Norges første fatale flyulykke: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Norges første fatale flyulykke]]''' skjedde om kvelden den første mai 1917. [[Arne Køltzow]] hadde gått opp fra [[Kjeller flyplass|flyplassen på Kjeller]] ved sekstiden for å prøve å komme opp i 4000 meters høyde. Da ville han nemlig slå den skandinaviske høyderekorden. Plutselig så tilskuerne at flyet kom nedover i bratt glideflukt, for så å forsvinne i en tåkesky.  Da det igjen kom til syne, var det som om ”apparatet gjør forlengs saltomortale”. Dermed brakk vingene sammen, samtidig som flygeren falt ut av den åpne gondolen. Han landet i en snøfonn ved gården [[Brøter (Skedsmo)|Brøter]]. Køltzow ble der funnet død. Flyet tok bakken 300 meter unna. Det var av typen Henri Farman F40, og den registrerende høydemåleren viste at flyet hadde nådd opp til 2400 meter.  Flyet var da skjult av skyene.  Det kom for dagen at årsaken til ulykken var at ”stålrørene i halen var for svake”. Det at flygeren mistet orienteringen under blindflyging i skyer, var på den tiden nærmest et ukjent begrep.

''Morgenbladet'' skriver onsdag 2. mai:

-- "De sønderslaatte rester af aeroplanet laa paa jordet ca. 200 meter fra flyveren, som faldt paa en snefonn, like ved veien."  --

-- "Man fandt løitnant Køltzows afsjælede legeme bare et snes meter fra Brøter gård." --

[Snes = 20]

''Aftenposten'' kan også fortelle at: -- ”Det var forresten ikke noget indbydende flyveveir igaar…. Og vi stod der og fulgte ham ned  øinene  til han forsvandt i den truende skybanke…  Vi saa ham pilsnart styrte ned fra skybanken.  Under paakjendingen, idet han vilde rette apparatet op, kan det hende at en bardun har sprunget, slynget ind i …motoren ….  Noget lignende har hændt engang paa pladsen.  Dermed skedde da det uavvendelige.”

Avisen [[Akershus (avis)|Akershus]] skriver samme dag (2. mai) om en råhet og en skjendsel, og sier at det er en skam å fortelle at den rystende ulykken vakte glede blant sosialistene i [[Lillestrøm]].  Gang på gang kunne man høre utrop som ”det var godt gjort på en første mai”.

[[Akershus Social-Demokrat]] kan opplyse at folk undret seg over at flygeren kretset over første mai-toget, og det må være denne løytnantens ”demonstrative” opptreden som har egget enkelte til de tilpass-ytringer som har drevet Akershus til å mobilisere hele sitt rikholdige lager av skjellsord mot ”socialisterne”.  Avisen sier videre at ”vi synes oppriktig synd på alle ofre for norsk militærgalskap, -- og hevder at militærvesenet bør vekk og at flyvekunstene øyeblikkelig bør innstilles.  

Tre av F40 LX-maskinene havarerte allerede i februar-mars 1917, og etter dødsulykken til løytnant Køltzow ble denne flytypen omtalt som "mankillers".  Tancred Ibsen - barnebarn til Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson - var ved flyskolen på Kjeller fra 1917, og han skriver i sin bok ''Tro det eller ei'' at: "Hærens Flyvåpen hadde bare to eldgamle flytyper, Morris og Henri Farman.  Jeg husker ikke hvor mange av hver, men samtlige fikk plass i tre mindre hangarer.  Morris Farman var den typen Flyverskolen brukte til øvelsesflyvning, mens Henri Farman'ene for det meste stod i hangarene.  De var ansett for å være farlige efter at løytnant Køltzow omkom da flyet hans brakk halen en gang det i for stor fart kom ut av en sky."

Det er tydelig at ''Morris'' var vanlig uttale for "Maurice".  En annen sak er at "Farman" i lokalmiljøet både ble uttalt og skrevet som ''Farmang'' (som i ''Lillestrøms historie'' av Harald Hals).

F 40 gikk også under navnet ''Horace Farman'', som sies å være en kombinasjon av "Henri" og "Maurice". Men det fører også tanken mot poeten Horace som deltok i krigen for Brutus ved oldtidsbyen Filippi (år 42 f.K.), men kastet skjoldet og kom seg unna.

Flyet - eller egentlig ''aeroplanet'' - som havarerte den 1. mai 1917, hadde registreringsnummer 19, dvs. Hærens fly nr. 19.  ''Aeroplanet'' på bildet til høgre har nummer 77, men hadde opprinnelig registreringsnummer 21.  Det var et fly av samme fabrikat og type som den havarerte maskinen: Henri Farman F40 LX.  Aeroplan nummer 21 hadde havarert den 24. mars 1917, og etter gjenoppbygging og ombygging fikk det registreringsnummer 77. Bildet er tatt av Hans Gustav Hanssen Aanrud, og sønnen Roald B. Aanrud har tatt vare på farens unike billedsamling. Flyet i bakgrunnen er en RAF BE-2e fra Royal Aircraft Factory, et toseters trenings- og speiderfly som Hærens flyvåpen mottok fra England høsten 1918.

I 1924 ble det etter initiativ fra flygerkolleger reist en bauta på Kjeller flyplass – med 8 navn – til minne om dem ”som døden plutselig hentet bort fra den livsgjerning de stod midt oppe i”.