Nygård fabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(La til mer om eksplosjonen i 1850 og bygningenes brukshistorikk.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nygård fabrikker.png|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1955}}
{{thumb|Nygård fabrikker.png|Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. [[Nygaard teglverk]] på den andre siden av [[Hovedbanen]].|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1955}}
'''[[Nygård fabrikker]]''' ble etablert ved [[Nygårdsfossen]] i [[Alnaelva]] omkring 1900. Adressen er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)|Arnljot Gellines vei 35]].  
'''[[Nygård fabrikker]]''' Nygård fabrikker var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i Alnaelva i perioden 1850–ca. 1915. Adressen i dag er [[Arnljot Gellines vei (Oslo)|Arnljot Gellines vei 35]]. De nåværende bygningene er oppført hhv. 1906 og 1947.  


Fabrikken er utelatt i ''Oslo byleksikons'' artikkel om veien, men nevnes kort i artikkelen om gården [[Nygård (Østre Aker)|Nygård]]. Det er gjengitt på kartet over Aker fra 1938.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/getfile.php/byarkivet%20%28BAR%29/Internett%20%28BAR%29/Bilder/Nordstrand_sogn_0001.jpg Byarkivet, Aker 1:10 000 blad 4]</ref>  
== Historie ==
Det første industriforetaket her, Nygaards kruttfabrikk, ble startet av Tollef Olsen og O. Hoxmark og var i full drift fra 20. juli 1850.<ref>Morgenbladet, 29. juli 1850.</ref> Bare en uke senere, den 27. juli, eksploderte fabrikken. Hele kruttproduksjonen var lagret i bygningen, og eksplosjonen kunne kjennes helt ned til byen.<ref>Correspondenten, 31. juli 1850; Morgenbladet 29. juli 1850.</ref> Bygningen ble tilintetgjort og ti mann omkom, hvorav to aldri ble funnet.<ref>Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, 31. juli 1850.</ref> Fabrikkdriften ble gjenopptatt samme år, og fortsatte til ca. 1853 da den ble ekspropriert av jernbanen, delvis pga. tomta og delvis pga. eksplosjonsfaren.<ref>Fjeld, Odd T. "Den glemte kruttfabrikk i Østre Aker". St. Hallvard nr. 3-4/2010, s. 62-73.</ref>


En eldre fabrikkbygning i teglstein fra 1850 i elveskråningen vest for Alnaelva huset en kruttmølle som eksploderte dette året.<ref name=nygard12>Nygård, s. 12</ref> På stedet ble en en ny fabrikk gjenoppbygget i 1850, som først var en kruttmølle som imidlertid snart ble lagt ned på grunn av eksplosjonsfaren i nærheten av traseen til [[Hovedbanen]] som gjorde dette risikabelt. Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted, i hvert fall fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe har sannsynligvis også huset en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.<ref name=nygard13>Nygård s. 13</ref> Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot [[Kristianiakrakket|krakket sommeren 1899]].<ref name=nygard15>Nygård s. 15</ref>
Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe huset også en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.<ref name="nygard13">Nygård s. 13</ref> Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot [[Kristianiakrakket|krakket sommeren 1899]].<ref name="nygard15">Nygård s. 15</ref>


Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned<ref>Nygård, s. 9</ref>, så også denne i 1905.
Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned<ref>Nygård, s. 9</ref>, så også denne i 1905.


Dagens fabrikkbygninger gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene, arkitekt for disse var [[Karl Høie]]. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.<ref name=nygard12 /> I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var [[Carl A. Aaman]].<ref name=RA>{{kulturminne|225971}}</ref> Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned i 1922. Bygningen er senere rehabilitert og brukes idag til kafe, verksteder og kontorer.<ref>Nygård, s. 17</ref>
Dagens fabrikkbygninger gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene, arkitekt for disse var [[Karl Høie]]. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.<ref name="nygard12">Nygård, s. 12</ref> I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var [[Carl A. Aaman]].<ref name=RA>{{kulturminne|225971}}</ref> Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned ca. 1915.


