Tromsø i Tromsø Stiftstidende 05.04. 1891.jpg|Norges Banks avdeling i [[Tromsø]] annonserte i [[Tromsø Stiftstidende]] 5. april 1891. | |||
Fil:Norges Bank, Buskerud - Riksantikvaren-T060 01 0168.jpg|Norges Banks avdeling i Drammen. {{byline|Halvor Vreim|1948}} | |||
Fil:Norges Bank, Buskerud - Riksantikvaren-T060 01 0167.jpg|Norges Banks avdeling i Drammen. {{byline|Halvor Vreim|1948}} | |||
Fil:Norges Bank Lillehammer 2013.jpg|Norges Banks avdeling på Lillehammer.{{byline|Elin Olsen|2013}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | |||
* «Norges Bank» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000066376|Norges Bank, Bankadministrasjonen i Kristiania}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Banker]] | [[Kategori:Banker]] | ||
[[Kategori:Statlige etater]] | [[Kategori:Statlige etater]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1816]] | [[Kategori:Etableringer i 1816]] |
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Norges Bank er den norske stats sentralbank. Den ble opprettet i 1816, da Norge i unionen med Sverige 1814–1905 kunne føre en selvstendig pengepolitikk. Hovedkontoret lå fra 1816 til 1897 i Trondheim, med avdelingskontor i Christiania. Dette avdelingskontoret ble i 1897 gjort til bankens hovedsete. Banken har også hatt myntproduksjon på Kongsberg (Den kongelige mynt), men denne ble solgt i 2003.
Ida Wolden Bache overtok som sentralbanksjef 1. mars 2022 etter Øystein Olsen, som hadde hatt stillingen siden 2011.
Bygninger i Oslo
Bankplassen, som har navn etter Norges Bank, har vært tilholdsstedet i Christiania/Oslo siden 1828. Før dette holdt Christiania-kontoret til i leide lokaler. Norges Bank har hatt tre bygninger på Bankplassen, i kronologisk rekkefølge nr. 3, 4 og 2.
Bankplassen 3
Bankplassen 3 ble oppført i 1828 for Norges Bank. Arkitekten var Christian H. Grosch. Denne bygningen har ikke bare en spesiell plass i norsk bankhistorie, men også kriminalhistorien. Det var her Ole Høiland i 1835 klarte å låse seg inn i hvelvet og stjele 64–000 speciedaler. Omkring 1900 hadde bygningen blitt for liten, og Norges Bank flyttet over i nybygde lokaler på Bankplassen 4. Flyttingen var fullført i 1906. Bygningen ble brukt av Riksarkivet fram til 1978, og huser pr. 2013 Norsk Arkitekturmuseum. Påbygget er fra 2008, ark. Sverre Fehn.
Bankplassen 4
Den nye bygningen ble reist der Christiania Theater hadde ligget fra 1837 til det ble revet i 1899. Innflyttingen startet i 1900 og ble fullført i 1906. Denne bygningen ble brukt fram til 1986, da banken flyttet inn i sine nåværende lokaler. Den har siden huset Museet for samtidskunst.
Bankplassen 2
Den nåværende bankbygningen på Bankplassen 2 sto ferdig i 1986, og er tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. Den ble et skandaleprosjekt på grunn av de enorme budsjettoverskridelsene. Bygningen er tilpasset til omgivelsene, og enkelte eldre bygningerer er inkorporert i den. Sentralblokka er på sju etasjer, mens randbebyggelsen er holdt til fire-fem etasjer slik at ikke bygningen skal virke for ruvende. Det er også tre etasjer under bakkenivå. Hovedinngangen er fra Kirkegata, men bygget har også beholdt adressen Bankplassen.
Galleri
Norges Banks avdeling i Tromsø annonserte i Tromsø Stiftstidende 5. april 1891.
Kilder
- «Norges Bank» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.