Veiledere, Administratorer
173 791
redigeringer
korr.
(Bilder) |
(korr.) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|UBIT Mathiesen-116 01 1.jpg|Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.|[[Henrik Mathiesen]]}} | <onlyinclude>{{thumb|UBIT Mathiesen-116 01 1.jpg|Hopla og Nydalens fabrikker i 1904.|[[Henrik Mathiesen]]}} | ||
'''[[Nydalens Fabrikker]]''' (senere '''DFU avd. Åsen''') var en tekstilindustribedrift i [[Hopla]] i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] som var i drift fra [[1885]] til 1965. Sommeren 1884 var [[Martin Haabeth]] på reise i Trøndelag sammen med sin tilkommende svigerfar [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]]. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen [[Nydalen (Åsen)|Nydalen]] ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet [[Brødrene Haabeth]] i Stavanger, et firma som bl.a. representerte [[Aalgaards Uldvarefabrik]]. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i Trondheim. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.<ref>Erichsen 1947:117-120.</ref> | '''[[Nydalens Fabrikker]]''' (senere '''DFU avd. Åsen''') var en tekstilindustribedrift i [[Hopla]] i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] som var i drift fra [[1885]] til 1965. Sommeren 1884 var [[Martin Haabeth]] på reise i [[Trøndelag]] sammen med sin tilkommende svigerfar [[Ole Nielsen (1827-1915)|Ole Nielsen]]. Formålet med reisen var å finne et egnet sted for å etablere en ullvarefabrikk. Dette stedet fant de på eiendommen [[Nydalen (Åsen)|Nydalen]] ved Hoplafossen, hvor det var et større møllebruk. Sammen med to brødre var Martin Haabeth innehaver av firmaet [[Brødrene Haabeth]] i [[Stavanger]], et firma som bl.a. representerte [[Aalgaards Uldvarefabrik]]. Martin Haabeth hadde få år tidligere etablert en filial av firmaet i [[Trondheim]]. I august 1884 fikk Brødrene Haabeth skjøte på Nydalen.</onlyinclude><ref>Erichsen 1947:117-120.</ref> | ||
==Etablering og tidlige driftsår== | ==Etablering og tidlige driftsår== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.<ref>Erichsen 1947:124.</ref> Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. [[Einar Leschly Hansen Drejer Sundt|Einar Sundt]] skriver i en reiseskildring i ''[[Farmand]]'' i 1893: <blockquote>Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.<ref>Gjengitt i Erichsen 1947:127.</ref></blockquote> | På 1890-tallet var lønna for fabrikkpiker husrom, kost og 100 kroner i året. Voksne menn som hadde kost og losji fikk fire kroner uka i kontantlønn.<ref>Erichsen 1947:124.</ref> Mange av arbeiderne hadde full kost i fabrikkens felleshusholdning. [[Einar Leschly Hansen Drejer Sundt|Einar Sundt]] skriver i en reiseskildring i ''[[Farmand]]'' i 1893: <blockquote>Naar jeg nu tilføier, at Fabrikerne har eget Landhandleri, og jeg forefandt en Ordning af Arbeidsforholdene, som jeg ikke mindes at have hørt om ved nogen anden Fabrik, nemlig at saagodtsom alle Fabrikens Folk har fuld Kost og Logis hos eierne, vil man maatte indrømme, at baade Herr Martin Haabeth og hans Frue har nok at tage vare paa. - Fabrikerne gaar med 10 timers Arbeidstid fra Kl. 7 Morgen til Kl. 6 Aften og folkene faar «tre kraftige Maaltider.<ref>Gjengitt i Erichsen 1947:127.</ref></blockquote> | ||
På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 | På grunn av felleshusholdningen kjøpte bedriften de nærliggende gårdene Hopla (1888) og Hellem (1890). Kort tid senere bygde Haabeth bygde et stort fjøs i Hopla, og gårdene ble drevet under ett i flere år. I 1893 var det en besetning på 60–70 melkekyr og 50–60 gris.<ref>Erichsen 1947:127.</ref> I en sidebygning på gårdstunet i Hopla ble det etablert eget meieri.<gallery> | ||
Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (ÅMH 001-0128).jpg|Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent. | Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (ÅMH 001-0128).jpg|Arbeidsstokken foran fabrikkbygningen ca. 1890-91. Fotograf: Ukjent. | ||
Fil:Nydalens fabrikker (1890-tallet) (ÅMH 001-0395).jpg|Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent. | Fil:Nydalens fabrikker (1890-tallet) (ÅMH 001-0395).jpg|Det eldste spinneriet til høyre, arbeiderboliger til venstre. Foto ca. 1896. Fotograf: Ukjent. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
==Ansatte og organisering== | ==Ansatte og organisering== | ||
[[Fil: | [[Fil:Nydalens Fabrikker, Åsen (1915) (ÅMH 001-0394).jpg|miniatyr|Arbeidsstokken på Nydalens fabrikker, fotografert foran den nye fabrikkbygningen i 1915. Fotograf: [[Kristian Kjelland (1869–1951)|Chr. Kjelland]]. Kilde: [[Åsen Museum og Historielag]] (foto-ID 001-0394).]] | ||
De ansatte på DFU avd. Åsen var organisert i [[Åsen tekstilarbeiderforening]]. Foreningen ble stiftet 21. april 1917, med Otto Hellberg som første formann. Den tilhørte [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (avdeling 85), senere [[Norsk Tekstilarbeiderforbund]]. Tekstilarbeiderforeningen ble besluttet oppløst i 1965. Arkivet oppbevares hos [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].<ref>https://www.arkivportalen.no/entity/no-ARBARK_arkiv000000003847?ins=AAB Arkivportalen.</ref> | De ansatte på DFU avd. Åsen var organisert i [[Åsen tekstilarbeiderforening]]. Foreningen ble stiftet 21. april 1917, med Otto Hellberg som første formann. Den tilhørte [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] (avdeling 85), senere [[Norsk Tekstilarbeiderforbund]]. Tekstilarbeiderforeningen ble besluttet oppløst i 1965. Arkivet oppbevares hos [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].<ref>https://www.arkivportalen.no/entity/no-ARBARK_arkiv000000003847?ins=AAB Arkivportalen.</ref> | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
| 1917–1922 || Ola Ravndal | | 1917–1922 || Ola Ravndal | ||
|- | |- | ||
| 1922–1928 || Alf Bonde | | 1922–1928 || Alf Bonde <ref>{{Hbr-kjelde|pf01036615041027|Alf N. Bonde}}</ref> | ||
|- | |- | ||
| 1928–1931 || Hjalmar Olson | | 1928–1931 || Hjalmar Olson | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
| 1932–1935 || Olav W. Nilssen | | 1932–1935 || Olav W. Nilssen | ||
|- | |- | ||
| 1935–1965 || Kristoffer Aasland | | 1935–1965 || Kristoffer Aasland <ref>{{Hbr-kjelde|pf01036615050492|Kristoffer A. Aasland}}</ref> | ||
|} | |} | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 114: | Linje 114: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. | * Erichsen, Egil Werner: ''Aalgaards Uldvarefabrikker : A/S De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. : 1870-1945''. Oslo D.F.U., 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600001}}. | ||
* | * {{Åsen bygdebok 4}} | ||
* Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000. | * Weiseth, Einar: ''Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år''. Åsen Bygdeforum, 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110704095}}. | ||
[[Kategori:Åsen (Levanger)]] | [[Kategori:Åsen (Levanger)]] | ||
[[Kategori:Ullvarefabrikker]] | [[Kategori:Ullvarefabrikker]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1885]] | [[Kategori:Etableringer i 1885]] | ||
[[Kategori:Levanger kommune]] | [[Kategori:Levanger kommune]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1965]] | [[Kategori:Opphør i 1965]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||