Fabrikkbygningen kan ses fra turveien i [[Svartdalsparken]], den nedre delen av [[Alnastien]] (D10).<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref> Den ble vernet 1. mars 2017 etter Plan- og bygningsloven.<ref name=RA />
== Bygningen ==
Norske Destillationsverker overtok bygningene i 1931, oppførte en ny bygning i betong nord på tomta i 1946–47, og drev lakkokeri her frem til ca. 1990. I perioden 1995–2018 var bygget hovedkontor i Norge for motorsykkelklubben Bandidos.
 
Teglsteinsbygningen fra 1906 ble vernet 1. mars 2017 etter Plan- og bygningsloven,<ref name="RA" /> og åpnet i 2021 med kafé, verksteder og kontorer.<ref>Nygård, s. 17</ref> Den kan ses fra turveien i [[Svartdalsparken]], den nedre delen av [[Alnastien]] (D10).<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 05:50

Fabrikkområdet på Nygård lå øst for tunet på gården. Nygaard teglverk på den andre siden av Hovedbanen.

Nygård fabrikker Nygård fabrikker var navnet på flere virksomheter ved Nygårdsfossen i Alnaelva i perioden 1850–ca. 1915. Adressen i dag er Arnljot Gellines vei 35. De nåværende bygningene er oppført hhv. 1906 og 1947.

Historie

Det første industriforetaket her, Nygaards kruttfabrikk, ble startet av Tollef Olsen og O. Hoxmark og var i full drift fra 20. juli 1850.[1] Bare en uke senere, den 27. juli, eksploderte fabrikken. Hele kruttproduksjonen var lagret i bygningen, og eksplosjonen kunne kjennes helt ned til byen.[2] Bygningen ble tilintetgjort og ti mann omkom, hvorav to aldri ble funnet.[3] Fabrikkdriften ble gjenopptatt samme år, og fortsatte til ca. 1853 da den ble ekspropriert av jernbanen, delvis pga. tomta og delvis pga. eksplosjonsfaren.[4]

Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og med en stor pipe huset også en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.[5] Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fram mot krakket sommeren 1899.[6]

Da etterspørselen ble sterkt redusert etter krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned[7], så også denne i 1905.

Dagens fabrikkbygninger gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene, arkitekt for disse var Karl Høie. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong, noe som var sjeldent på denne tiden.[8] I 1918 ble det innredet bolig i sagflishuset, arkitekt for denne ombyggingen var Carl A. Aaman.[9] Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned ca. 1915.

Bygningen

Norske Destillationsverker overtok bygningene i 1931, oppførte en ny bygning i betong nord på tomta i 1946–47, og drev lakkokeri her frem til ca. 1990. I perioden 1995–2018 var bygget hovedkontor i Norge for motorsykkelklubben Bandidos.

Teglsteinsbygningen fra 1906 ble vernet 1. mars 2017 etter Plan- og bygningsloven,[9] og åpnet i 2021 med kafé, verksteder og kontorer.[10] Den kan ses fra turveien i Svartdalsparken, den nedre delen av Alnastien (D10).[11]

Referanser

  1. ↑ Morgenbladet, 29. juli 1850.
  2. ↑ Correspondenten, 31. juli 1850; Morgenbladet 29. juli 1850.
  3. ↑ Adressetidende for Brevig, Stathelle, Langesund, 31. juli 1850.
  4. ↑ Fjeld, Odd T. "Den glemte kruttfabrikk i Østre Aker". St. Hallvard nr. 3-4/2010, s. 62-73.
  5. ↑ Nygård s. 13
  6. ↑ Nygård s. 15
  7. ↑ Nygård, s. 9
  8. ↑ Nygård, s. 12
  9. ↑ 9,0 9,1 Nygård fabrikker på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
  10. ↑ Nygård, s. 17
  11. ↑ Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding

Litteratur


Koordinater: 59.905196° N 10.801277° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nygård_fabrikker&oldid=1752843»