Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{TOC right}} | {{TOC right}} | ||
'''[[Norrøn mytologi]]''' er et vanlig navn på den førkristne religionen i Norge, som gradvis ble erstatta av [[kristendom]]men i løpet av 900- og 1000-tallet. Det finnes også en moderne utgave av denne religionen, med etablerte trossamfunn. I denne artikkelen vil fokuset være på det opprinnelige trossystemet slik vi kjenner det fra ulike kilder, mens dagens religion omtales under [[ | '''[[Norrøn mytologi]]''' er et vanlig navn på den førkristne religionen i Norge, som gradvis ble erstatta av [[kristendom]]men i løpet av 900- og 1000-tallet. Det finnes også en moderne utgave av denne religionen, med etablerte trossamfunn. I denne artikkelen vil fokuset være på det opprinnelige trossystemet slik vi kjenner det fra ulike kilder, mens dagens religion omtales under [[åsatru]]. I dag finner vi navn fra mytologien brukt som vei- og eiendomsnavn en rekke steder i landet. Det er også mange personnavn som er henta fra mytologien som er vanlige den dag i dag; noen av dem har vært i bruk hele tida, mens andre har blitt trukket fram igjen i nyere tid. | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Våre kilder til religionen er først og fremst eddadiktninga, og spesielt [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]''. Dette betyr at beskrivelsen av trossystemet er skrevet ned lenge etter at det opphørte å være en levende tro. Det er dermed knytta usikkerhet til mye, og spesielt til de deler av religionen som har elementer som ligger nær kristendommen. En skapelsemyte der de to første menneskene heter Ask og Embla, og der skapelsen skjer forbløffende likt den bibelske skapelsen av Adam og Eva, vekker mistanke om assimilering av kristene elementer i beskrivelsene. I den moderne åsatrua har det ofte vært et fokus på å identifisere og luke ut slik påvirkning fra kristendommen. Samtidig må det nevnes at alle relgioner utvikler seg over tid og påvirkes av samfunnet de er en del av. Kristendommen har endra seg mye i løpet av de siste århundrene, og spesielt stor har utviklinga vært siden 1900-tallet – kvinnelige prester, synet på homofili og holdninga til andre religioner og [[økumenikk]] for å nevne noe. Vi kan altså ikke uten videre si at alle kristne elementer i Snorres beretning er fremmedelementer som er introdusert senere, for endringer kan ha skjedd i perioden der mytologien og «Kvitekrist» eksisterte side om side. | Våre kilder til religionen er først og fremst eddadiktninga, og spesielt [[Snorre Sturlasson]]s ''[[Heimskringla]]''. Dette betyr at beskrivelsen av trossystemet er skrevet ned lenge etter at det opphørte å være en levende tro. Det er dermed knytta usikkerhet til mye, og spesielt til de deler av religionen som har elementer som ligger nær kristendommen. En skapelsemyte der de to første menneskene heter Ask og Embla, og der skapelsen skjer forbløffende likt den bibelske skapelsen av Adam og Eva, vekker mistanke om assimilering av kristene elementer i beskrivelsene. I den moderne åsatrua har det ofte vært et fokus på å identifisere og luke ut slik påvirkning fra kristendommen. Samtidig må det nevnes at alle relgioner utvikler seg over tid og påvirkes av samfunnet de er en del av. Kristendommen har endra seg mye i løpet av de siste århundrene, og spesielt stor har utviklinga vært siden 1900-tallet – kvinnelige prester, synet på homofili og holdninga til andre religioner og [[økumenikk]] for å nevne noe. Vi kan altså ikke uten videre si at alle kristne elementer i Snorres beretning er fremmedelementer som er introdusert senere, for endringer kan ha skjedd i perioden der mytologien og «Kvitekrist» eksisterte side om side. | ||
Trolig | Trolig har trossystemet utvikla seg fra en en ren naturreligion, der man har tilbedt sola, månen, lynet, jorda, vannet, trær og planter. En naturlig utvikling fra slike religioner ser ut til å være at man utvikler personifikasjoner av de enkelte tingene. I Norge har dette trolig skjedd i bronsealderen, da man begynner å finne symboler i bergkunst og på gjenstander som tyder på at gudene hadde tatt form. | ||
==Gudene== | ==Gudene== | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
===Æsene=== | ===Æsene=== | ||
{{thumb|Loke stein Cumbria.jpg|Æsen Loke, bundet og bastet, framstilt på en stein fra anglo-saksisk tid som oppbevares i sognekirken i byen Kirkby Stephen i Cumbria i nord-England.|Stig Rune Pedersen (2022)}} | |||
Æsene var hovedguddommene. En mannlig guddom ble kalt en ås, mens en kvinnelig guddom var en åsynje - med flertallsformen æser som samlenavn. De sto over andre vesener som jotner, dverger og alver (se nedafor), og de styrte over menneskenes verden. Æsene bodde i Åsgård. De var udødelige, men skulle gå under i Ragnarok. | Æsene var hovedguddommene. En mannlig guddom ble kalt en ås, mens en kvinnelig guddom var en åsynje - med flertallsformen æser som samlenavn. De sto over andre vesener som jotner, dverger og alver (se nedafor), og de styrte over menneskenes verden. Æsene bodde i Åsgård. De var udødelige, men skulle gå under i Ragnarok. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
====Odin==== | ====Odin==== | ||
Odin var hovedguden i trossystemet, selv om han til tider kunne komme i skyggen av andre. Han var sønn av Bor og jotunkvinna Bestla, og bror til Vile og Ve. Han var gift med Frigg, og hadde med henne sønnene Balder, Hod og Hermod. Med Jord hadde han sønnen Tor, med | Odin var hovedguden i trossystemet, selv om han til tider kunne komme i skyggen av andre. Han var sønn av Bor og jotunkvinna Bestla, og bror til Vile og Ve. Han var gift med Frigg, og hadde med henne sønnene Balder, Hod og Hermod. Med Jord hadde han sønnen Tor, med Rind hadde han Vali og med Grid hadde han Vidar. Han hadde også sønnene Ty, Heimdall og Brage. Han var kjent som Allfader, Valfader ('de falnes far') og Håve ('den høye'). Han bodde i Valaskjalv, og hadde høysetet Lidskjalv og gildehallen Valhall. Dyrene som fulgte ham var ulvene Gere og Freke, ravenene Hugin og Munin og den åttefotede hesten Sleipne. Han bar spydet Gungne. Han hadde også gullringen Draupne, som det dryppa åtte like ringer av hver natt. Av næring tok han til seg bare vin. Odin hadde all verdens visdom, noe han fikk ved å drikke av Mimesbrønnen. For å få lov til dette pantsatte han det ene øyet sitt til jotnen Mime. Avbildninger av Odin er gjerne lette å kjenne igjen på at det er tydelig at et øye mangler. Han ble også omtalt som Den enøyde. | ||
Ved siden av å være en visdomsgud var han også en krigergud. Han sendte ut sine valkyrier for å velge ut de som falt i slag som skulle få komme til Valhall. Her fikk de delta på et gjestebud som aldri tok slutt. | Ved siden av å være en visdomsgud var han også en krigergud. Han sendte ut sine valkyrier for å velge ut de som falt i slag som skulle få komme til Valhall. Her fikk de delta på et gjestebud som aldri tok slutt. | ||
| Linje 224: | Linje 224: | ||
[[Kategori:Religion og livssyn]] | [[Kategori:Religion og livssyn]] | ||
[[ | [[Kategori:Norrøn tid]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||