Nulte kvartal i Gamlebyen

Nulte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Toldbodgaten i vest, Tøihusgaten i nord, Kirkegaten som forlenges inn på Tøihusplassen i øst og Laboratoriegaten i sør. I dag domineres kvartalet av Tøihuset, men før bybrannen i 1764 lå den gamle kommandantgården i dette kvartalet. I tillegg til Tøihuset ligger Bakeriet, det lille Münsterhuset og kommandanthagen i nulte kvartal..

Tidligere bebyggelse i nulte kvartal

Kvartalet skiller seg på flere måter fra Gamlebyens andre kvartaler siden det hovedsakelig fylles av en hage, kommandantens gamle frukthage. Denne ble trolig anlagt i forbindelse med festningens anleggelse i 1660-årene. Den gamle kommandantgården som lå i en vinkel mot Tøihusgaten og Kirkegaten, med front ut mot Kirkegaten, brant ned i 1764. Den hadde blitt oppført i 1695 som den første permanente bolig for festningens kommandant. Etter brannen sto bare kommandantens lysthus i hagen, det såkalte Münsterhuset tilbake, og er således et av byens eldste gjenværende bygninger.

De to store bygningene som idag ligger i kvartalet, Tøihuset og Bakeribygningen, ble begge oppført i etterkant av brannen. Militæretaten som eide grunnen benyttet brannen til å oppføre en stor magasinbygning i festningen som stor ferdig i 1775 etter et par års arbeid. I tillegg ble en ny bakeribygning oppført på restene av det gamle, som også gikk med i brannnen.

Kvartalets bygninger og hage

Tøihuset oppført 1773-1775

Portalen til Tøihuset sett fra Kirkegaten.

Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen.

Bakeribygningen fra 1774

Bakeribygningen eller Bakeriet i Gamlebyen ble opført etter bybrannen i 1764 på tomten etter det tidligere festningsbakeriet. Byggingen ble påbegynt i 1774, og foregikk samtidig med Tøihuset som sto ferdig i 1775. Bygningen hadde opprinnelig fire bakerovner mot nord, mens det søndre rommet var innredet til bryggeri.

Münsterhuset fra 1725

Münsterhuset på Fredrikstad festning ble oppført i 1725 som lysthus for kommandanten. Det er bygd i gul og rødbrun tegl. Huset ligger i kommandanthagen og lå opprinnelig rett syd for den gamle kommandantgårdens hovedfløy, med døråpningen inn mot hagen. Tvers over gaten, hvor Tøihusplassen ligger idag, var det et helt kvartal frem til bybrannen i 1764. Her lå blant annet byens skole og rådhus. Hele kvartalet, i likhet med kommandantgården og det aller meste av bybebyggelsen gikk med i brannen, men Münsterhuset overlevde. Det er derfor, med unntak av et par militære bygninger langs vollen, det eneste bygget i Gamlebyen som er fra før 1764.

Kommandanthagen

Kommandanthagen med Münsterhuset.

Kommandanthagen i Fredrikstad ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, «Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste.

Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til.

Kilder

• Dahle, Erik: Bevaringsplan for festningsbyen Fredrikstad, 1969
• Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bd. 1 og 2, Fredrikstad 1960/1964